trenger noen gode råd!

[Anonym bruker]

Har et veldig vanskelig forhold til bf til min sønn på 9.5 mnd. Orker ikke gå inn på alt her, men i grove trekk vil han ikke ha noe med meg å gjøre å han treffer sønnen sin veeeeeeldig skjeldent. Nå er det over 2 mnd siden sist å han kontaktet meg plutselig å ville ha han en liten stund søndag. Jeg spurte om han kunne være her en halv time iallfall men gutten først å bli litt kjent, men det ville han ikke høre snakk om å da kunne det bare være det samme. Jeg klarte da ikke annet enn å si at det var greit at han bare kom å hentet han å han skulle ha han 2 timer. Nå har jeg veldig dårlig samvittighet overfor sønnen min. Skal jo sende han avgårde sammen med en villt fremmed. Han er trygg på andre mennesker å har aldri blitt redd fremmede, men har jo ikke sendt han alene med noen før. Da han var mindre var det enklere for da forsto han ikke like mye som nå. Problemet er at krever jeg noe fra bf ender det bare med at han treffer ungen sin enda mindre, å det får jeg også dårlig samvittighet for. Vil jo så gjerne at han skal få et forhold til faren sin. Jeg føler meg egentlig veldig patetisk i denne situasjonen. Hva syns dere jeg bør gjøre?? Kan det være "skadelig" for gutten å bare bli sendt avgårde med fremmede nå eller..?

[Anonym bruker]

Det er bedre for barnet at du står på ditt, enn at han blir med en "fremmed" selv om det er hans far.

 

Dette har med utviklingen av trygghet å gjøre, og for så små barn er 2 mnd veeeeldig lenge. Tenk 2 mnd i forhold til barnets alder. Hvor lenge hadde det vært i en voksens liv? Og hvor lenge kan en voksen huske i forhold til et så lite barn?

 

Det er bedre at du har dårlig samvittighet for å IKKE sende barnet med far, enn omvent.

 

Jeg hadde krevd at far var på besøk hos barnet, og kun det. Helt til faren kunne vise at han var villig til å komme med jevne mellomrom( f eks 2 dager i uka). Og først da hadde han fått barnet med seg ut for noen timer. Hvis han ikke ville dette, så var dette fars valg om ikke å ha kontakt. Det er ikke noe du velger for far. Du legger da bare føringer for hva som er best for barnet.

 

Eller du kan la noen andre barnet kjenner godt være hos dere, mens far er der, dersom det spesifikt er deg far ikke vil treffe.