Dette med å kontakte føden...........

[Anonym bruker]

Merker at jeg har en viss "motstand" for å ringe til de...Andre som har det sånn?. Motstand er vel ikke rett ord, kanskje mer motvilje, og det er jo helt teit. Nå har jeg aldri vært en person som går ofte til lege i utgangspunktet, da skal jeg være veldig syk (sånn ca døden nær), men jeg tenker at.."hallo, hvorfor er jeg sånn, det er jobben deres å ta i mot, rådgi og veilede mennesker som trenger det. De sitter inne med den rette kompetansen til å svare meg på det jeg lurer på i forbindelse med svangerskap/fødsel, likevel vegrer jeg meg for å ringe..". Har kontaktet føden to ganger i løpet av svangerskapet, og begge gangene har det vært en reel bekymring jeg har hatt som er blitt tatt på alvor. All ros til føden for behandlingen jeg fikk. Jeg har kommet inn for en sjekk, og alt har heldigvis vært i skjønneste orden, likevel går jeg ut igjen med en litt skamfull følelse. Litt sånn, "nå føler jeg meg teit, overhysterisk osv".

 

Så nå da, sitter jeg her med svær gravid mage, 4 dager til termin, våknet i 04 tiden i natt, maserier/kynnere hvert 10-15 min. Oppdaget etter en stund at det er blodspor i slimet/utfloden (joho..litt framgang), men ringer jeg for å høre om dette bør sjekkes...Tenker jeg venter litt. Babyen er veldig aktiv, ingen endring hos henne. Ingen rier, ikke er det så veldig vondt heller, i og med at jeg sovnet igjen. Tenker jeg ringer senere i dag, når kynnerene blir vondere/ evt rier, om vannet går, mer blødning..da vil jeg sjekkes. Men, så lenge jeg ikke føler at noe er på gang, så drøyer jeg det litt. Er det bare meg som er slik?, det er noe med det at jeg vet hvor travelt det kan være på føden, og jeg vil ikke bruke tiden deres, når jeg likevel bare vil bli sendt hjem igjen, og jeg føler ikke at jeg må/vil være der. Har vel tenkt det at jeg ikke ringer før jeg merker at NÅ er det i gang. I samme øyeblikk blir jeg tatt av en enorm samvittighetsgreie, at det er veldig uansvarlig av meg, samtidig som jeg føler en slags ro over det hele som skal skje..

 

ble litt rotete dette, men måtte bare lufte litt tanker.

[Gla`jenta&lilleSophie]

Jeg skjønner veeeldig godt hva du mener - men som du sier: vi skal ikke føle det sånn!! Det er faktisk jobben deres, og at de har det travelt, det er i grunnen ikke ditt problem.

 

Jeg har sittet hjemme opptil flere ganger, oppløst i tårer pga. lite spark (har ei tidvis veeeldig rolig jente i magen...) - uten å tørre å ringe, fordi jeg føler at det er hysterisk. Vente litt til... hehe... Nå har sparkingen alltid tatt seg opp igjen da, men mange ville kanskje ringt tidligere...

 

Det du kan gjøre er jo å bare ringe på føden og fortelle om nattens opplevelser, hvordan du føler det nå - og hva du skal gjøre videre... Så kan de ta stilling til om du skal komme inn eller ikke. Sannsynligvis vil du kanskje få beskjed om at du skal holde deg hjemme inntil videre, men da har du hvertfall konferert med fagpersonell - og du slipper å føle at du er uansvarlig!

 

Lykke til! Nå er det ikke lenge igjen:)

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Jeg er akkurat som deg.

Jeg satt livredd hjemme i 2 dager uten å kjenne spark, før jeg mannet meg opp til å ringe føden.

Hun jeg pratet med var verdens mest hyggelige og forståelsesfulle dame, og jeg fikk beskjed om bare å komme med en gang. Heldigvis hadde frøkna det helt strålende, bare lå i en posisjon hvor jeg ikke kjente noen ting.

Men, jeg ble møtt med åpne armer og alle var kjempe forståelsesfulle og snille.

Noe jeg selvfølgelig fikk ENDA dårligere samvittighet av. Fordi jeg forstyrret disse fantastiske menneskene i en såpass travel hverdag, uten at det var noe galt en gang!

 

Men, som det blir sagt, de er jo der for oss!

Det er derfor de jobber der!

Så, vi er nok kanskje nødt til å rett og slett få oss litt lavere terskel gitt!

[Ludviginne - mamma!!]

Det er bedre å ta kontakt en gang for mye enn en gang for lite. Var selv en tur på Føden på sjekk i går, og jeg er heller ikke den som løper ned dørene hos legen og sånt. Men jeg ble tatt imot så godt, og nesten "streng" beskjed om å ta kontakt igjen dersom det skulle være noe. Uansett tid på døgnet.

Det er bare ca 3 uker siden noen slektninger var bekymret, og tok kontakt, og dessverre visste det seg at barnet var dødt... Da hadde de snakket om dagen før at det var litt lite liv. Ikke for å skremme deg, men ta heller kontakt en gang for mye enn en gang for lite!!!

[LilleLykkeMor]

Har det litt sånn akkurat nå, faktisk! Har 8 dager til termin.

 

Har hatt kramper i magen siden kl. 6 i dag tidlig, 3-5 ganger i timen ganske regelmessig. Men jeg har ikke noe blod eller slimpropp. Krampene er heller ikke direkte vonde, bare ubehagelige, som litt mageknip, og litt annerledes enn kynnere som jeg har hatt før (de har ikke vært plagsomme i det hele tatt). Men jeg har plutselig blitt veldig løs i magen når jeg er på do. Og magen har sunket flere cm i løpet av natten.

 

Har time hos jm på helsestasjonen i morgen på dagen, så jeg kvier meg litt for å ringe nå....samtididg er jeg veldig spent/litt nevøs. Babyen sparker, så den er jeg ikke redd for.

 

Kan det ikke bare komme et tegn til eller to??

 

 

 

 

[Gjest]

Uff, jeg blir så lei meg når jeg leser om dere som føler dere er til bry og ikke vil ringe føden når dere er bekymra for noe eller lurer på noe... Og litt forbanna.

 

Du som sier du har blodspor i utfloden men vil vente litt til med å ringe - hva om det er morkaka di som har begynt å løsne? Verste tanken tenkt, men den er høyst reell. Eller det kan være noe helt ufarlig. Eller det kan være tegn på at fødselen nærmer seg.

 

Om man ikke er typen til å springe ned dørene til legen/føden, så RING i hvertfall og snakk med dem og få hjelp til å avgjøre om dette skal sjekkes opp eller om du kan ta det med ro og bli hjemme.

 

Selv fikk jeg spor av blødning på lørdag som var. Jeg ringte føden, forklarte hvordan det så ut og at jeg ønsket deres hjelp til å avgjøre hva jeg skulle gjøre. Det ligger stor trygghet i å kunne spørre seg til råds hos noen som faktisk har greie på ting, framfor å sitte hjemme og lure på om alt er i orden... Føden, dvs jordmora jeg snakka med og legen som var på vakt, bestemte at dette skulle følges opp i alle tilfellers skyld. Beskjeden var krystallklar: når jeg var kommet så langt i svangerskapet som det jeg er (da var jeg 33+4), skulle ALLE slike blødningstendenser sjekkes, uansett hvor lite det måtte være.

 

Det viste seg at alt var i skjønneste orden og at et ørlite sår på livmorhalsen var synderen.

 

Som legen sa da jeg dro fra sykehuset: Hvordan skulle du kunne vite at det vare bare det? Vi ser heller at du kommer en gang for mye enn en gang for lite. Da kan det være for sent.

 

Ring med god samvittighet, det er jo derfor de ikke har hemmelig telefonnummer og har folk på vakt hele døgnet!

[Anonym bruker]

He he, du er ikke den eneste. Jeg også har kviet meg veldig for å ringe føden.Satt heller hjemme og gråt og var fortvila uten å ringe (pga lite liv). Og den dagen riene endelig kom ventet jeg så lenge, at da jeg endelig ringte var det to min mellom riene, og da jeg kom inn hadde jeg 8 cm åpning :-)

Ring heller ti ganger for mye enn en gang for lite. De er på jobb for deg og alle andre gravide og de fleste er bare hyggelige og vennlige og vil gjøre alt for at du skal føle deg trygg ;-)

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg hadde ikke tenkt å ringe føden sist, da jeg våknet kl ett om naten med småtak i magen. ikke voldsomme smerter, og guttungen sparket. men mor mi tvang meg ned, og TAKK OG LOV!! det var morkaka som hadde løsna... eter en halvtime på føden kom styrtblødningene, og ble akuttsnitt.. hadde jeg blitt hjemme som jeg hadde tenkt, og styrtblødningen hadde kommet hjemme, hadde jeg vært barnløs nå... og tenk DEN savmittigheten jeg måtte bære med meg resten av livet..

 

nei alle sammen RING UANSETT!!!!!