Mamsen86 Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 Datteren min begynte i barnehage i forje uke. Hun har fått fulltidsplass. I dag hadde jeg en del ting jeg skulle ordne i Oslo. Jeg snakket med mamma på morningen, å sa at jeg kom til å ta bussen kl 3 tilbake så jeg fikk hentet henne i sånn ca halv fire tiden. (Jeg og mamma snakker veldig mye sammen, snakker om alt mulig.).. Da klokken begynte å nærme seg tre hadde jeg fortsatt en del ting igjen å fikse, men jeg trodde ikke at jeg hadde - i en alder av snart to og tjue - meldeplikt ovenfor foreldrene mine om når jeg rakk å hente datteren min i barnehagen. Da klokken ble halv fire ble jeg hentet så jeg skulle slippe å stresse med bussen iom. at jeg allerede var litt sent ute. Jeg hadde lite batteri på tlf, så da pappa ringte meg skrev jeg melding å sa i fra om dette, samt at jeg ringer han når jeg er hjemme. Da jeg kommer frem til barnehagen, ca kvart over fire, ser jeg faren min stå ute å snakke med en av barnehagetantene. Jeg går bort dit å gir datteren min et nuss og henter tingene hennes. Da begynner faren min å "skjelle" meg ut, og si at jeg har andre prioriteringer enn datteren min osv - foran barnehagetanten. De "andre prioteringene" mine var at jeg var å leverte noen jobbsøknader. Faren min hadde iallefall sagt til barnehagetanten at han var bekymret fordi han ikke fikk tak i meg. Overreagerer jeg når jeg sier at dette er et enormt overtramp? Hvem er han til å dukke opp i datteren min sin barnehage på den måten? Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å spørre om åssen det har gått i barnehagen i dag, om hun har sovet noe, spist maten sin og om det i det hele tatt har gått fint. Det er femte dagen hennes bare, og nå føler jeg at de fikk et så dårlig inntrykk av meg at jeg bare vil legge meg under dyna å gjemme meg. Pappa vil ikke be om unnskyldning heller. Han sier jo at han var bekymret. Og greit nok det! Godt at noen bryr seg. Men jeg hadde sendt han melding et kvarter i forveien å sagt at jeg nesten var tom for batteri og at jeg ringer når jeg er hjemme? Dessuten er jeg to og tjue om to uker. Og bestemmer jeg ikke selv hvordan jeg vil bruke den fulltidsplassen? Jeg er foreløpig hjemme, så hentet hun tidlig i går. Og vil fortsette å hente henne tidlig de dagene jeg har mulighet - men i dag kom jeg litt senere enn planlagt fordi jeg var å leverte søknader. Er jeg helt på trynet siden jeg er sur nå?
PinkBabyDoll Skrevet 7. oktober 2008 #2 Skrevet 7. oktober 2008 Nei, du overreagerer ikke i det hele tatt. Som du skriver - koselig at noen bryr seg, men han gikk kraftig over streken når han begynte å kjefte på deg foran andre mennesker, og det uten grunn til og med... Det er i hvertfall min mening da
dansejentes mamma Skrevet 7. oktober 2008 #3 Skrevet 7. oktober 2008 Overhode ikke. Men det ser ut som du trenger noen knep for å nå inn til din far. Du kan få låne det jeg bruker når jeg skal forklare sjefen min mellommenneskelige forhold. Da går ting mye lettere. Tenk deg at han er psykisk utviklingshemmet, og at han trenger grundig forklaring for å se andres perspektiv. Vit at du må vise stor tolmodighet og ro for å nå inn til ham. Forklar igjen ting som det synest vanskelig for ham å forstå. Dersom det låser seg, at han blir utolmodig og hever stemmen, så si at vi kan la dette ligge til du har roet deg, og så prøver vi å forklare det litt senere når du har roet deg. Lykke til. Husk at fra nå av er det du som har ansvar for at foreldrene dine ikke blir forstokket og dumme.
camosilla Skrevet 7. oktober 2008 #4 Skrevet 7. oktober 2008 Skjønner godt at du reagerer jeg. Hvis han absolutt måtte skjelle deg ut, kunne han ha gjort det hjemme når verken barnehagetante eller din datter hørte det. Og JA du er voksen, men bor du sammen med foreldrene dine? Det inntrykket fikk jeg... for de syns de har rett til å blande seg når du bor hjemme selvom du er voksen. (husker hvordan det var). Syns egentlig ikke han hadde behøvd å møte opp i bhg i det hele tatt jeg, så lenge du sendte mld.
Gjest Skrevet 7. oktober 2008 #6 Skrevet 7. oktober 2008 Jeg hadde blitt RASENDE! Jeg kjenner jeg koker litt bare her jeg sitter.. Å "kjefte" på deg foran de i barnehagen,, herregud jeg hadde blitt så flau og følt meg så liten og dum! Nei det der va ordentlig dårlig gjort og han har da ingenting med når du henter datteren din..
Mamsen86 Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #7 Skrevet 7. oktober 2008 Nja, vi leier leiligheten under dem så vi ser dem jo ofte. Men vi bor ikke sammen. Nå skal det sies at foreldrene mine alltid har vært veldig overbeskyttende, og det er veldig trygt og godt det altså. Pappa har alltid vært sånn. Men jeg syntes bare at det var fryktelig drøyt å trappe opp i barnehagen til datteren min på den måten. Jeg føler meg skikkelig driti ut, for å si det mildt.
--arkin-- Skrevet 7. oktober 2008 #8 Skrevet 7. oktober 2008 ja det synes jeg er ett kraftig overtramp, og hadde blitt meget sint og skuffet over min pappa. Ta en prat med han og prøv å la han forstå åssen du følte det.
Mamsen86 Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #9 Skrevet 7. oktober 2008 Ja, jeg ble jo rasende. Men jeg latet som ingen ting der og da, tok det opp i telefonen etterpå. Alt han kom med var "jeg var bare bekymret, dette gidder jeg ikke å høre på" osv. Og liksom "andre prioriteringer".. Jeg var å leverte jobbsøknader, og bestemte meg for å gå innom et par steder ekstra siden jeg først var i byen. Nei, uff, føler meg skikkelig driti ut!
mamsen og ML+litenimagen Skrevet 7. oktober 2008 #10 Skrevet 7. oktober 2008 hadde blitt rasende. det er din datter og ditt liv og det bestemmer du over selv. å hente datteren din halv fire synes jeg er ganske tidlig jeg. hadde det vært sånn at du virkelig hadde "andre prioriteringer", hadde du vel benyttet fulltidsplassen full ut og kommet fem på fem. nei, vet du hva, det der hadde jeg ikke tollerert. skjønner veldig godt at du føler deg driti ut.... håper det ordner seg mellom dere uansett. good luck:)
fumlis og skrikerungene Skrevet 7. oktober 2008 #11 Skrevet 7. oktober 2008 For meg høres det ut som om pappan din har vanskligheter med å forstå at barnet hans har blitt voksen... Så mitt tips er at du takler dette uten raseri og beskyldninger. Sett deg ned og ta en prat med han/eventuelt begge foreldrene dine. Prøv å få de til å forstå at du har blitt voksen nå, og at du vil styre hverdagen til deg og din datter selv. Kanskje en ide å flytte litt unna de etterhvert også?
*Rutletutt* Skrevet 7. oktober 2008 #12 Skrevet 7. oktober 2008 Hjelpe meg - WAY overtramp av pappaen din vil jeg si! Hadde blitt steik forbanna om det var meg - syns IKKE du overreagerer, nei.
Mamsen86 Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #13 Skrevet 7. oktober 2008 Tusen takk, hehe! Godt å høre at jeg ikke har overreagert her! Ja, må sette meg ned med han altså.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 7. oktober 2008 #14 Skrevet 7. oktober 2008 Jepp, overtramp. Og jeg kjenner følelsen. Min personlige erfaring er at det eneste som faktisk hjelper er som hun over her sier: forklar og snakk som om du snakker til en som er mindre begavet, og skjær helt ned på alt av unødvendig informasjon som kan brukes mot deg senere. Om de ikke vet når du skal hente kan de heller ikke bli bekymret. Om de ikke vet når dere skal komme hjem, så kan de ikke etterlyse osv. Og gjør det til en vane å presiser, når du først forteller noe, at om det ikke blir som planlagt så har du andre løsninger, og at du KLARER DET SELV.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå