mamsen labamsen Skrevet 8. oktober 2008 #1 Skrevet 8. oktober 2008 Snakket litt strengt til han i dag, siden han var slem med søstra si. Han holder nå på og pakker og sier han skal flytte. Hvordan skal man håntere det? Prøve å snakke han fra det? Eller overse det? Han kommer til å gå ut døra med bagen sin, så vrang er han!
Tante Gustava Skrevet 8. oktober 2008 #2 Skrevet 8. oktober 2008 Huff, har ikke noe særlig råd til deg, måtte bare smile for jeg husket når jeg selv var 5-6 år og bestemte meg for å flytte hjemmefra. Pakket og styrte, og tok en liten sykkelrunde før jeg havnet på trappa hjemme for å spise knekkebrødet jeg hadde pakket med meg (smart jente, hadde jo skjønt at jeg måtte ha med meg mat). Så ble jeg lei, og hele flyttinga var glemt Mamma lot meg bare få styre på, men dette var jo i begynnelsen av 80-åra og barn sprang litt friere enn i dag...
Expat Skrevet 8. oktober 2008 #3 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg mener å huske at det å "flytte hjemmefra" står på timeplanen til enhver seksåring. Du får hjelpe ham med planleggingen, hvor han skal og slikt. Til mormor? Bestekompisen? Tilogmed Marikkens Lisabet flyttet jo hjemmefra...
Virrus og Guttene + spiren <3 Skrevet 8. oktober 2008 #4 Skrevet 8. oktober 2008 Bare la han flytte.. hehe.. husker selv jeg flyttet mangen ganger i den alderen. Jeg gikk ganske langt et par ganger og =/ men kom alltid tilbake.. flyttet, lekte litt, ble sulten eller måtte tisse eller noe slik og gikk hjem hehe
Sjokoladekaka Skrevet 8. oktober 2008 #5 Skrevet 8. oktober 2008 Spør han kor han skal vere i natt når det blir mørkt ute. Og har han pengar, så han klarer seg. For det må han ha om han vil ha noko på butikken, og det er dyrt å kjøpe noko der. Kva skal han då gjere, om han ikkje har nok pengar og blir svolten? Og så får du seie at han må huske å ta med senga, slik at han har den å sove i i natt;) Og at han må huske at om han flyttar, så kan ikkje du seie natta til han Spel med, og tenk tankane om han flyttar høgt for han, om du forstår. All kosen og hjelpa han går glipp av. Dei aller fleste ungar vil flytte ein eller annan gong rundt denne alderen;) Min eldste har trua med det mange gonger opp igjennom;)
Puppeguri m/ 2 små dramaqueens Skrevet 8. oktober 2008 #6 Skrevet 8. oktober 2008 Haha, husker selv jeg skulle flytte/rømme når jeg var liten.... men gikk alltid hjem etter en stund. ble jo enten kaldt/kjedelig/ ble sulten/ måtte på do osv.. =P syns det var genialt slik som Makken skrev;)
Guttemamma til tusen :) Skrevet 8. oktober 2008 #7 Skrevet 8. oktober 2008 Da mamma var liten så skulle hun også flytte. Hun trampa i ganga og henta kofferten "nå flytter jeg" bestefar kom opp til henne med nysmurt niste og la den i kofferten og lurte på om han skulle hjelpe henne å pakkke. Da ble hun enda sintere og heiv fra seg kofferten og skulle ihvertfall ikke flytte hvis det var det han ville;o)
Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #8 Skrevet 8. oktober 2008 He he, kjenner meg selv igjen. Jeg husker jeg "flyttet ut" da jeg var 5. Jeg pakket en lekekoffert, tok med noen epler, og bygde meg en snoehule jeg skulle bo i ute i hagen (i mangel av noe annet sted aa dra). Jeg husker mamma tok en alvorsprat med meg en eller annen gang etter moerkets frembrudd og forklarte at smaa barn ikke kan bo alene enden de vil eller ei (selv om pippi gjorde det).
simba>>>3gutter Skrevet 8. oktober 2008 #9 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg har en på tre som sier han skal gå bort hvergang i vil at han skalgjøre noe, vi spør hvor skal du "til H...." naboen. Ja gå du sier vi og så er alt glemt. Jeg har en nevø på 18 år som flyttet nesten hverdag til nabokona til søstra min, han pakket ned alle klærne sine i en diger bag, dro dem ut på trappa og så opp i en trillebår for så å gå til naboen, det kom litt ann på når han kom hjem, noen ganger overnattet han andre ganger kom han hjem når nabokona skulle bort eller hadde noe han ikke likte til middag. Nabokona er ei veldig hyggelig dame på noen og sytti som alle barn elsker, hun tok det hele med et smil. Søstrern ble litt lei av og måtte rydde alle klærne inn i skape igjen så ofte, men hun tok det med et smilhun også.
Piri Skrevet 8. oktober 2008 #10 Skrevet 8. oktober 2008 La ham flytte. Han kommer hjem igjen. Eldstejenta mi flytta baki skogen her. Laget fin barhytte og hadde lys og mat. Hele dagen drev ho på. Men når kvelden kom og det ble mørkt, kom ho inn igjen. Hadde glemt hva som utløste hele greia, men ho hadde hatt en kjempefin dag. En gang pakka ho og skulle flytte til naboen. Ho var der helt til middag og de skulle ha kjøttsuppe til middag. Da kom ho hjem og ba om godt vær. MEN pass på å si at du kommer til å savne ham og at du er glad i ham, ellers kan det vel bli veldig leit.
Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #11 Skrevet 8. oktober 2008 La han bare gå ut da... Han blir sikkert kald etterhvert og sulten osv.. Lærer han at det ikke er så lurt å gjøre det igjen kanskje...??
Anne-B. Skrevet 8. oktober 2008 #12 Skrevet 8. oktober 2008 Si at du syns det er veldig dumt at han skal flytte, for du vil veldig gjerne at han skal bo sammen med dere.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 8. oktober 2008 #13 Skrevet 8. oktober 2008 Det skal min og, kaskje de kan starte kollektiv?? Beste forsvar her er angrep. Bli med på planlegginga, pakkinga, spør om du skal kjøre han noe sted, eller om han har ordnet med penger til mat. Ender som oftest med latter, og ingen flytting.
Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #14 Skrevet 8. oktober 2008 Avled ham med noe. Jeg skulle også flytte på den alderen. Pakka kofferten (sånn barnekoffert med hvite blomster på siden) og skulle dra til bestemog og bestefar som bodde 40 mil unna! Dette pga at mamma ikke ville spille kort med meg! Fy søren så slem mor hehe. Hun spilte kort med meg til slutt da :-) Pakka ikke kofferten flere ganger. En annen mulighet er å følge etter med god avstand og se hva han gjør.
Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #15 Skrevet 8. oktober 2008 Astrid Lindgren har forresten ei fin historie om dette: Lotta flytter hjemmefra :-)
Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #16 Skrevet 8. oktober 2008 Kjenner ei som pakka en bag da ho var 5 år, satte den bakpå trehjulssykkelen og sykla til nabobygda, 6 km !!!! unna. De trodde ho bare hadde gått opp i skogen bak huset...
Slalotte Skrevet 8. oktober 2008 #17 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg sa det mange ganger når jeg var liten.. begynte når jeg var 6 år.. Sa at jeg skulle flytte ut.. Og mamma og pappa lot meg gå.. Var borte i 4 timer tror jeg også kom jeg tilbake.. Men var veeeeldig furt på mamma og pappa.. hehe..
mamsen labamsen Skrevet 9. oktober 2008 Forfatter #18 Skrevet 9. oktober 2008 Hei! Takk for svar alle sammen:-) Godt og høre at det er flere. Han pakket ferdig bagen sin og en bærepose fullt med div leker og et ullpledd. Det var nok alt han trengte i følge han selv. Satte alt klart i gangen, men skulle ikke flytte før pappa kom hjem fra jobb. Han skulle ha kos, fordi han aldri skulle komme tilbake hit mer. Jeg dekket middagsbordet, men lot være å dekke på til han siden han skulle flytte. Det hører med til historien at vi hadde favorittmiddagen hans i går også. Noe som var bestemt lenge før flyttegreiene. Da faren kom, gikk han ut i gangen å hadde på seg skoene og ga faren en kos. Og sa at faren skulle inn å hente meg fordi han skulle gi kos til meg også. Da jeg kom brast han sammen i gråt. Og det hele kokte sammen til at han ikke ville flytte likevel. Resten av kvelden var han veldig kosete,og kun jeg var bra nok til å legge han. Merkelig nok...siden jeg var den store stygge ulven tidligere på dagen. Så det ente godt..... Tror nesten ikke jeg hadde turt og sluppet han av syne ute da. Hvis han hadde gått ut. Han er rimelig bestemt. Takk for tipsene....var nok å spille med som gjorde susen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå