Prøve depresjon???

[*Mo9cA*]

Hei jenter.

 

Er kanskje litt flaut dette her, men er det andre som er så sliten å "lei" av prøvingen av de har blitt deprimerte? :-//

Jeg har det helt for jævlig om dagen og klarer for alt i verden ikke å ta meg sammen. Gråter hele dagen og syns alt e bare dritt!!!! Klistrer på meg ett smil når noen er i nærheten, men jeg sliter skikkelig.

Er det vanlig å bli sånn når man prøver å bli gravid? Er bare i 10pp nå så er jo ikke såååååå lenge jeg har prøvd da, men har så mange venninner som har blitt uplanlagt gravide den siste tiden og de bruker meg som hobbypsykolog for å finne ut om de skal ta abort eller ikke. Dette gjør de faktisk enda de vet at jeg er prøver og har prøvd en stund.

Skulle virkelig ønske sambo klarte å forstå hvordan dette er så jeg ikke trengte å skjule dette for han. men han er jo mann og tar det hele med knusende ro:-((

 

Er det noen som har noen gode råd til meg for at hverdagen skal gå litt lettere? Har prøvd å ikke tenke så mye på dette og det tror jeg heller ikke at jeg gjør, men merker det liksom på kroppen at jeg er prøver allikevell:-S

 

Fortvilet klem fra

 

 

[Gjest nanny carrie]

Hei! Ikke vær flau da, det er jo ikke noe rart!!

 

Man blir jo sliten, også syns jeg det virker som at for hvert pp man kommer inn i, jo flere blir uplanlagt gravid. Det kjennes urettferdig altså.

 

10pp er jo også en liten stund så jeg skjønner deg godt. Jeg er litt lei meg fordi jeg har PCOS og det jgør prøvingen vanskelig, er litt vanskelig å holde motet oppe når folk i 1pp sier "ENDELIG gravid etter 1pp" etc - da tenker jeg litt sånn.. "endelig?".. Tror bare folk ikke har så mye fintfølelse på dette, husker jo det selv fra da jeg var gravid, syntes folk søt fælt om at de ikke klarte det. Nå skjønner jeg det jo..

Jeg ville sagt til venninnene mine at du ikke ønsker å være en hobbypsykolog på dette fordi prøvingen tærer litt på deg. Ville også sagt dette til mannen min om jeg var deg :-)

 

Klem! (Og denne pp'en sittern vettu ;_)

[MammatilKaFe]

Hei du!!!

Nei, dette er ikke flaut i det hele tatt. Jeg blir mer og mer deppa jo mer vi prøver og det ikke går. Mistet telling på pp hos oss je...alt er bare så innmari trist og leit og min stakkars samboer må trøste meg og ta i mot masse dritt fra meg for tida. Jeg er veldig glad på alle mine venninners vegne at de blir gravide, men jeg blir så forbannet hver gang de klager på at de er kvalme eller noe. Akkurat nå er det så fjern tanke at det noen gang skal bli meg som skal være gravid...og det er kjempe vondt å tenke på. Jeg er utredet på alle måter og de finner ingenting galt med meg...og samboeren min er også frisk og han har to barn fra tidligere ekteskap.... Grrrrrrr jeg er litt sint også innerst inne......

Men nå må det snart være meg og deg som kan skrive at vi får to strekere vel????

[Snabeltann]

Hei, jeg blir deppa fra to dager etter eggløsning til mensen er overstått hver måned.. gråter og tar på vei for alt. det kalles jo pms, men gud bedre å mye verre den har blitt etter at jeg begynte å prøve. blir nærmest ikke i stand til å jobbe. kjenner på alle symptomer og finner bare symptomer på mensen hver gang.. deprimerende.. så du er ikek alene..

[*Mo9cA*]

Så "bra" at det er flere da:-(( Håper vi slipper dette mer så vi slipper "ferie" på psykatrisk avd hele gjengen, hehe;P Det må vel snart være vår tur nå vel???

Ja, denne pp`n skal spira sitte hos oss alle sammen!!!! :-))

 

Oppmuntrende klem fra

[Icerus]

Må dessverre melde meg inn i gjengen jeg og. Er på 10 pp denne mnd. Og har IKM om ca to uker. Har hatt mine "ups- and- downs", men det hjelper faktisk på å fortelle til sambo. Han har blitt mer forståelig ovenfor mitt humør og støtter meg selv på mine "vanskelige" dager.

 

Han forstår at det er vanskelig å vente mnd etter mnd med innbilte symptomer og store forhåpninger for så å bli skuffet gang på gang. Vi har bestemt oss for at når det har gått nøyaktig 1 år så skal vi be om henvisning til utredning dersom det ikke klaffer. Og det er han helt klar på at han gjør det som trengs for å få en spire i magen.

 

Har til og med prakket på ham med vitaminer mineraler og te av alle mulige slag, og han har tatt i mot uten å mukke. Men det var først etter at jeg utrykte hvordan jeg har hatt det i løpet av denne prosessen at han forstod hvor viktig det er for meg å ikke la en stein være urørt. Hvis dere forstår meg rett;)

 

Uansett, dersom du ikke snakker ut om hvordan du har det så blir det bare verre. Om det så er her du får utslipp for følelsene din så er det viktig at du ikke brenner inne med det. Det gjør bare hele prosessen verre etter min erfaring:)

 

Klem

[Prøvigjen]

Vil bare si til alle dere som prøver og prøver..Ikke vent så altfor lenge før dere får hjelp...Vi prøvde og prøvde i 5-6 år, og var altfor naive og optimistiske før vi endelig tok til vett å gjøre ivf-forsøk. Nå har vi ei jente..etter 7 år! skal nå prøve å få søsken, og det med naturmetoden da jeg er blitt operert og alt skal være klart. har el nå, og vi prøver for harde livet om dagen, hehe=)

[kokkos]

Så "godt" å høre at flere har det som meg. Jeg fikk mensen i går etter å ha gått fire/fem dager over. Pleier alltid å få mensen når jeg skal, så jeg hadde jo skrudd opp forventningene.Men venninna mi som har ganske lik syklus testet positivt for to dager siden. Ble veldig glad på hennes vegne, men desto mer deppa i forhold til min egen situasjon.. Nå er alle mine prøvende venninner blitt gravide. Det som gjør det ekstra vanskelig for meg er at samboern har fått påvist årebrokk, så nå venter vi på henvisning til sykehuset så han får testa sæd-kvaliteten. Mistenker med andre ord at den er ganske dårlig:0(

Men, nå har jeg bestillt masse el-tester og graviditets-tester, så jeg er klar for en ny pp. Det blir min 9.pp.

[kokkos]

Glemte å si at jeg synes det er vanskelig å snakke med samboern om at dette er tungt for meg. Er jo redd for at han føler det er hans "feil" siden han er overbevist om at han har dårlige svømmere...

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Dette var en "god" tråd. Kjenner meg så igjen. Er bare i 3. pp, men har mistet to ganger, så det kjennes ut som vi har prøvd så lenge. Eller, vi har jo det...men etter siste ma så er vi nå inne i 3. pp. All denne ventingen er uutholdelig. Skal si det slår ut på humøret ja!!!!!!! Stakkars samboer. Krysser alt som kan krysses for at vi blir gravide snart hele gjengen! Lykke til alle sammen.

[Mor til 2 snart 3❤️]

Hei jentert:)

Jeg også har blitt ganske nedsemt når det kommer til dette med prøving. Hver gang jeg har testet har jeg i forkant mannet meg opp til å få en negativ test..men allikevel føles det så vondt:( Jeg har vel alltid vært litt ekstra følsom rundt mens tidene, men nå er det liksom blitt så mye sterkere.. Det skal ingenting før jeg gråter intenst. Alt føles så forferdelig urettferdig. Tenker mange ganger at jeg skal ta meg sammen, men det er vanvittig vanskelig. Jeg har snakket med samboeren min om det og han er veldig forståelsesfull. Han syns det er minst like frustrerende hver gang vi får negativ test... han er virkelig klar for å bli pappa. Så nå tar han en hel haug med vitaminer og er inneforstått med at han snart skal til pers for å sjekke svømmerne.

Jeg vil også gi deg det tipset om å være åpen med din samboer.. det er jo deres greie dette her. Jeg har ikke fortalt det til mer en ei venninne, og jeg syns det er bedre å snakke med min kjære om dette. For det er på en måte ingen andre som forstår det som vi.

 

Håper at det snart skjer noe som kan snu dette humøret i en høyere retning:)

 

Lykke til alle sammen

 

[tuppa prøvd lenge]

vil melde meg inn her jeg også...

klarer ikke å tenke på noe annet for tiden. jeg var veldig flink nå i sommer og ikke tenkte SÅ mye på det men nå er det kommet for fullt igjen.

føler meg ekstra ille når jeg nærmer meg slutten av syklusen og går egentlig rundt og er bare sur og gretten og lei meg.

det er stygt å si det men jeg klarer ikke å glede meg på andres vegne jeg. syns det er fint at de har fått det til men jeg trenger vel ikke å være sprudlene på deres vegne av den grunn?

jeg begynte å prøve i mars så jeg ikke prøvd så lenge jeg heller akkurat men det som er det jævligste er at jeg aldri veit når jeg har el og veit aldri når jeg får mensen.

jeg aner ikke hvilken pp jeg er i en gang for jeg har hatt sykluser på 50 dager og putselig begynt å blø midt i en annen sykus for så ha opphold og kanskje blø litt igjen.

kjenner jeg er dritt lei for jeg føler meg så lite "effektiv" på en måte.

jaja...litt sutring fra meg også:-)

[Mikkemafian]

Jeg har også vært også nede i en bølgedal. Måtte til med prøverør på førstemann, og ble så glad da vi klarte å bli gravide på egenhånd 6 mnd etter fødselen. Fallet ble veldig stort da vi mistet i uke 11. Etter det fikk jeg litt panikk. Tenk om det var den eneste gangen vi kom til å klare å bli gravide selv!! Ringte til klinikken der vi har søsken på frys, og skal sette inn neste uke forhåpentligvis. Så nå har jeg sakte men sikkert krøpet litt opp i lyset igjen... Men det var steintøft!!!

[malla85]

kjenner at jeg hører godt med her... inn i 11 pp i dag. det er tungt å tenke på. får bare lyst til å krølle meg sammen under bordet å gråte.

i begynelsen tenkte jeg at det i kom til å ta så lang tid. lagde planer og alt og nå 11 pp etterpå. alle planene er godt i dass. kan ikke lag enye - i tilfelle jeg blir gravid, som jeg føler at aldri kommer til å skje med meg. vet ikke hva jeg kan gjøre. føler at jeg har prøvd "alt". det er virkelig en prøvelse, også for forholdet. føler at man "beskylder" hverandre. innerst inne. men skal ringe legen i morgen og bestille time til utredning for meg å gubben. håper alt er bra da. MÅ liksom gjøre noe aktivt i prøvinga hele tia...

[Nerak 2x pp]

Godt at det er flere, ja.

Er i 19 pp nå, og fikk TR i går.

 

Tør liksom ikke håpe for mye, men allikevel ligger det et ørlite snev av håp bakerst i hjernen, og så får man styrtlanding allikevel når TR kommer traskende....