Har så dårlig sosial selvtillit..

[Anonym bruker]

 

Drømmer om å ha venner som faktisk tar kontakt med meg, det er nemlig jeg som alltid finner på og alltid organiserer. Jada, de andre plannlegger og ordner de også, men da er jo jeg aldri invitert... Trodde lenge at det var pga at vi har litt krevende barn, men har nå fått tøyd dem inn så nå er det ingen andre unnskyldninger enn at folk skyr meg som pesten, MEN hvorfor.

Alle er tilsynelatende glade og fornøyde når de ser meg ( ok noen da, foresten de er også glade når jeg reiser???.. ), men når det kommer til at vi skal noe så må det komme fra meg..

 

Er jeg så dårlig på å lese andre menesker???? Jeg klarer jo fint å lese missnøye, at noen missliker meg, om de er spydige osv.

Er jeg skremmede da? Jeg har et litt eksotisk utseende og kommer godt overens med mannfolk så kan det være det at kvinnene er redd for at jeg skal stjele mennene deres???

Kanksje jeg er alt for intens..

Kanskje jeg blir forlenge og snakker for mye..

Kanksje jeg bare er for dum til å ha venner, men folk som er mye dummere enn meg klarer jo å finne noen å leke med..

er jo helt ute av trenning til å lese folk også fordi jeg har vært hjemmeværenede med barna..

 

Begynner snart å tro at folk snakker om å unngå meg for folk som jeg tidligere var på hils med snakker ikke til meg mer.

Jada, har en god personlig hygiene..

 

[Anonym bruker]

Du legger alt på deg selv, at du er for mye, for lite, for lenge - og stirrer deg blind på speilbildet du har av deg selv - men det er helt sikkert ikke deg det ligger på, det er så mange andre mulige forklaringer, de fleste av dem kan vel oppsummeres som at det er de færreste forunt å ha mange venner man ser ofte og mye når man har småbarn. Og siden du er flink til å ta kontakt og organisere er det kanskje lett å tenke at du greier deg så bra, at deg får man alltid gjort fine ting sammen med, og at det er andre man "må" finne på noe med for å bekrefte at man fremdeles er venner? Småbarnstida er slitsom og overskuddet hos de fleste er forsvinnende lite - selv de som ser ut som supervelfungerende og supersosiale, som kanskje du gjør utenfra? Om mulig, legg vekk tankene og bare lev - det er faktisk de færreste som engang har energi til å unngå folk eller aktivt slutte å hilse....

[Anonym bruker]

Av og til kan det være så enkelt at noen "rotter" seg sammen mot deg. Det kan alle bli utsatt for. Noen ledende i gruppa "bestemmer" at du er sånn eller sånn. Det skjer ikke så rent sjelden. Så er det liksom fritt fram og ikke like deg, henge seg opp i småting, misforstå med vilje etc. De fleste vil en eller annen gang oppleve dette i livet.

 

Men det viser hvor stygge vi mennesker er.

 

Helt sikkert ikke noe galt med deg. Finn deg nye venner.

 

 

 

[Anonym bruker]

Du har rett id et du sier..

Skjønner ikke hvorfor jeg skal være så himla følsom på akkurat dette temaet.

 

Takk for reality skjekken, trengte den..

 

Ha en fin dag videre..

 

Hi