Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2008 #1 Skrevet 8. oktober 2008 jeg klarer det rett og slett ikke mer. ingenting stemmer lengre. jeg tenker, tenker, tenker, tenker. jeg ser barna som står der helt uskyldige som fortjener en far i livet sitt. jeg ser en far som har driti så til de grader på draget at han ikke fortjener betegnelsen mann lengre. men han er likevel en far. jeg ser meg selv stå der som et intetkjønn, som en person uten mål og mening. jeg gnager hull i meg selv, og aner ikke hvordan jeg skal stoppe. jeg klarer ikke mer.
birrisj05.02.09 Skrevet 8. oktober 2008 #2 Skrevet 8. oktober 2008 Kom deg bort ei helg og få klarna tankene dine! Uten unger! Så du kan tenke på BARE deg selv og dine egne behov..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå