Om endring av kosthold og påvirkning på kropp og sjel!?!!?

[Mamma'n til Mia]

Hei,

 

Etter å ha fått to barn på to år sitter jeg fortsatt igjen med en seks sju kg jeg gjerne skulle tatt av meg. Det er ikke lett, veien til enkle (og i grunn usunne) måltider har vært kort og jeg har spist for mye godis og for usunt. Jeg er sikkert ikke alene om det.

 

Uansett, for to uker siden fant jeg ut at jeg måtte snu trenden. Etter dette har jeg kun spist sunt, lite sukker og lite fett. Og jeg trener minst to ganger i uka. Lørdagskveldene har jeg unnet jeg meg en sjokolade, men søndag var jeg tilbake til den gode trenden.

 

Poenget mitt er, endelig, at jeg synes jeg har blitt i så mye bedre humør! Og energien virker som om den varer mye lengre. Jeg smiler og er glad, og sutrete barn takles så fint som bare det. Forandringen er enorm!! Kan virkelig kostholdet ha så mye å si??? Og bare på to uker? Vil det gå over?! Er det noen av dere som har lignende erfaringer og vil dele med meg?

 

Hilsen ei som er veldig fornøyd om dagen.

[prekæs]

Jeg er overbevist om at kosthold og trening har innvirkning på psyken. D vitamin mangel kan føre til depresjoner b.la. og er det eneste vitaminet som man anbefales å ta tilskudd av her nord.

[ano nym]

Jeg tror heller du blir glad fordi du oppfyller forventningene i samfunnet om å være slank!

[Sivalur]

Jeg tror kosthold og fysisk form har utrolig mye å si for hvordan man har det psykisk! Og også omvendt faktisk. Så gratulerer til deg for at du klarte å ta tak i en av delene og snu hele situasjonen din til å bli mer positiv!

[meg & to små vampyrer]

Du får sikkert jevne blodsukker av å spise sunt:) Da blir man ofte i bedre humør.

 

+ at trening kan utløse litt sånn lykkefølelse av og til:)

[ano nym]

Det er klart at kroppen har godt av sunn mat. Men slik fokuset er på dette i dag, har det tatt helt av. Samtidig er det et sterkt press på kvinnekroppen om at den skal være slank og veltrent. Dette hamres inn av reklame, venninner og deg selv. Da er det ikke rart at du blir fornøyd med deg selv, når du overoppfyller disse idealene. Det kommer ikke av grønnsakene det altså.

For jeg spiser sunt og er slank og likevel så er jeg sur. Og det bare forsterker teorien min, fordi jeg ikke bryr meg om hvorvidt jeg oppfyller normen eller ikke.

[meg & to små vampyrer]

He he, her er dte helt klart indviduelle forskjeller.

 

Om HI spiste masse sukkermat før f.eks. og nå spiser mat som gir jevnt blodsukker så er det jo en viss mulighet for at dette påvirker henne da.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Balansering av blodsukker og fysisk aktivitet hatr bevist effekt på humøret. Og ja, det hjelper at en oppfyller noen av de saiko kravene som samfunnet setter også.. De som spiser sunt, trener og fortsatt er sure - er vel bare generelt født sure no offence

[Mamma'n til Mia]

Det med blodsukkeret er helt klart et veldig bra poeng! Og nå prøver jeg spise både sunt og ofte.

 

Det med samfunnets krav har jeg en relativt god avtand til. Jeg blir ingen sylfide, men feit har jeg aldri vært. Når jeg sier at jeg har lagt om kostholdet litt, er det mange som sier til meg at jeg ikke trenger slanke meg. Men jeg ville finne tilbake til den gamle meg, litt mer slik kroppen var før jeg fikk barn. Jeg er vel ikke den eneste? Og jeg har jo et godt stykke igjen, da....

[blond]

Det er helt klart en sammenheng både med tanke på det som skjer i kroppen og med tanke på at positiv effekt leder til mer motivasjon og fortsatt handling. Stå på!!

[La Perla]

Men det er jo et faktum at trening poåvirker humøret positivt - det er ren kjemi.

Kroppen produserer endorfiner når den trenes, og disse gir en velværefølelse og gjør deg blidere.

 

Jeg merked det selv utrolig godt, og den følelsen jeg har etter å ha vært en time-halvannen ute på fjellet og blitt varm og anpusten, har absolutt INGENTING med samfunnest forventinger å gjøre.