Mille** Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 Har vært med jenta mi i barnehagen i noen timer i dag, for å hjelpe litt til med å løsne opp språket. Gikk kjempefint, hun satt med boraktiviteter hele tiden sammen med meg, pedagogen og ei jente til. Hun pratet og tøyset (stort sett til meg, men også til de to andre ved bordet) og var egentlig som en helt normal unge. Men sånn er det jo ikke til vanlig! De hadde fylt ut henvisningen til PPT som jeg fikk lese, og der stod det at hun ikke tar kontakt med de andre barna, prater ikke med dem (stort sett) og prater heller ikke med de voksne (stort sett). Og det er rett og slett for jævlig! Hun går altså hele dager der uten å prate til noen!! Er livredd for at hun blir sånn som dette resten av livet. Hun er jo, med kjente og kjære, en herlig unge, full av sjarm, tuller og tøyser og prater som en foss dagen lang! Men ikke i barnehagen. Har mest lyst å legge meg under dyna å bli liggende, dette tynger meg så jævlig, tenker på det nesten hvert eneste våkne minutt....*snufs*
lillesøster skal bli storesøster Skrevet 7. oktober 2008 #2 Skrevet 7. oktober 2008 Huff, dumt for jenta di dette. Håper det blir bedre. Hvor gammel er hun?
lillesøster skal bli storesøster Skrevet 7. oktober 2008 #4 Skrevet 7. oktober 2008 ok. Jenta mi er nesten like gammel som din jente da;) Hun blir 3 år om 1 mnd. Hvor lenge har hun gått i barnehagen? og har det vært likens hele tiden?
Mille** Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #5 Skrevet 7. oktober 2008 Hun begynte i fjor i august og det har vært sånn stort sett hele tiden, men vi fikk ikke vite hvor ille det var før utpå vinteren i år. Hadde en periode hvor det gikk bedre, men nå har begge bestevenninnene hennes sluttet så nå er det skikkelig ille igjen.....I tillegg har den voksne hun hadde mest kontakt med og som hun faktisk pratet litt med blitt langtidssykemeldt.... (
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 7. oktober 2008 #6 Skrevet 7. oktober 2008 Ja skjønner at du tenker på dette hele tiden. Er jo gullejenta di, og vi vil alle det beste for våre barn. Er det noen tlf nr du kan ringe å få snakke med andre som har vært eller er i samme situasjon? Eller ett sted på nett slik at du kan få litt hjelp til å bearbeide dine tanker, og få vite hva som er best for deg å gjøre i denne situasjonen. Håper dere kommer fort inn til PPT, og får masse god hjelp derfra.
lillesøster skal bli storesøster Skrevet 7. oktober 2008 #7 Skrevet 7. oktober 2008 Hvor dumt da. Har de/dere satt i gang noe nå da siden du var med henne i barnehagen i dag? Kan jo hende det hjelper at du er der og hjelper henne å bli kjennt med noen, kanskje innvitere hjem noen av barna på samme alder?
Mille** Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #8 Skrevet 7. oktober 2008 Ja, vi har satt igang litt forskjellig nå. Jeg skal prøve å være i barnehagen flere ganger har jeg tenkt, og i neste uke skal pedagogen ta med seg snuppa mi og 2 til å komme på besøk til oss en formiddag. I tillegg sender vi søknad nå til PPT....
Mille** Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #9 Skrevet 7. oktober 2008 Nei, vet liksom ikke hvor jeg skal henvende meg, håper at PPT kan komme med tips og hjelp. Men frykter at de ikke vil ha ressurser nok til å kunne bidra sånn som jeg håper.....
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 7. oktober 2008 #10 Skrevet 7. oktober 2008 Ja får håpe at PPT kan hjelpe både dere og barnehagen og ikke minst lille tulla slik at dere får den hjelpen dere trenger. Og håper ikke mangel på ressurser stopper dem..
Mille** Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #11 Skrevet 7. oktober 2008 Hvis vi ikke får ekstra ressurser kommer jeg til å tilby meg å være der hvert ledige minutt jeg har.....
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 7. oktober 2008 #12 Skrevet 7. oktober 2008 Ja skjønner godt du vil være der hvis det kan hjelpe henne. Får håpe dere kommer til en løsning nå. Kan så veldig lite om slike ting jeg..Så vet ikke helt hva jeg skal si, men håper som sagt dere får den hjelpen dere trenger. Og må bare skrive innlegg her for å lufte tankene dine og kanskje det er noen ideer som dukker opp etterhvert??
Mille** Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #13 Skrevet 7. oktober 2008 Kan lite om det jeg også, men så et program om barn med selektiv mutisme når jeg var gravid, og ei jeg var på barselgruppe med har en sønn med selektiv mutisme. Lite visste jeg da om at jeg selv skulle få et barn med sånne problemer.... Takk for at dere "lytter", prater ikke så mye om dette med andre. Føler de ikke skjønner hvor ille det er (hun er jo helt normal sammen med dem), dessuten føler jeg en form for skam og skyld for at hun er sånn som hun er....Vil så gjerne at hun skal være sånn som alle andre.... ( Klem
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 7. oktober 2008 #14 Skrevet 7. oktober 2008 Ja tror jeg skjønner den med skam og skyldfølelse.. Er dumt vi skal føle det slik, men er vel slik å være mor. En ønsker jo det beste for barna våre, og at de skal ha det så bra så bra. Og når det ikke går så blir det jo vondt.. Hvis hun er sammen med ei venninne av deg eller andre, og du ikke er til stede hvordan er hun da? er det "kun" i b.hagen hun ikke snakker? Ikke det at det er kun da, men jeg mener om det er bare den plassen liksom? Eller i andre sammenhenger også? Hvordan er hun når hun er sammen med deg og treffer fremmede, snakker hun til dem?
yasmina Skrevet 8. oktober 2008 #15 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg har en venninne med en soenn som har selektiv mutisme, han er 4 aar og gaar ogsaa i bhg. Hvis du vil kan jeg proeve aa sette dere i kontakt med hverandre. (vet ikke om hun vil da, emn hn har tidligere nevnt at det er kjedelig aa ikke kunne dele erfaringer med noen som vet hva hun snakker om )
blond Skrevet 8. oktober 2008 #16 Skrevet 8. oktober 2008 Vil bare gi deg en klem og si at dere må huske å ta vare på hverandre oppi alt dette. Tror det er lurt å ikke fokusere så mye på problemet til datteren din at det blir en fordel for henne å ikke prate.
Mille** Skrevet 8. oktober 2008 Forfatter #17 Skrevet 8. oktober 2008 Takk for klemmen. ) Vi forkuserer ikke på problemet overfor henne, er veldig bevisst på å ikke prate om det forran henne og lager ikke noe stort nummer ut av det. Men i samarbeid med barnehagen prøver vi nå å hjelpe henne. Fikk tilbakemelding om at de syns det var flott at jeg var der i går, så jeg kommer nok til å gjøre det flere ganger.
blond Skrevet 8. oktober 2008 #18 Skrevet 8. oktober 2008 Det er godt å kjenne at man kan bidra selv!
Mille** Skrevet 8. oktober 2008 Forfatter #19 Skrevet 8. oktober 2008 Hvis hun er sammen med folk hun kjenner prater hun og skøyer og er helt som alle andre barn. Blir hun introdusert for nye mennesker her på hjemmebane, altså at vi er tilstede, er hun først veldig beskjeden, men så blir hun kjent med de, og prater med de. Men i barnehagen stopper det visst helt opp....Treffer vi noen som er helt fremmed for henne på butikken så sier hun ingenting.
Mille** Skrevet 8. oktober 2008 Forfatter #20 Skrevet 8. oktober 2008 Nå har hun ikke fått diagnosen selektiv mutisme, men i ordets rette betydning så er det jo det hun har. Spent på hva de vil komme med fra PPT..... Må gjerne sette meg i kontakt med venninnen din, kjekt å kunne høre hvordan de har det/opplever det, og hva de gjør for å hjelpe barnet til å begynne å prate. )
moota m storebror&lillebror Skrevet 9. oktober 2008 #21 Skrevet 9. oktober 2008 Dette var trist å lese. Håper det ordner seg. Jeg tenkte litt når jeg leste om begge bestevenninnene og den ansatte som var langtidssykemeldt, om det kan gå an fra bhg sin side å prøve å få henne litt kjent med noen barn om gangen. Hvis det er en ansatt som prøver å ta henne litt under vingene, og at de lager en gruppe på f.eks jentene rundt hennes alder eller et par som hun kanskje kan være med (gjerne hvis hun ser mye på noen, så har hun kanskje lyst å være med dem) og hvis de da kommer i en gruppe på 3-4 barn, den voksne og deg så blir hun kanskje trygg med den gruppa og vil da ha flere å være med hvis en er syk eller ikke er en dag. Så kan denne gruppa være sammen alene litt om du forstår. Og da klarer hun kanskje å åpne seg litt mer. Jeg har ikke erfaring med dette som du snakker om, tenkte bare jeg ville nevne det i alle fall.
Mille** Skrevet 9. oktober 2008 Forfatter #22 Skrevet 9. oktober 2008 Akkurat det du nevner er det vi gjerne vil prøve på. I dag har mannen min vært en stund på morningen sammen med henne i barnehagen, og det gikk kjempefint, i morgen skal jeg igjen. Neste uke kommer det en liten gruppe på 3-4 barn inkl min + ei fra barnehagen hit til oss på et formiddagsbesøk. Håper på at hun skal tørre å prate med dem her hjemme i et miljø som hun føler seg trygg. Og at hun får en fast kontaktperson som tar seg litt ekstra av henne og følger henne opp. Litt av problemet er at det er mye vikarer der pga mye sykdom, dermed er det vanskelig for jenta mi å bli trygg og få tillitt til de som jobber der.... Har forresten kommet over et forum som heter selektiv mutisme.no, som er for folk som har eller har hatt mutisme, eller som har barn med det. Kjempekjekt. )
moota m storebror&lillebror Skrevet 9. oktober 2008 #23 Skrevet 9. oktober 2008 Får håpe det hjelper da. Og at hun tør å slappe litt av i trygge omgivelser. Lykke til!! =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå