___ Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 Jeg har ei jente på 3 1/2. Hun går i barnehagen. Det er en ganske stor barnehage med 6 avdelinger på dette stedet. Jeg kjenner derfor ikke alle ungene. Jeg kjenner ikke alle på dateteren min sin avdreling en gang foreløpig. I det siste har det blitt veldig mange som spørr om å få bli med hjem etter barnehagen. Bare i går var det 4 som spurte. To av dem går ikke en gang på samme avdeling og er en del eldre enn min jente. Jeg aner ikke hva de heter en gang. Spørsmålet er hvordan man svarer. Det er bare hyggelig å få besøk innimellom, men det bør vel helst være unger vi kjenner litt? Det føles litt leit bare å si "nei", men jeg vil jo ikke lyve for ungene heller. Hvordan ordner andre det?
La Perla Skrevet 7. oktober 2008 #2 Skrevet 7. oktober 2008 Min gutt er 4. Han har hatt barn med hjem kanskje det siste halvåret. Det foregår slik at vi enten ringer og spør foreldrene dagen/et par dager i forveien, eller avtaler med dem når vi treffer dem i barnehagen. Ofte kommer det barn løpende og spør om å få bli med hjem, men da sier vi at det kan de sikkert, men at vi må avtale det på forhånd med mammaen og pappaen deres.
Gjest Sekretøsa Skrevet 7. oktober 2008 #3 Skrevet 7. oktober 2008 Jenta mi er 4, og hadde med seg ei venninde hjem igår for første gang. Begge to ba omtrent på sine knær, så jeg ringte mammaen og spurte. Det gikk fint Men klart, om unger fra den andre avdelingen kommer å spør, så er jeg kanskje nok litt mer skeptisk (selvom jeg ikke kjenner foreldrene på vår avd. heller)
Zitro Skrevet 7. oktober 2008 #4 Skrevet 7. oktober 2008 Jeg tror jeg helst ville kjent foreldrene litt før jeg begynte å ta med ungende dems hjem fra barnehagen... Min er litt over 3 og det har aldri vært noe tema enda ihvertfall.
___ Skrevet 7. oktober 2008 Forfatter #5 Skrevet 7. oktober 2008 Vi har hatt unger fra barnehagen her flere ganger og jenta vår har vært med andre hjem flere ganger også. Det er bare hyggelig, men da er det unger vi kjenner, på samme alder. Problemet kommer når det kommer unger og spørr som jeg tviler på at det blir noe av med. Jeg vet jo ikke hva de heter en gang før de sier det der og da. Jeg trenger egentlig en fin måte å si "nei" på i de tillfellene jeg ikke tror det kommer til å bli noe av, samtidig som jeg ikke vil såre noen når vi tar med oss andre hjem. De gangene ungene drar på besøk til hverandre avtaler vi selvfølgelig det med foreldrene på forhånd. Det er ikke altid det passer hverken for den ene eller den andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå