Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2008 #1 Skrevet 8. oktober 2008 Magen min svir-det er for seint, ingen vei tilbake. Det er vanskeligt å holde alt inne, late som alt er bra. Smile og le på jobben-jeg klarer snart ikke mer. Hvorfor ble det sånn, hvordan ble det sånn? Jeg må være sterk, sånn har det alltid vært. Jeg er den sterke, jeg passer på, trøster og sier alt skal gå bra. Når skal jeg få bryte sammen? Når skal jeg få gråte alle de tårene som presser på? Ligge meg under dynen, mens noen stryker meg og være sterk for meg. Hver morgen sliter jeg meg ut av sengen, natten har gått i å drømme, vri seg. Jeg er trøtt, trøtt av å være meg. Trøtt av å reise på jobb og late som alt er bra. De spør meg noen ganger hvorfor jeg er så stille. Jeg lyver og ler det vekk. Magen min svir. Skulle ønske jeg ble syk, noe som gjorde at jeg kunne være hjemme. Hjemme uten at noen stiller spørsmål om det. Tårene presser på,magen min svir.Når skal noen redde meg?
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2008 #2 Skrevet 8. oktober 2008 Du er nok et "ja-menneske". Du er nødt til å lære deg å si nei. Du kjenner det nå... Hva som skjer når man prøver å være sterk for alle. Blir det en for ung belastning, knekker det sammen til slutt. Ta vare på deg selv nå. Lær deg å si nei, ta deg en pause fra å være deg-som tar vare på andre. Nok er nok, sant? Kjenner mange damer som er slik, og har møtt veggen til slutt. Ikke sunt spør du meg. Lytt til ditt indre, og gjør noe med det nå. Hvis ikke du sier litt nei, så vil du til slutt ikke være i stand til å si ja til noen ting. Det er lov å være trett, det er lov å være sliten. Bare si det. Du vil møte forståelse fremfor fordømmelse. Håper livet ditt går bedre om litt! Og du må bare tørre og være litt sårbar du også!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå