Gjest Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 Sitter og leter etter et dikt til navnefesten til småtten. Fant dette på nett og da begynte jaggu tårene å trille gitt.... :-) Var aldri sånn før jeg ble mamma, hehe Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små… Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå. Engang vil du savne slitet Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå. Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle, og du kjefter på en glede og en lek. Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek… Du er kysten som de engang seiler fra. Si meg – hvem er stor og hvem er liten da? Når fremtidshavet ligger som et speil, så blås din medvind inn i deres seil. Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn da om at unga ikke våkner klokka fem. Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove når to små kommer inn med morgenklem. Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå. Engang vil du savne slitet Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.
h@ppy elsker høstfargene :) Skrevet 7. oktober 2008 #2 Skrevet 7. oktober 2008 det var et vakkert dikt:))
solemio Skrevet 8. oktober 2008 #3 Skrevet 8. oktober 2008 Det er jo en veldig fin sang også, dette. Husker ikke hvem som synger den, men det må jo gå an å finne ut. (Kan jo også synges på navnefest, tenker jeg)
metaMORfose Skrevet 8. oktober 2008 #4 Skrevet 8. oktober 2008 Det er en sang av trubadur og visesanger Louis Jacoby. Fint innhold!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå