Hyperaktiv, eller bare en skikkelig gladgutt???

[Anonym bruker]

 

Vi har en gutt på 2,5 år som er ganske så aktiv. Han lager mye lyder, og det skjer noe hele tiden, men han er alltid så utrolig glad! Sutrer ALDRI, og hopper og danser. Virker som han bobler over av glede.

 

Endel har spurt oss om han er hyperaktiv. Det går jo i 100 hele tiden (særlig ute blant andre) Her hjemme har han ikke noe problemer med å sitte stille en time på fanget om vi ser på film, leser bøker eller gjør hobbyting som plastima, maler eller baker. Han faktisk elsker det. Og etter barnehagen liker han å være på rommet å leke alene litt, for å roe seg ned virker det som. Vi har god kontakt med han, han svarer oftest dersom vi spør (tenker seg om før han svarer), er kjempeflink motorisk, og flink til å snakke (enda han kunne Thai da vi hentet han i nov 07, og nå setter han sammen ord i setninger på norsk) Kan alle farger, forskjell på ulike biler. Jeg får også god øyekontakt med han når vi snakker sammen.Så dette stemmer jo ikke med å ha AD/HA? Jeg har lest at det er slike ting de ofte har problemer med, de som får den diagnosen.

 

Men han kan også være utrolig krevende. Særlig blant mange folk, på fremmede steder eller store areal. Da springer og springer han (faktisk helt til han kaster opp), hører ikke på oss, er helt ukonsentrert, og jeg ser ingen andre som har det aktivitetsnivået som han har. Vi må ta han med ut, holde han i ro til vi får øyekontakt med han igjen, og få pulsen ned. DA først hører han og svarer oss når vi spør om noe. Kan gå inn igjen, og det varer en liten stund.

 

Når han leker (der det er andre barn) tar han ofte lekene fra andre hele tiden, sjefer masse over dem (mange begynner å gråte når han er i nærheten), er brå og virker skremmende på mer forsiktige unger. Men når han vet at det er han som er årsaken til at de gråter, går han bort, og styker dem på kinnet og sier unnskyld. Gir også leker tilbake bare han får tenkt seg om litt.

 

Han klarer ikke å leke med samme ting lenge av gangen. Løper fra det ene til det andre. Det er dette de ser masse av i barnehagen, og nå ønsker de å ha samtaler med oss om hva vi kan gjøre.

 

Syntes dette er vanskelig. Virker som han er forskjellig hjemme og borte. Vet hva de snakker om i barnehagen, for jeg orker av og til ikke å være sammen med andre pga det. Velger ofte å være hjemme istedenfor. Men hjemme og ute i skog og mark koser han seg masse sammen med oss. Vi har tenkt som så at han bare har en enorm energi.

 

Noen som kjenner seg igjen? Er det i så fall normalt, eller bør vi få hjelp av fagfolk? Takknemlig hvis noen kan skrive litt om egne erfaringer )

[Anonym bruker]

AD/HD mente jeg, en skrivefeil der....

[Anonym bruker]

Hei

Dette var mye info. synes det høres ut som du har en ordentli gromgutt jeg. Jeg jobbet tidligere som utreder og når jeg leser hva du skriver tenker jeg ikke i noen hyperaktiv bane.

Du skrev mye om grov,fin motorikk, språk, entusiasme og livsglede. Høres helt fint ut. Var mye info her men du sier "kom til oss" så jeg går ut fra at han hadde en tidligere barndom hos andre og under andre forhold. Dette kan nok prege entusiasmen hans veldig. Velger å kalle det det fordi det er positiv ladet. Kunne brukt ordet konkurrere, være dominant, ha kontroll også som kanskje han er vant til og derfor blir brå overfor andre.

Unger som har flyttet, gått gjennom endringer, har sorg, har møtt motgang, tapt relasjoner setter seg ikke ned å gråter automatisk. De springer det vekk, holder seg i aktivitet hele tiden for for å ikke tenke/føle osv. De trenger derfor hjelp til å bli "rammet inn", lære å være rolig, sette igang selv med aktiviteter osv.Trygge grenser, rammer, gjentakelser i form av rutiner og masse positiv tilbakemelding.

Så ikke hør så mye på andres kommentarer om hyper, si ja han er en livsglad og aktiv gutt.

Lykke til i allefall.

Har selv en gutt på to som er veldig aktiv.

[Anonym bruker]

Hei og takk for at du orket å lese alt jeg skrev.

 

Så flott at du som har litt greie på dette probleme ville svare meg.Var litt lei meg i går, og måtte få det ned. (Angret litt i morges at det var så langt, for da gidder sikkert ingen å lese det ;-) ) Men du gjorde det, og det var veldig til hjelp for oss. Har lest alt jeg fant om AD/HD og hyperaktivitet, og det stemmer ikke så veldig, nei. Men blir litt redd for at jeg er den naive moren som ikke innser at gutten trenger hjelp. Vi har tenkt masse på det du skriver om at han har opplevd enrom omveltning i livet sitt. Han er adoptert, og kom som 1 1/2 år til oss. Så han ble jo revet opp fra alt det trygge. Takk for råd som jeg vil følge. Vil jo det beste for den skjønne gutten vår. Har tenkt masse på det idag, og jeg ser bare en utrolig glad gutt som elsker at det skjer noe, og som har enorm kapasitet. Gid hu mor kunne få litt av den energien ;o)

 

Kos det med din 2-åring. Tipper han også er verdens beste!