Hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg blir så redd når jeg leser mange innlegg her inne..om ei som f.eks våknet ett om natten med småtak i magen som ikke gjorde vondt.. Når hu kom på sykehuset viste det seg at det var morkaka som hadde løsna, en halvtime etterpå bare begynte hun og styrtblø så det ble akuttsnitt med en gang.. Jeg blir så redd noe sånt skal skje meg. Våkner jo ofte med ganske vondt i magen, men de sider det bare er muskler, så jeg orker ikke ringe føden for det engang..

 

Jeg trodde man fikk skikkelig smerter jeg hvis morkaka løsner?

Lillegutten i magen sparker noe helt vanvittig mye, magen danser og rister og jeg kjenner til tider MYE liv, noe som er veldig godt. MEN, det gjør veldig vondt når han svinger seg rundt der inne, spes på den siden morkaka ligger, derfor blir jeg så redd... Klarer jo nesten ikke å puste når han sparker borti morkaka, tenk om den løsner da?

 

Huff...dårlig start på dagen for meg i dag ser jeg, skulle ikke lest her inne akkurat i dag tror jeg!

 

hilsen ei i uke 35.

[sykkelpumpe]

Kjære deg!

 

Vi er nok skapt slik at skrekkscenarioer er det som fester seg hos oss! I de fleste tilfeller løsner jo ikke morkaka-før den skal ut- og tror nok ikke babyen klarer og sparke den løs.

 

Noen ganger blir nok fødslene mer dramatisk enn det man ser for seg og det ender med hastesnitt, vakum eller tang. Men i de aller fleste tilfeller går det jo bra! Jeg hadde en utrolig grei fødsel sist gang, og burde jo derfor være avslappet i forhold til det jeg skal gjennom om ca 8 uker, men jeg tror at alt kommer til og skje!

 

Hvis du er veldig bekymret, synes jeg ikke du skal gå med det alene. Ta en telefon til jordmor eller til føden. Det er en del av jobben deres og høre på oss. Og en del av" jobben" vår, er og være bekymret mor:)

 

Lykke til med villbassen i magen!

 

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Skjønner deg veldig godt! Det er noen som ikke tenker seg så mye om når de skriver her inne. De kunne jo i det minste tatt med en advarsel i topicen eller noe sånn som enkelte andre gjør. Så kan man velge å la være og lese... Må innrømme at når jeg leser kommentarer om folk som har mistet i uke 39 o.l så trykker jeg meg brennkvikt tilbake til debatt-lista. Sånt trenger jeg virkelig ikke å lese om nå. Er 38+3 i dag og har hatt nok vonde tanker pga sånne innlegg og kommentarer de siste ukene.

 

Men så er det nå engang sånn at det er så mye lettere å fortelle om de vonde opplevelsene enn de gode. Og folk har behov for å prate ut av seg tanker og vonde historier de sitter og grubler på selv. Tror at det ofte blir et skjevt bilde av virkeligheten her inne. Tenk bare på hvordan det var på 1. trimester. Skulle man tatt tallene derfra skulle man jo tro at 3/4 av alle gravide opplevde SA...

 

Vi får prøve å holde motet oppe, styre unna sånne innlegg/kommentarer og tenke gode tanker. Selvsagt skal man være obs, men man får prøve å holde seg på jorda også. Jeg og får sånne tak i magen innimellom, særlig om jeg er ute og går. Men det gir seg om jeg får satt meg ned litt, og snuppa sparker jo og romsterer som bare det. Så da får vi tro alt er bra

 

Lykke til, og håper du får en bedre dag etterhvert!!

Klem