Mor har ikke følelser for meg lenger!

[Cosmos]

Er det normalt at dere jenter mister følelsene for kjæresten sin?

 

Vi har hvert sammen i ca ett år. Vi ble sammen nesten rett etter at hun hadde avslutta ett 4 år langt forhold. Hun ble gravid i mai, og var overlykkelig for at det var meg hun skulle få barn med. Vi flytta sammen 1. august.

 

To måneder senere har hun mista følelsene for meg og sier at vi ble sammen på feil tidspunkt. Hun vurderer stadig vekk å flytte hjem til moren sin.

 

Skal sies at jeg alltid hvert engasjert og hatt verv i frivillige foreninger. Jeg var med på ett prosjekt som var ferdig i midten av september, og innrømmer at jeg ikke ga henne nok oppmerksomhet i den siste tiden der, har også hatt dårlig samvittighet for det. Jeg har nå sagt fra meg alt av verv og bruker tiden min på jobb og hjem.

 

Jeg har avfeid mye av problemet med at det er hormoner og at jeg fortsatt er glad i henne, men hun mener det er magefølelsen og at vi på ett grunnleggende plan ikke passer sammen.

 

Har hun rett så er det ikke bra for noen av oss å bare holde sammen for ungens skyld, men det er jo ett dårlig tidspunkt å finne ut av det på.

 

uff...

 

 

 

 

 

[du og jeg og vi to]

Jeg tror det kan være noe som skjer i alle forhold, og at både menn og kvinner "mister" følelsene for kjæresten.

 

Da dere ikke har vært sammen så lenge, og jeg ikke kjenner dere, er det vanskelig å si noe om dette - men jeg vil anbefale dere å ta kontakt med familievernkontoret slik at dere kan få samtaler der. Det er gratis, og kan kanskje hjelpe dere til å finne ut av ting, og se hva som er hva. Jeg synes ikke noen skal holde sammen bare for barnets skyld - men jeg synes man skal prøve de mulighetene som finnes, før man evt. avslutter et forhold hvor barn er involvert.

 

Lykke til!

[Moi 32]

Jeg syns kjæresten din burde fått noen alvorsord! Følelser svinger i alle forhold, og SPESIELT når man er gravid! 2mnd under samme tak midt i et svangerskap, og du har vært opptatt med mye andre ting som du sier, er overhode ikke et grunnlag for å si at følelsene bare er borte. Ærlig talt, jeg blir litt irritert og syns hun høres litt uengasjert og umoden ut...

 

Jeg syns du skal si til henne at dere får ta noen samtaler hos familievernkontoret e.l. Å bare gi opp nesten uten å ha prøvd en gang når man venter barn sammen er ikke holdbart!

[du og jeg og vi to]

Enig i det Moi 31 skriver - og korrigerer innlegget mitt til: Jeg synes man skal prøve absolutt alle de mulighetene som finnes...

[Undrende85]

Har hun og du tenkt på at det kan være nettopp svangerskapet som gjør dette?

 

Jeg syns du skal sloss for forholdet med alle mulige hjelpemidler iallefall. Familievernkontoret er for par, ikke bare foreldre, så det er ypperlig! Du kan jo ta kontakt selv og høre med dem først om du ikke er helt sikker på om det er noe for dere.

 

Jeg hadde vært sammen med samboer i nesten 3 år da vi ble gravide, og de første 3 mnd av svangerskapet var jeg så sikker på at vi burde slå opp at fy. Det jeg tenkte på var at babyen trengte at vi var to, og jeg trengte det, og selv om jeg ikke elsket mannen lenger, så var jeg jo veldig glad i ham og at det kunne kanskje gå på et vis til ungen var gammel nok til at jeg kunne klare meg som alenemor.

 

Det gikk over!

 

Jeg elsker jo mannen, selv om ting ble litt merkelig en stund for meg. Så ikke stol på henne, si bare "ja og ha" og gjør ditt beste for å holde forholdet ved like!

 

Jeg slo faktisk opp med samboeren min jeg, og alt han sa var "javel."

 

Jeg tror han skjønte at det ikke kom til å bli noe av at jeg flytta ut for å si det sånn