Vanlig at 1åringer er "rampete" ?

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Har en gutt på 1år som finner på alt mulig rart. Nesten så det virker som han gjør det for og irritere meg av og til. Fks så gjør han alt en tusen ganger selv om jeg sier nei og tar han vekk. Han kikker på meg før han gjør det, også sier jeg, nei, og da gjør han det uansett. Han kaster ned smokken på gulvet når han våkner om natten og begynner og gråte for da ligger han og venter på at jeg skal plukke den opp. Hehe, som dere sjønner så har jeg en real liten rampe gutt ;p Men tror dere han er bevist over det han gjør eller er han for liten til og forstå det enda? Har snakket med helsesøster og hun mente det var viktig og begynne med grensesetting men er vanskelig hvis han egentlig ikke skjønner at det ikke er lov hvis dere skjønner?

[meg tjohei]

det er som å høre datteren min.

hun er nå to år, men begynnte med det du beskriver i ett års alderen. han tester rett og slett grenser.

små barn søker og søker etter forutsigbarhet. derfor gjør han det samme om og om igjen, for å se din reaksjon.

bare sett grenser, det gir trygghet til sønnen din.

 

datteren min har sluttet med dette, får nå vet hun hva hun får lov til og ikke, men er hun i det rette humøret, eller hun synes hun får for lite oppmerksomhet, kan hun prøve seg, men gir seg fort. for nå kjenner hun sine foreldre og de er staere enn henne, hehe

 

lykke til videre

[ahh...dumme, gamle mamma]

kjenner godt til dette ja... er en rampete liten gutt ja... Han passer på så vi ser det han skal gjøre... Jeg er ganske så sikker på at han vet at han ikke får lov. (f.eks dra ut støpsler fra kontakten, dunke treklosser i bordet (er så fin og høy lyd) og rive katta i halen).

Helt sikkert lurt å begynne med grensesetting.... og jeg prøver så godt jeg kan, men føler det går inn det ene øret og ut det andre. Men når det er sagt, så er nok jeg den mest tolmodige av oss...

[hit og dit]

Nokon er nok litt meir rampete enn andre ja. Mallo er egentlig ganske lydig, hører når eg seier nei og kjem når eg seier kom (nesten som ei godt trent bikkje). Men innimellom så tar ho tak i duken, mens ho ser meg rett i augene og drar til. FOr så å leg godt etterpå. Eller ho tar med seg mobilen, fjernkontrollen, hustelefonen, og spring som om fanden var i helane på ho, for ho veit det er galt. Tømme bikkjevannet utover gulvet er og noko me gjer mens me ler rått og kikker på mamma. Synes ho er så utrulig søt når ho holder på eg da, så eg har innimellom store problemer med å holde meg alvorlig, og ofte må eg gi opp.