prinsessemor-77 Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 Tok abort for 2 uker siden. Har to nydelig jenter fra før. Har vært veldig dårlig etter begge fødslene. Vi hadde derfor bestemt av vi ikke ønsket flere barn. Men så skjedde det. Skal nå utredes for ME og har vært sykemeldt et halvt år fra jobben, da jeg fant ut av jeg var gravid. Det var vanskelige uker, beholde eller ikke? Tror ikke jeg har grått så mye noen gang. Avgjørelsen ble abort, det kjentes riktig ut der og da. Følte jeg ikke hadde krefter til et nytt sv.skap. Men nå er det et tomrom, som jeg ikke vet hvordan jeg skal fylle. Mannen min og jeg har snakket mye om det. Jeg kjenner at jeg trenger å ha en dør åpen for muligheten til å få en til. Vi har bestemt oss for å gi det et års tid, slik at jeg kan bli i alle fall litt bedre, styrke forholdet og dersom savnet etter den lille er like sterkt, vurdere da om vi skal ha en til.Men vil et nytt barn fylle det tomrommet?? Er det noen som har tatt abort og fått et nytt fordi savnet ble for stort? Mannen min sier at dersom han hadde visst det han vet nå 2 uker etter hadde han ikke ønsket abort. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, har så lite krefter p.t. Jeg sliter med å se babyer. En av mine beste venninner venter sin nr 3 i disse dager. Niesen min venter baby til våren. Gruer meg til å møte disse. Kanskje ting blir bedre..... Føler med dere her inne som står i dette valget. Det er det vanskeligste jeg noen ganger har gjort. Det er lett å si på forhånd at en velger abort dersom en blir gravid, men det kan sette dype spor som er vanskelig å fylle. Lykke til alle sammen og ta vare på dere selv;)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2008 #2 Skrevet 9. oktober 2008 Trur det er vanlig å føle det sånn etter en abort, men jeg trur ikke det er riktig å fylle tomrommet med en ny graviditet når kroppen fremdeles er i sørgeprosess. Du burde nyte de barna du allerede har, og så vurdere en til senere når det blir på din og mannen din sine premisser, og ikke på det savnet som er typisk etter en abort. Lykke til!
shari_z Skrevet 9. oktober 2008 #3 Skrevet 9. oktober 2008 Har ikke vært i din situasjonen før, men har mistet et barn. Kjente det samme tomrommet som deg, vanskeligheter med å se babyer, gravide, osv, og ønsket å bli gravid igjen så fort som mulig. I etterkant så synes jeg det hadde vært bedre å vente en stund til, men når jeg ser på barnet jeg fikk, er jeg glad for det valget jeg tok og ble gravid da jeg ble det. Det kan være at et nytt barn fyller det tomrommet i hjertet ditt, men det er bare deg og mannen din som kan ta den endelige avgjørelsen. Dere må gjør det som er riktig for dere. Vil bare gi deg en stor trøsteklem!
sevi Skrevet 10. oktober 2008 #4 Skrevet 10. oktober 2008 Hei kjære deg. Jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver. Jeg tok dessverre en provosert abort for ca et halvt år siden. Jeg var aldri helt sikker på at det var riktig, men mannen min var så veldig sikker! Jeg har hatt det veldig vondt etterpå, masse vonde tanker. Det går heldigvis bedre nå, selvom det fortsatt er litt opp og ned. Å ja, det er et tomrom. Mannen min sier også at vi aldri skulle tatt abort nå når han ser hvordan jeg/vi har hatt det i etterkant. Han har foreslått at vi skal prøve igjen, men jeg er litt usikker...holder igjen foreløpig...Jeg kunne også tenke meg å høre fra andre som har tatt provosert abort og som har blitt gravide igjen en stund etterpå - hvordan har dere det med den nye graviditeten/barnet? Jeg tror det bare er deg/dere som kan finne ut av dette, men det er vanskelig og muligens er det kanskje lurt å vente litt i alle fall. Jeg følger med deg og vet mye om hvordan du har det! Det var kanskje ikke så mye svar på det du spurte om men... Klem fra meg.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2008 #5 Skrevet 13. oktober 2008 Hei kjære deg. Jeg har dessverre litt erfaring fra dette. I sommer tok jeg en provosert abort (blir for mye å gå inn på detaljer) men kort tid etter bestemte vi oss for å prøve på nytt. Jeg hadde mye dårlig samvittighet, tenkte at nå fortjente vi ikke flere tjangser, at ting kanskje hadde blitt ødelagt under aborten osv osv. Etter 5 uker fikk jeg mensen tilbake og i 2 pp ble jeg gravid igjen !!!! Er bare i 5 uke nå, men føler meg så utrolig heldig og er så uendelig takknemmelig for at vi har fått det til igjen. Jeg hadde også et tomrom etter aborten, men det var ikke det hovedsaklig som gjorde at vi skulle prøve på nytt. Det var andre ting i bildet mest. Men jeg må si at det føles en del bedre nå som jeg har fått en ny tjangse. Dettte barnet vil selvfølgelig ikke erstatte de jeg tok bort, og jeg vil aldri glemme aborten selvfølgelig. Men at det hjelper på nå, det tør jeg si at det gjør. Nå kan jeg konsentrere meg og glede meg til dette nye barnet. Hvis alt går bra da.....er jo veldig tidlig enda :-o Om en ny graviditet vil hjelpe deg er vel vanskelig og si. Det høres jo ut som du har mange "gode" grunner til kanskje å ikke orke flere barn ? Du har to nydelige jenter sier du, prøv å fokuser på de og bruk heller litt tid på å føle på om du har krefter til et barn til. Et barn krever jo mye og skal følges opp og hvis det medfører at du blir dårligere og enda mer sliten er det kanskje ikke verdt det, selv om du har et tomrom inni deg. Alles situasjon og bakgrunn for abort er forskjellig så og si noe generelt om dette går jo ikke. Men jeg synes ikke du skal haste inn i noen ny graviditet siden formen din ikke er så bra. Vent heller litt få ting mer på avstand og ta en ny vurdering da. Lykke til :-) Snart mamma til to :-))
sevi Skrevet 13. oktober 2008 #6 Skrevet 13. oktober 2008 Hei snart mamma til to, og tusen takk for svaret ditt! Også er jeg veldig glad for at du er gravid igjen og at du er glad for det!!! Vi tar gjerne flere erfaringer også vi da! Klem fra meg
prinsessemor-77 Skrevet 13. oktober 2008 Forfatter #7 Skrevet 13. oktober 2008 Takk for svaret:) Har ikke tenkt på noe nytt sv.skap nå. Vi får se hva tiden viser når formen min er blitt bedre. Kanskje jeg da synes det greit å være tilbake på jobb og fungere ute igjen. Men har jo fått smaken på tre. Kommer selv fra en stor fam, vi er fire. Har hele tiden følt et litt "stusselig" med "bare" oss fire rundt bordet. Men innfunnet meg med at slik blir det. Mannen min er jo snudd helt, han aldri villet ha tre, kunne klart seg med en. Og nå vil han ha en til.... Men for meg er det ikke aktuelt nå. Jeg bruker tiden nå til komme videre etter alt som har skjedd, så får vi se hva tiden viser. Vil ønske deg lykke til og så fint at det har ordnet seg for dere:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå