Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #1 Skrevet 8. oktober 2008 nedtelling. For idag hadde jeg termin og merker at nå som jeg skal begynne å telle -1, -2, -3.....så føles alt så mye tyngre. Dagen i dag har vært sinnsykt lang og kjedelig - jeg er nesten litt lei meg. Har liksom sett på dagen i dag som en slags målstrek som nå bare blir forskjøvet litt foran meg for hver dag som går....skjer det i morgen, og hva sier jeg i morgen? jo, skjer det i morgen.. merker at tålmodigheten min har blitt satt på prøve idag og at jeg går rundt og sukker Bare jeg som føler meg som et furtent barn eller er det flere der ute? ;o)
my71 Skrevet 9. oktober 2008 #2 Skrevet 9. oktober 2008 Hei Julie fødeklar. Jeg er i uke 33 og har fortsatt en stund igjen, men jeg kjenner meg godt igjen i hovrdan jeg hadde det med nr 1. Jeg trodde jeg hadde forbredt meg på å gå over tiden, slik en del 1.gangsfødere gjør...men likevel kom det en tomhetsfølelse når det ikke termindatoen kom. Jeg husker jeg også var nesten litt leie meg...skuffet....denne dagen hadde jeg jo telt ned til i 9 mnd. Det er ikke rart man blir litt skuffet. Og det er lov :-) Det var en trøst at uansett har du ikke mer enn max 14 dgr igjen (litt avhengig av sykehus), og at nærmere enn dette har du aldri vært fødselen. Nå er det like før. Det er ikke mange dager igjen. Prøv om det går an å nyte de siste dagene der barnet er 100%tilfredstilt med mat, søvn og varme uten at du "gjør noe" (vel, det er egentlig en sterk overdrivelse....for visst jobber kroppen som bare det). Kanksje kan du lese om amming? Det kom i allefall som sjokk på meg med alle problemene jeg møtte der. Og ikke minst nyte en film med kjæresten din eller lignende, som kan bli lenge til neste gang. Lykke til. Nå er det rett før!
LilleMalin♀♂♂ Skrevet 9. oktober 2008 #3 Skrevet 9. oktober 2008 Hei! Jeg forstår deg veldig godt! Det er vel bare 6 % av barna som kommer på termindatoen tror jeg og jeg gikk 2 uker over sistgang. Da ringte mamma og "alle andre" hver dag og spurte om jeg ikke skulle føde snart. Hjelpeseg, jeg trodde jeg skulle bli sprø! Prøv å hvil deg så ofte du kan, gå en tur, spis litt og skravle med venninder i telefonen. Dette er ting du ikke får tid til på en stund snart!
bønni Skrevet 9. oktober 2008 #4 Skrevet 9. oktober 2008 Klart det er leeeenge å vente! Jeg har 1 uke og 1 dag til termindato ennå, men prøver å belage meg på at hele oktober er like sannsynlig... De siste dagene har jeg i det minste begynt å få overskuddet litt tilbake, det er godt - da faller kanskje ikke den siste tiden like lang. Vi får holde ut - vips skjer det noe, jeg er kjempespent såklart!! Er litt nervøs for hvordan det hele starter, lurer på hvordan jeg reagerer når jeg skjønner at fødsel og unge skal bli virkelighet?! :-D Lykke til med dagene fremover juliefødeklar! Tror du er like gammel som meg (hadde du ikke 73 i nicket ditt før?) - og førstegangs eller? Det er jeg, så aner liksom ikke hva jeg venter på.
Gjest Skrevet 9. oktober 2008 #5 Skrevet 9. oktober 2008 Hei jenter Tusen takk for oppmuntringene, dere er så gode å ha. Etter en god natts søvn i natt har jeg fått ett nytt fokus, måtte finne noe positivt å tenke på, så nå har jeg en slags nedtelling til den 22. som da er to uker over termindatoen - for da er jeg iallefall snart ferdig. Samt at vi får fullmåne natt til 15. oktober, og jeg har litt troen på slikt også - så det gjelder bare å finne positive ting å fokusere på. Men gårsdagen ble liksom litt tom og deprimerende når man har telt ned fra 268 og står igjen på 0 og det fortsatt ikke skjer noe..... rart hvordan det har en innvirkning på psyken. Men idag skinner sola og vi skal ut en liten tur, lufte hode og finne frem smilet igjen........ Jo stemmer det bønni, jeg hadde 73 før jeg ble *fødeklar* og er fortsatt 73 modell ;o) og førstegangs....så jeg aner ikke hva jeg går til. Ha en super dag jenter og lykke til alle sammen c",)
Gjest Skrevet 10. oktober 2008 #6 Skrevet 10. oktober 2008 I dag har jeg en sånn dag...-3 og ikke et lite hint om fødsel en gang! Er det andre som også blir skuffet når de våkner opp til enda en dag uten at noe skjer? Hva skal man gjøre da for å få tida til å gå? Det er så vanskelig å hente energi når man liksom er litt punktert. Vet jo at det ikke kan være lenge igjen uansett, men det er ikke gøy likevel! Og jeg blir bekymret for at baby blir kjempestor, får for lite næring osv. Kan vi muntre hverandre opp litt her:-)?
Gjest Skrevet 10. oktober 2008 #7 Skrevet 10. oktober 2008 Hei Celo Jeg måtte rette fokus over på noe annet, så siden det er fullmåne til onsdagen, så er det mitt neste del-mål ;o) og "termindato" som jeg klamrer meg til....har det ikke skjedd noe til da, så forskyver jeg det til 22. okt som da er siste dagen i uke 42 for meg - og etter det er jeg på overtid, så da må jeg nok settes igang. Jeg har også prøvd å gjøre koselige ting sammen med mannen min, for det nytter ikke å tenke. Jeg blir så sliten av det. Det er verst om kveldene, for da er babyen så sinnsykt tung og både ribbeina og magesåret verker maksimalt. Da er det vanskelig å holde tilbake tårene, men det er kort tid igjen - hun blir ikke der inne for ever, heldigvis. Finn på hyggelige ting med de du er glad i, lag deg små del-mål og prøv og finn positiv energi...... håper det hjelper deg. Klem
bønni Skrevet 10. oktober 2008 #8 Skrevet 10. oktober 2008 Hva gjør dere om dagene da overtidsjenter? Er det noe overskudd i dere, eller er dere som meg og tilbringer utrolig mye tid på sofaen? Hvis jeg er i for mye aktivitet om dagen så får jeg bare så innmari vondt i bekken og rygg og hofter om kvelden og natta, så da blir det eeeenda mindre søvn enn ellers. Fullmånen var en fin ting å sikte mot - jeg har jo fortsatt termindato i sikte jeg da, men har vært så energiløs og lei så lenge at jeg godt kan føde snart for min del Lurt å kose seg med kjæresten om kvelden! Lage litt god mat - gå små turer, kino og fredelige sysler. Ikke tiden for utagerende festing nei, hehe.
Gjest Skrevet 10. oktober 2008 #9 Skrevet 10. oktober 2008 her blir det mye sofa - lenge siden jeg klarte å gå turer, gå på kino, ut i butikker og slikt - så jeg gleder meg til å få født, slik at jeg kan bevege meg igjen. Mannen min og jeg har laget masse god mat, vi vasker og ordner i huset og slike ting. Spiller litt buzz og ser filmer, CSI, numbers og andre serier ;o) ellers sover jeg så mye som mulig. Bekkenet har kranglet lenge, samt at halebeinet er vondt, jeg går med brukket brystbein og magesår (renner godt i såret om natta når jeg ligger på siden, så jeg er ofte oppe), så jeg er rimelig energiløs og sliten - men ved godt mot igjen. Termindagen var tung, men nå går det greit igjen. Ja jeg satser på fødsel før eller ved fullmåne, må lage meg noen del-mål.
bønni Skrevet 10. oktober 2008 #10 Skrevet 10. oktober 2008 Auau, det hørtes ikke mye godt ut å være deg akkurat nå! Stakkars, så ødelagt, og ekstra tung i tillegg.... da har du all min sympati!! For jeg skjønner nemlig ikke hvordan jeg skulle holdt ut mer ubehag enn det jeg føler jeg har selv, og det er tross alt ganske moderat :-/ Men det går ubønnhørlig mot slutten uansett :-) Jeg ser meg gjennom sesonger av the wire jeg Blir litt skrudd av så mye film, men det er en god ting å bli skrudd av. Tenker jeg skal sette på en ny episode nå....
Anonym bruker Skrevet 11. oktober 2008 #11 Skrevet 11. oktober 2008 Det er vel nettopp derfor det fokuseres på i ALLE svangerskapsbøker at man ikke skal tenke så mye på termindatoen. Man kan lett måtte gå to uker over. Best å være innstilt på det først som sist. Og når du har ventet så lenge så klarer du nok 2 uker til.
Anonym bruker Skrevet 11. oktober 2008 #12 Skrevet 11. oktober 2008 Hei alle førstegangsfødende på overtid ! Skjønner godt at dere blir leie og frustrerte. Men, det er helt greit, for da er dere virkelig klare for å bli ferdige med fødselen. Hvis de siste mnd hadde vært lette og fine, hadde man kanskje ikke klart å mobilisere all motivasjonen og kreftene som fødselen krever. Har født to ganger, og begge gangene var jeg så lei på slutten, at når det først startet så var jeg mentalt klar for det som ventet. Det er tungt og vondt å føde, så det beste man kan gjøre er å samle krefter mens man venter. Jeg har 7 uker igjen til termin. Er absolutt ikke klar ennå, og har ikke begynt å bli lei. Synes av og til at det er rart lese om alle her inne som prøver alt mulig for å sette igang fødselen, selv før terminen! Slapp av, babyen kommer når tiden er moden, og den har det ( i de fleste tilfeller) aller best inne i magen. Det siste var egentlig ikke myntet på deg Julie fødeklar. Det høres ut som om du gjør det beste ut av den siste tiden, og koser deg skikkelig Jeg holder på med å ordne litt klær og utstyr. Så skal jeg lage adventskalendere til storguttene mine, og kanskje blir det 7 sorter i kakeboksene denne jula?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå