Jeg er såååå sliten.. Bare meg???

[anesofie]

Jeg har ei lita tulle på 8 mnd, som våkner mye på natta ( i natt holdt vi på i 2 timer, hun får tenner oppe ) På dagen krever hun masse og er veldig mammadalt.

Pluss jeg har to andre unger som krever sitt, husarbeid som skal gjøres osv.. Orker ikke tanken på å ta med meg ungen til byn heller lignende, går bare turer rundt på stedet her.

 

Har en flott mann som hjelper til mye når han er hjemme, men han jobber mye og reiser en del...

 

Redd jeg har depresjon, gråter masse og vil bare soooooove... Har bare lyst og flykte fra alt, slippe presset i hodet, sove en hel natt, være alene...

 

Er redd? Er dette vanlig???

[tiltiderensom]

Høres ut som om vi er i samme båt:) Vi er i tillegg bosatt utenfor Norge, så vi har ikke så mange å spørre om barnevakt heller. Føler ikke jeg kan be venner og naboer om sånne ting jeg ville spurt familien hjemme om...

 

Vi har en på 4 år og mini på 8 1/2 mnd. Mannen min jobber laaaaange dager. Hjemme tidligst halv syv, men som oftest senere. Minstemann får også to tenner oppe og plages veldig med dem. Er mamma dalt og redd for fremmede om dagen. Urolig på kvelden og natta, vil helst henge i puppen eller ligge heeeelt inntil meg. Når han sover, hender det jo at søstern våkner pga må på do, har tisset seg ut, drømmer osv.

 

Jeg er for tiden veldig trøtt! Ikke der at jeg gråter ennå, men har nok kort lunte og kjenner tendensen til å synes litt synd på meg selv. Drømmer om å trene og å ta språkkurs her jeg er, og når gubben får gratis trening (som han ikke bruker fordi han er lat) og får tilbud om språkkurs DA kjenner jeg misunnelse, at jeg blir sur og lei meg. Skulle gjerne hatt noen timers sammenhengede søvn.

 

Her vi bor er vi fler i samme situasjon, så har vurdert å høre med de om vi ikke skal forsøke å hjelpe hverandre med litt avlastning på dagtid. Passe hverandres barn osv. Når jeg har tid for meg selv blir det til at jeg vasker klær og gjør husarbeid, men burde jo strengt talt sovet.

 

Har vaskehjelp en dag i uken. Det er min luksus og verdt hvert eneste øre!!! Anbefales!

 

 

Det du føler er nok vanlig, vi er til tider under ganske hard påkjennning og ikke er vi supermennesker heller! Forsøk å få noen til å avlaste deg med et eller annet og gå å legg deg! Og tenk at det går seg til med tiden og at du ikke er alene.

 

Håper du får noen til å ta barna/husarbeidet så du kan få litt tid for deg sel.Du trenger det!!!

 

Klem fra en som har det nesten som deg:)

[Maaaren]

Det er vanlig å være trett og sliten når en har tre barn,ja,men ikke hvis du har det slik hver dag! Jeg har selv PTSD,og det var slik at jeg helst bare ville sove,sove,sove og en gang til sove.Jeg gikk konstant rundt med dårlig samvittighet,for jeg hadde mest av alt bare lyst til å stikke fra alt og alle...Pluss mye,mye mer,som jeg ikke vil gå videre inn på. Er i dag på bedringens vei,men gikk dessverre altfor lenge med dette alene så derfor tar ting tid...

Så var jeg deg,ville jeg tatt en tur til lege og snakket,forklart og latt ham vurdere det... Som sagt; Ikke bra å gå med sånne følelser og tanker alene og for lenge! Og vi her er ikke ekspert på dette området,er heller flinke på oppmuntrende ord til hverandre når vi trenger det

Snakk med lege,eller helsesøster,om hvordan du har det!?

Og,så er det som den andre skrev,at det er forferdelig dårlig med barnevakt-hjelp.Kanskje det er bare en helge-fri som hadde gjort susen for deg og fått deg oppå igjen

Masse lykke til,så håper jeg at du føler deg bedre snart!

[Barbafin]

Det er helt sikkert søvnmangel. Det er ingen ting som gjør en så deprimert som mangel på søvn.. Kanskje du har noen som kan ha ungene (eller ihvertfall den minste) på overnatting en natt? Eller at mannen din kan ta en natt innimellom mens du får sove?

Det er superviktig å få sove nok!

Jeg blir kjempesur når jeg ikke får nok søvn og er ikke hverken en god mor eller ektefelle, så vi har laget en ordning med "mor får sove" netter og det funker kjempebra.

Og ja, det er vanlig! :-)

[mamman til snupp]

Det er nok ganske vanlig ja.

Jeg er også helt utslitt om dagen, selv om jeg bare har et barn, hun er 10 mnd nå.

Jeg jobber 2 dager i uka, ellers er jeg hjemme med henne - noe sambo mener er å ha fri...!

Hun sover ikke hele natta og våkner tidlig. Iblant har jeg mest lyst til å bare sette meg ned å grine etter at hun har løagt seg for kvelden, men det hjelper å gå en liten tur har jeg funnet ut.

Kjenne rjeg blir skikkelig irritert når sambo sover til 12 og slik i helgene. Hvis jeg foreslår at han skal ha ansvaret for vesla ei natt, så er argumentet hans at han må få sove ut for han har jo jobbet hele uka.

Andre ganger skal han ut på byen, og da må han jo ihvertfall få sove ut...skikkelig frustrende er det.

Jeg har jo fri nesten hele uka, så jeg kan jo ikke være så sliten....

Har også være inne på tanken at det hadde vært kjempegodt å bare dra bort noen dager helt alene for å få sovet ut og ordnet litt med seg selv...men får dårlig samvittighet overfor vesla bare for å ha tenkt tanken.

[Dina1]

Du e overhode ikke aleina, her har eg det åsså sånn. Men eg har kun EN liten onge da:) Men har jo ikke sovet en enesten natt, eller hatt over to tima sammenhenganes søvn på 14 mnd. Det skal veldig lite til før eg blir sur og lei meg, og av og til kommer bare tåran når han ikke vil sove på natta. No slit han jo med tenner, så eg håpe jo det e en periode no som går over! Søndagen e min sovedag, da kan eg sove lenge og det redde resten av uka faktisk. Ellers må eg sove når han sover, så fra 09 - til 11 hver formiddag så sover vi. Å det MÅ eg! I går fikk eg ikke sove pga et møte, og hele dagen og kvelden va ødelagt... Så vær flink å sove når du har muligheten, glem husarbeid å sånt akkurat da. Viktig at vi hold hodan over vann!!! Lykke til! Å en ting til, ikke være redd for å be andre om hjelp! Vi e bare mødre, ikke superfolk( eller...det e vi jo da men...)