Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 Hans tidligere samboer er utrolig masete,krevene å truende...de har en privat avtale om bidrag,men så snart hu ikke får det som hu vil,truer hun med nav osv.så irriterende. han jobber endel,så han tar ungene når det passer inn i planen hans.og når han først har ungene,kan han ha de 4 dager - 1 uke i strekk osv. Hun ringer i ett sett.mange ganger til dagen.han orker ikke snakke,bare hvis et er skjedd noe med barna iksom.å når hu sender mld er det bare sånne :"hvorfor svarer du ikke " mld...hu skriver liksom ikke hva det gjelder... etter at jeg og typen hilste på henne(traff henne tilfeldig) har hu ringt som en galning til han heletia..å for ei lita stunn si,hadde meg å han et lite avbrekk.da var hu fort ute med å ringe å skrive. hva kan dette være?sjalusi?hvordan takkle det?til og me jeg syns det er slitsomt!
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2008 #2 Skrevet 7. oktober 2008 Jeg pleier vanligvis ikke å kommentere at folk har skrivefeil, men dette var så ekstremt, usammenhengende og dårlig skrevet at det var vanskelig å forstå hva du mente til tider. Prøv å bruke stor bokstav etter punktum og dropp "slangen" så kanskje flere gidder å svare deg. Det første jeg tenker ut ifra det du skrev, er at du må være veldig ung og ikke høres det ut som om du er i et videre seriøst forhold heller. Men mulig jeg tolker feil fordi jeg henger meg opp i den dårlige norsken.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2008 #3 Skrevet 7. oktober 2008 Jeg derimt liker et muntlig språk på sider som denne. Jeg kan forstå at du ikke er særlig begeistret for at eksdama han ringer og maser og prater. Det er slitsomt og plagsomt. Det er også plagsomt å ha et eller annet kvinnemenneske konstant ute etter mannen sin. Fordi om du vet at han ikke vil ha henne tilbake. Her er ekskona veldig klar på at hun gjerne vil at de skal komme sammen igejn, og at hun er veldig lei for at han flyttet ut, hun ønsker at de skal prøve igjen, og hun er lei seg for at de aldri fikk fikset opp i problemene sine slik at de kunne fortsatt sammen. Oppi det dårlige samlivet møtte han meg, og vi fant tonen, og ble tilslutt sammen. Vi har vært sammen i 6 år nå, og har fellesbarn. Det er også temmlig slitsomt at hun er veldig klar på at hun føler det ervanskelig med en annen kvinne i barnas hennes sine liv, og føler det veldig sårt. Dette ber hun stadig om forståelse for. Det gør livet mitt med hns barn veldig vanskelig, og barna er i en veldig lojalitetskonflikt. Hun ringer også en del, og er veldig stakkarslig, hun vil at min mann hele tiden skal ordne opp i hennes problemer, for det er jo til det beste for barna. Hun vil at han skal hjelpe henne praktisk i huset, og han vil at han skal hjelpe henne økonomisk. Hun vil også at han skal hjelpe åraktisk og økonomisk til at hun får en bedre livsstil og ferier og ut på byen, slik at hun føler seg levende og kan bli en bedre mor for deres barn. Hun har det ikke så greit, og hun er jo et veldig stakkarslig individ, men det er svært slitsomt å alltid få negativiteten og problemene hennes innover oss. I ebgynnelsen strakk han seg litt for langt, men hun har en hele hånden og armen med mentalitet, som er til å bli helt oppgitt av. Dette ser vi nå veldig tydelig igjen i barna, jeg blir sliten av dem også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå