I stunder som nå. orker jeg ikke å leve..

[Anonym bruker]

 

jeg sliter med å være deprimert for tiden, jeg føler bare at livet mitt fungerer ikke som jeg ønsker det siden jeg er mor. Jeg er veldig glad i barnet mitt, men jeg vet ikke hvorfor jeg føler det at nå for tiden kunne jeg gjerne tenkt meg å ikke være mor.

Jeg er nok veldig egoistisk, men jeg savner friheten. Min familie har hakket på meg helt siden barnet var født at jeg er en dårlig mor, jeg har søkt hjelp hos helsestasjonen nå. Så jeg vil jo ikke mitt barn skal få et dårlig liv.

Jeg føler meg bare verdiløst, jeg drømmer om et liv jeg ikke han få. Jeg er også alenemor, og jeg ble nyligen dumpet totalt av en fyr.. sikkert fordi jeg er mor. Jeg har blitt så stygg etter fødselen, uten klær. Med klær på kan jeg se bra ut men når det gjelder å være naken med en mann, tror jeg han blir skremt av strekkmerkene og hengepuppene etter å ha gått ned drastisk i vekt i det siste..

 

Jeg føler meg helt TOM invendig, jeg kan aldri bli det jeg vil bli.. Jeg orker ikke å leve rett og slett.. det er bare sånn jeg føler det nå.. det gjør såå vondt i mitt hjerte..

[Anonym bruker]

Huff a meg...Det er virkelig dårlig gjort av familien din å ikke støtte deg bedre!!! Det er dem det er noe galt med og ikke du!!

 

Du må ikke tenke på det livet du ikke kan få, du har et liv her og nå. Tenk heller på hva du kan gjøre med livet ditt her og nå for å gjøre det bedre. Han typen var det nok like greit at forsvant, du fortjener bedre!!

[Anonym bruker]

tusen takk..

 

Jeg prøver virkelig å tenke positivt, vet det er mange bra ting med meg. Men uten støtte og riktig avlastning avogtil (faren er helt ute av bildet) føler jeg at jeg ikke får den friheten jeg trenger avogtil. Jeg er en veldig sosial person, og elsker å gå ut å treffe nye folk, gjøre litt impulsive ting iblandt.. men istedet kan jeg ikke gå ut på dater, må takke nei og holde meg hjemme til en datter som ikke gjør noe annet enn å være sint på meg hele dagen.. Jeg drømmer om å lykkes med noe her i livet, jeg vil åpne egen butikk og jobbe med det jeg elsker, men det kreves en viss frihet.. og den har jeg ikke.. Jeg vil ikke bli noe jeg IKKE vil bli.. Jeg har så maange muligheter men må la dem gå ifra meg hele tiden.

[Anonym bruker]

De følelsene kjenner jeg godt igjen, og jeg er mann. Etter vi hadde fått vårt første barn, følte jeg at en del av meg ikke var ferdig med det "frie" livet vi levde før vi fikk barn. Men nå ånder og lever jeg av og pga at jeg er far. Jeg ser på noen av mine tidligere omgangsvenner som ikke har barn, og syns faktisk synd i dem. De tror de er fri, men sanheten er at de er låst av "friheten", låst fra å begynne å leve, låst fra å få oppleve livets virkelig store verdier.

[Anonym bruker]

jeg føler meg veldig heldig som har datteren min, men jeg ser mine frie venner som veldig heldige.. de vet ikke hvor mye frihet de har.. Kanskje jeg fikk barn litt for tidlig.. Er bare 23, og føler jeg er veldig ung enda.. Var i forhold ganske lenge fra da jeg var 18-21..

[Anonym bruker]

Har du noen venner i kretsen din som kan stille opp hvis du vil på date en kveld? Stiller ikke familien opp i det hele tatt med barnepass, tanter, filletanter?! Kanskje du kan søke etter barnepass. Søke etter reservebesteforeldre, eller noe i den dur.

 

Barn reagerer ofte på mors depresjon med sinne fra veldig tidlig alder, så dette bedrer seg nok etter hvert som du får det bedre med deg selv. Dra på treningsenter med barnepass, og prøv deg ut litt :-) heng opp en lapp om barnepass der. Evt søk etter ei annen i liknende situasjon der, kanskje dere kan gå turer eller trene sammen.

 

Begynn å planlegg framtiden, lille jenta skal jo i barnehage en gang :-) da kan du studere, søke om støtte til å virkeliggjøre en drøm, og finne mennesker som ønsker å hjelpe deg videre! Dropp dem som du kjenner tar energi fra deg og får deg til å føle deg verdiløs. Still høye krav til dem du dater!!! Lag en liste over personlige egenskaper du ikke ønsker hos en livsledsager.

 

Ønsker deg alt godt :-)

[Anonym bruker]

du har helt rett. Kanskje jeg ikke er kresen nok når det gjelder menn.. Jeg har gått ut med en del uavhengige menn som jobber i "friyrker", som kanskje ofte er opptatt av å reise, jeg tiltrekkes av en type menn, og klarer ikke å date andre menn, desverre er de nok litt "bad boys" men utrolig sjarmerende og oftest pene.

 

Takk for mange gode forslag og ideer til barnepass:) Det virker ikke så gale likevel.

[Anonym bruker]

Jeg tror overgangen fra å kun tenke på seg selv til å hele tiden ta hensyn til et barn er tøff for alle, selv om ikke alle vil innrømme det. Trøsten er at om noen år når dine venne begynner å få små, så vil det være du som er fri i forhold til dem, fordi da er ditt barn mer selvstendig.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet ditt?

Det er alltid tøft i en periode for alle når det gjelder frihet, spesielt når ungen er liten. Men det går bare en vei, barnet blir større og da får man mer og mer frihet og du har mulighet til å starte butikken din e.l!

Prøv å nyte tiden du har nå, plutselig er han/hun vokst fra deg og blitt stor.

Men jeg er helt enig, alle trenger litt fri iblant, særlig du som er alenemor uten avlastning overhodet (?).

Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg, finnes det jo "helge familier" eller hva det heter som kanskje kan hjelpe degg? Ta kontakt med HS, kanskje de vet hvordan du skal gå frem.

Hvis det er så galt at du seriøst tenker på å ta selvmord, så må du snarest ta kontakt med helsepersonell!! Det kan være noe så "enkelt" som en depresjon som du kan få hjelp for.