var dere bekymret under graviditeten?

[HeldigeMEG:)]

hva var dere bekymret for, hvor lenge var dere bekymret etc?

 

jeg tenker mye på det jeg, redd for fødsel.. vil egentlig ikke føde nå 5 uker igjen...

redd det skjer no galt er no galt:(

[cherry coke]

Nei, igrunnen ikke,. Det dukket opp tanker av og til om barnet var frisk eller ei, men jeg var stort sett ganske avslappet. Fødselen grudde jeg meg ikke til i det hele tatt.

[Elle melle deg fortelle]

Jeg var egentlig ikke bekymret i det hele tatt jeg som jeg kan huske hvertfall.

[Skravlefruen med huleboer]

Var ikke bekymret, men tenkte mye mer under første svangerskap. Da var jo alt helt nytt og jeg følte meg veldig uerfaren. LIker å ha kontroll (jepp, kontrollfreak...!!), og det følte jeg ikke alltid at jeg hadde.

 

Mot slutten gledet jeg meg bare til fødselen. Ett tips til deg er å unngå å lese/høre på de såkalte "skrekkhistoriene". Det gjorde meg litt nervøs! Det går jo som regel helt fint, og i mine øyne er en fødsel den aller største begivenheten i livet mitt.

 

Denne gangen (gravid med nr 2) "glemmer" jeg innimellom at jeg er gravid. Jeg har planlagt veldig lite, og tenker sjelden igjennom "tenk om" hva om" osv.

 

Alt vil nok sikkert ordne seg, og gå helt fint Tjener ingenting på å gå rundtå være redd. Hvis det er noe helt spesielt, så kan du jo snakke litt med jordmoren din om det

[HeldigeMEG:)]

tenker litt mye tror jeg:(

dette er mitt 2svangerskap, og jeg husker jeg var bekymret med han også men:( alt gikk greit, fødselen var vond, men det er den jo uansett:)

 

håper jeg kan slutte tenke på at noe er galt el vil skje etc...

[Alba44]

Ja, jeg var veldig mye bekymret i graviditeten.

 

Mye pga av vi tidligere mistet en liten skatt i MA, hadde et risikosvangerskap + at morkaka lå foran så kjente lillegutt lite enkelte dager.

[HeldigeMEG:)]

godt du er litt lik meg,, hva tenkte du på da...

[2 Sommerbarn]

Jeg var bekymret for å få et kraftig funksjonshemmet barn.

Jobbet da med multifunksjonshemmede og hadde mareritt hver natt om at barnet mitt skulle bli så hjelpesløst og avhengig av andre resten av livet.

[Alba44]

Jeg tenkte først og fremst at jeg var livredd for å miste lille i magen.

Som jeg skrev så hadde vi allerede mistet en liten baby, og ønsket om å bli mamma var veldig veldig stort.

Ikke godt å være redd...

 

 

[hit og dit]

Både og. Eg var egentlig ganske rolig i forhold til mange av vennane mine. Men så las me patologi og patofysiologi på den tida, og der var jo graviditet og diabetes nevnt som ein risiko faktor for alt. Men i bunn og grunn så var det vennane mine som stressa mest.

[Bie&babylove:-)]

Ja, jeg var veldig bekymra for å si det sånn! Veldig fødselsangst og veldig redd for at barnet skulle dø eller andre komplikasjoner i forhold til fødsel. Jeg hadde i tillegg en veldig bedagelig lita frøken i magen som rett som det var ikke rørte på seg samme hva! Var på en DEL kontroller for å si det sånn........

[<3 + <3 + ?]

Jeg var veldig lite bekymra i mitt første svangerskap og enda mindre denne gangen. Men jeg ungikk å lese om alle komplikasjoner som kunne oppstå.

Sist var innstilt på at det skulle være så innmari vondt å føde, så det ble en veldig positiv opplevelse (trodde hele tiden at det skulle bli enda verre, men så plutselig var det over).

Denne gangen bekymrer jeg meg mest for at vannet skal gå når jeg er noe sted (pinlig!!).

[HeldigeMEG:)]

takker for svar å håper på flere..

 

føler meg såå dum når jeg tenker på slikt, skjønner ikke hvorfor jeg gjør det..

at jeg skal dø.el babyen skal dø, at det er no galt som vil skje,no galt med henne...

fødselen gjør vondt, det vet jeg jo:(

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Jeg er en ganske avslappa person,så jeg bekymrer meg ikke særlig.

Gruer litt til fødselen, ikke fordi det gjør vondt,men fordi forrigemann kom litt kjapt,så jeg lurer på om jeg rekker til sykehuset.

Ellers er det ikke noe jeg får gjort med det som evt kunne bekymret meg i fht sv.skapet.

Om babyen er syk,mangler noe,osv,det kan jeg ikke endre på.

Blir nok verre når han kommer ut tenker jeg...

Da har jeg 2 barn på under 1,5 år, og det er ikke bekymringsløst akkuratt:-)

 

[HeldigeMEG:)]

fødselen skremmer meg og ja:(

[UnePune äntligen hemma!]

Nei, lite. Men jeg må innrømme at jeg ikke var så positivt innstilt på den 3 fødselen, som jeg var til de to andre. Men det var ingen grunn til å grue seg til siste fødselen =)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Under min første graviditet var jeg ikke bekymret for noe.. Verden var rosenrød og jeg svevde på skyer.

 

Under min andre var jeg heller ikke bekymret, enda jeg blødde nesten hver dag fra uke 23, og det viste seg at jeg hadde et barn med en dødelig diagnose i magen.

 

Under min siste var jeg bekymret ja. For døden. Ikke for sykdommer eller fødsel. Men for at babyen skulle dø rett og slett.

[HeldigeMEG:)]

gruer meg til selve fødselen og at noe skal gå galt!

men hva er oddsen? TENKE LITT SÅNN..

[Gjest]

Jeg var stort sett mest bekymret for svangerskapsforgiftning under svangerskapet. Fødselen grudde jeg meg også voldsomt til. Trodde at det og føde skulle føle som en nær døden opplevelse. Etter fødsel nr 1 med epudrual så sa jeg rett etterpå at dette gjør jeg gjerne igjen :-) etter nr 2 uten epudrual så skulle jeg aldri mer igjennom noe slik ;P hehe. Mitt råd er som det også blir nevnt her er og ikke lese for mye på andre sine skrekkopplevelser til sin fødsel. Din fødsel blir jo uansett ikke likedan for vi er alle forskjellige og vi opplever en fødsel utrolig forskjellig fra kvinne til kvinne :-) Men vi kvinner er jo født til denne oppgaven. Det går så bra skal du se ;-)

[Sabina og gjengen]

hehe, gjett om, jeg tror jeg sjekka papiret etter jeg hadde tørket meg hver gang de første 12 ukene i mitt første svangerskap, og i starten av dette. redsel for å miste ja..

Ellers var jeg stadig på vakt, at babyen hadde det bra, sparka. hadde jeg litt vondt i magen eller noe måtte jeg sjekke at jeg ikke blødde eller noe.. var ikke så redd for fødselen sist, nå har jeg 14 dager igjen og er PISSREDD!!!!

 

Hadde en fantastisk fin fødsel sist, var hjemme i 22 av 24 timer, kom inn med 10 cm og pressrier og han var ute 1 time og 25 min etter jeg var skrevet inn på sjukehuset..

 

Denne gangen skal jeg ha antibiotika pga påvist gbs bakterie og jeg er livredd for å få en rask fødsel som kommer kastende på meg så jeg ikke har "kontroll" over smertene.. vil heller ha rier hvert 5 min i 24 timer som sist enn å få det kasta i fanget uten å henge med.. men jeg har ikkeno valg, har 2 uker igjen og babyen MÅ ut...

[HeldigeMEG:)]

hovedinnlegger som har byttet nick=)

det er meg=)=)

 

jeg håper fødselen er fort gjort uten kommplikasjoner.. håper jeg slipper sy så mye... hjelpes=)