Flere som gruer seg til fødsel??

[fnat]

jeg har begynt å tenke mer å mer på det å holder på å bli gal!! har hatt en normal fødsel tidligere men klarer likevel ikke å slutte å tenke på alt som KAN skje..

[Gjest]

Jeg har også begynt å bekymre meg litt for fødselen :-S hadde en flott fødsel sist, men denne gangen har jeg jo en liten en hjemme som trenger meg og om noe skulle skje med meg eller lillesøsteren under fødselen så vil det jo gå utover hun vi henne

 

Gruer meg også litt til å ha så himla vondt igjen hehe

[pia+Dittoღ Har født :D]

Har gruet meg til fødsele hele tiden. Har også vært på samtaler pga fødselsangst. Er førstegangsfødende jeg da. Jeg gruer meg fortsatt, men gleder meg til å få det overstått... Den gaven som venter meg er verdt det uansett.

 

Håper alt går bra med dere, og at dere likevel får en normal og fin fødselsopplevelse.

Klem

[fnat]

hvordan er det å få samtaler i forbindelse med dette? hva sier de? å føler du det hjelper? hva er du mest redd for?

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg har også vært på samtale med jordmor på sykehuset fordi jeg hadde en traumatisk fødsel med et barn som måtte ha behandling på intensiv etterpå. Vi har snakket litt om hvordan jeg opplevde fødselen, det som skjedde etterpå osv. Vi ahr også lagt opp en plan for denne fødselen. Jeg føler meg veldig trygg på at det vil gå mye bedre denne gangen og nå begynner jeg faktisk å glede meg!

[Lillemy2004]

Hei slenger meg på denne jeg. gruer meg sinsykt til fødsel, da jeg hadde en lang og komplisert fødsel sist. 43 timer som endte i akutt keisersnitt. går til samtaler på Sykehuset og dette hjelper litt. har også et barn i magen de sier blir stort og da kan jeg ikke føde normalt, derfor må jeg muligens ta keisersnitt igjen, noe jeg hadde håper og slippe.

Snakk med legen/jordmor om dine tanker og få de til og kontakte Føden for samtalen der. det har hjulpet meg med min fødselsangst.

Klems

[Anonym bruker]

Ja jeg gruer meg masse!!

[Gjest]

Ja, gruer meg myyye. Det er nok derfor det føles som om dagene raser avgårde. Er ikke klar til å føde i det hele tatt Men ut MÅ han jo, jeg prøver å tenke mye på tiden etter fødselen og ikke så mye på selve fødselen. Må si at jeg ikke synes jeg har fått god oppfølging i helsevesenet for min fødselsangst, føler jeg har gode grunner for å ha det, men har ikke følt at jeg har blitt tatt på alvor av hverken lege på føden eller min jordmor.

[babelin]

Hei:o) Her sitter jeg, 2 dager på overtid og lei som aldri før. For 2-3 uker siden grudde jeg meg fryktelig til fødselen. Fikk ikke sove og gjorde ikke annet enn å tenke på hvor forferdelig vondt og skummelt det hele må være (er førstegangs...). Samboer begynte også å grue seg pga. dette og det hele føltes pyton.

 

Nå, derimot, og den siste uken har jeg derimot klart å endre synet på dette. Tror det er fordi jeg er så lei av denne ventingen, at det overskygger gruingen. Ja, det er skummelt, men her får man bare ta en rie av gangen, og tenke at det var en rie nærmere det å bli ferdig:o) Dessuten får vi jo god hjelp og oppfølging underveis, tenker jeg, og vi skal klare å komme oss gjennom dette. Jo flinkere vi er å ta imot gode råd fra jordmødrene, jo bedre tror jeg dette skal gå. Men, som sagt, har ikke vært gjennom dette før...

 

Men føler meg i alle fall mye roligere nå rundt termindatoen pga. at jeg er lei, enn det jeg gjorde for 2-3 uker siden. Har også vært på svangerskapskurs og omvisning på sykehuset, og tror det har vært med på å roe nervene litt... Håper du opplever det samme:o)

[Ecco]

Jeg har gruet meg veldig, sånn at jeg faktisk har begynt å hyperventilerer et par ganger (følte meg skikkelig teit, ser på meg selv som en rolig og avballansert person).

 

Er gravid med nr. to, og overlevde forrige fødsel greit (tross bange anelser). Vi møtte noen hindringer på veien, men det er vel heller vanlig. Velsa mi ble veldig syk etter fødselen, det kan være noe av grunnen til at jeg har vært så redd.

 

Jeg skriver "vært så redd" forsi jeg føler meg mye bedre nå. Har 5 dager til termin, vet jo at det ikke er noen vei utenom. Var på samtale på sykehuset or litt siden, det hjalp meg også. Jeg var på forhånd redd jeg ikke skulle få Jeg ville ta opp de tankene som plagde meg etter forrige fødsel, og det greide jeg (veldig godt å ha med kjæresten min).

 

Jordmoren var veldig imøtekommende. Jeg fikk svar på alt jeg lurte på ang. spesielle hensyn som må tas, hvilke smertelindringer de hadde "å tilby" (jeg er nemlig veldig redd smerten). Jeg følte også hennes medfølese, det var deilig.

På ett eller annet vis har altså dette hjulpet meg.

 

I tillegg til dette tenker jeg stadig på det jeg vet holdt meg oppe gjennom forrige fødsel. Kvinner er skapt slik at de kan føde alene i skogen (altså kan jeg med litt god hjelp) og mantraet jeg gjenntok for meg selv gjennom fødselen "jeg klarer en rie til!".

 

Lykke til alle sammen, også jeg da, trenger nok det.

Føler meg som den pysa, men allikevel litt tøffere enn for noen uker siden.

 

[AO3]

Jeg gruer meg... Det går litt opp og ned, stort sett klarer jeg å være positiv og tenke at det MÅ bare gå bra, på den ene eller den andre måten. Får vel bare se hva som skjer... Jeg gruer meg mest til å miste all kontroll + jeg er redd for at noe skal gå fryktelig galt. Det siste er det verste ,og det kan jeg ikke ha noen innflytelse på uansett. Jeg må vel bare stole på kroppen, og stole på at de som jobber på fødeavdelingen vet hva de gjør.

 

Jeg nevnte det med at jeg var redd for at barnet skulle dø under fødselen for en venninne som fødte for et par måneder siden... Hun sa at det nyttet ikke å tenke slik, for så snart barnet er født, er man redd for at det skal dø i krybbedød... Så blir det litt eldre, og man blir redd for at det skal bli påkjørt av en bil... Osv osv. Det har hun helt rett i, og det hjalp meg!

[AO3]

Ecco: "Jeg klarer en rie til" - den var fin! Skal prøve å ta med meg den inn i fødselen, jeg også.

[Ecco]

Herlighet så mange skrivefeil. Bær over med meg, er gravid:-)

Velsa mi bli ikke syk, men vesla ble det... Osv...

[toa med 2 jenter og spire:)]

tenkte også på det sist,men alt gikk kjempebra og jenta mi ble storesøster til ei velskapt jente.men det gikk over de tankene når jeg var oppi fødselen ogdet gjør detnok fordere også.har nok med alt annet.

prøv heller og slap av.denneganga gleder jeg meg bare igjen og de tankene har ikke kommet opp denneganga,men drømte tidligerei svangerskapet atjeg fikk en gutt og jeg døde rett etter.grusom drøm og håper det bare blir meddet ja.litt redd for å miste mye blod denne gangen også,så det var vist derfor jeg døde for at de ikke greide stoppe blødningene:)men det går bra og de tankene forsvinner når du er oppi det.

[Gjest]

skriver meg på her jeg også. fikk kjempeproblemer med bekkenet under og etter forrige fødsel, så jeg gruer meg til denne, for oddsen for at det samme skjer igjen er visst ganske stor. prøvde å snakke med jordmor om dette, men hun var ikke åpen for det i det hele tatt. hun prøvde bare å bagatellisere det vekk.

[Lyst på nr3♥]

slenger meg på elegant her jeg også!... Selv om min første fødsel var helt suuuuper!! Fra ri'ene startet til gutten var ut så tok d bare rett under 7 timer, med kun 15 min pressing på slutten!! )))

Og jeg gledet med sånn jeg til jeg skulle føde den gangen, som er for 1 1/2 år siden...

 

MEN gleder meg ikke sånn til denne gangen... hvorfor?? JO fordi vi er superredde for hva som kan gå galt... vi fikk en tøff start forrige gang, vår lille ble født med alvorlig hjertefeil, noe som ble oppdaget bare noen timer etter fødsel så lykkerusen ble raskt byttet ut i fortvilelse/sjokk for å si d mildt..... og vi fikk jo ikke den starten vi skulle ha.....! Endte med et litt lengre oppholdt på Riks'n med hjerteoperasjon på vår lille, noe han klarte supert!! Og han er idag like aktiv og "frisk" som en annen unge

 

Vet at odds'n for at noe slikt skal skje igjen er veeeeeeeeldig minimal, men likevel... disse tankene og opplevelsene sitter ganske godt fast i bakhodet vårt alts..!! Alle sier til oss at DETTE GÅR BRA og vi har jo blitt fulgt opp med flere ul og spesial-ul denne runden og de sier jo at alt er bare flott med lillegutt i magen nå, og alt ser ut som d skal!!

Men likevel så sitter vi igjen med en følelse av at vi ikke får til å slappe av og tro på d før denne lillegutt er ute og vi virkelig SER OG VET at ALT ER bra med han!!!

 

Dagene mine er opp og ned, enkelte dager er jeg "tøff i trynet" og tenker, ja dette er ikke noe problem, klarer jo å fø uten problemer.... neste dag er " HJELP, JEG VIL IKKE FØ NORMALT, MÅ HA KEISERSNITT"!!!....

Er veldig ( LES: VEEEELDIG!!) tankefull pga dette og er redd for at jeg midt oppi fødselen skal freeeeeke heeeelt ut og få panikk av en eller annen grunn......

Og vi har lokalsykehus UTEN barneavdeling etc, så tenker også mye på om kanskje jeg skal føde i Trondheim der de har d de trenger av hjeld hvis HVIS noe skulle skje underveis....

 

ÅÅÅhhh blir nesten litt smågal av alle tankene som flyter rundt.... !!!

Men vet at innerst inne ØNSKER jeg å føde (vaginalt) på lokalsykehuset vårt, d er sååå koselig der og de er sååå greie og snille og omtenksomme, og avdelingen er så hjemmekoselig!!!

 

Har tatt en prat med jordmora mi om dette og hun er veldig forståelsesfull, takk og lov... hun kjenner meg fra forrige gang og vet hva vi gikk igjennom med nr1 ...

 

Skal ordne med samtale med fødeavdelingen på sykehuset slik at jeg får snakket med noen der oppe også og fortelle mine tanker og sånn...

 

Håper at jeg blir så lei og sliten på slutten at jeg bare ØNSKER AV HELE MEG Å FÅ BEGYNNE MED FØDSELEN!! hehe...

 

[TeBax]

Jeg gruer meg enormt etter at mamma fortellte meg i går hvordan fødeselen var med snuppa for 1,5år si. Fra riene starta til snuppa var ute tog det ca 8 timer. så det var jo en helt grei fødsel...

 

Mamma fortelte meg at først stoppet fødselen opp en time, så når jeg holdt på å presse, forsvant hjertelyden til snuppa, også fant de ut at hun satt fast. Så kom der en lege inn å så på meg, så da måtte det klippes. De prøvde og vakum men det gikk jo rett vest. To jordmødre sto å trykket meg på magen mens legen prøvde å få ut snuppa. Hun kom ut til slutt, helt frisk Alt skjedde vel så fort, så det er vel derfor jeg har fått panikk nå, og jeg har bare 3 dager til termin...hjelp!

 

Jeg husker ingenting av det, bare at vakumslangen føk til pokker i vold å noen smådetaljer innimellom. Ikke hadde jeg smertestillende, heller, så rart jeg ikke husker noe... men men...