Kynnere??Krampe??Noen som har hatt noe som ligner...

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Hei.

Er andre gangs og har vært ute for kynnere, det magen strames. Men det gjore aldri gjort vondt!

 

Men på jobb i dag, da jeg hold på med formingsaktiviteter med barna i bhg fikk jeg noe krampe aktig, sting aktig rett over navlen og på siden av magen. Det gikk ikke vekk da jeg prøvde å bøye meg, ble verre da jeg gikk og det varte veldig lenge,måtte til slutt legge meg ned!! Kjentes ut som noen rev og slet i noe inni der blandet med sting og krampe.

 

Noen som har vært borti lignende?Bare sterke kynnere??Noe annet??Ta hensyn??Har holdt på sånn av og på siden jeg kom hjem fra jobb,og orker ikke bære jenta mi, for da dukker de opp igjen!Dakkar liten vet jo ikke at mamma har vondt!

 

Skal til svangerskapskontroll på onsdag hos legen, så skal nevne det for ham også!

 

 

[Anonym bruker]

Da må du oppdatere oss etter kontrollen på onsdag.....

Håper det ikke er noe farlig!!

 

Jeg har nå nr3i magen, men da jeg gikk med nr2 hadde jeg veldig mye vonde kynnere fra ca uke 18-19. Det var ikke bare slik at magen ble hard, men skikkelig vondt slik at jeg måtte krøke meg sammen. Ble sykmeldt da jeg hadde ca tre mnd igjen. Det var ikke snakk om å bære noe eller gå raske turer uten at det ble skikkelig vondt.

 

Lykke til!

[en av hver]

Jeg hadde masse kynnere forrige gang, det var sånn "oi, nå er magen helt hard gitt". Men nå har jeg vonde kynnere. Må puste og stoppe opp med det jeg gjør. Føler av og til at jeg vil besvime. Men det går relativt fort over. (Noen min..) Denne gangen synes jeg også det kan være ganske så vondt når den lille setter rumpa eller hodet hardt ut mot magen min også. Jeg puster og stønner, og dytter tilbake til h*n bytter stilling.

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Så det blir liksom vondere for hver unge man får da?!

Jeg følte også jeg måtte krøke meg sammen, men det var like vondt da.

 

Til -gravid igjen- : jeg måtte også stoppe opp og puste, ble vondt å snakke/rope, eller bruke mage musklene. Og ja når han setter rumpa/hodet i siden, er det dritt vondt, skikkelig ømt å ta uttpå, eller kan nesten ikke ta på det heller.

 

Rart hvordan alt er så utrolig forskjellig fra gang til gang. Med første hadde jeg INGEN ting, verken bekymring eller våkne på natten for å gå på do. Denne gangen føler jeg at jeg har fått alt, hatt blødninger til 4 mnd, bekkenøsning, vonde kynnere, gå på do om natta, må ha noe med at det blir gutt denne gangen..hehe.. neida.. men det er så utrolig frustrerende.

 

Mannen maser på om å sykemelde meg, men jeg er jo fast bestemt på å holde ut, slik jeg gjore første gangen da jeg jobbet heeelt ut!! å nok innse at hvert svangerskap er forskjellig!

 

Takk for at jeg fikk ut litt av min frustrajson her inne, og takk for svarene!Skal skrive hva legen mente det var på onsdag:)

[venterpådeg:-)]

Er i veke 22 no, fekk låke kynnerar for ei veke sidan. Var til doktor- og han fann at eg hadde urinvegsinfeksjon. Dette kan framprovosere låke kynnerar- og i verste fall fødsel (slik eg forstod han). Hadde ingen symptom på urinvegsinfeksjon bortsett frå kynnerane. Fekk beskjed om å ta det heilt med ro- er sjukmeldt 100%. Det har betra seg etter å ha gått på antibiotika ei veke.

Eg jobba også heilt ut med fyrste- men fann tidleg ut at kvart svangerskap er ulikt- og at det er mykje meir krevjande å gå gravid med småbarn heime i tillegg- enn fyrste gongen når eg berre kunne tenke på meg sjølv etter jobb.

Ta vare på deg sjølv og babyen. Ikkje slit deg ut!

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

Jeg er 24 uker i morgen, og har kjent dem i to dager nå, men ikke så kraftig som i dag! Har ikke hatt noe ubehag ved å tisse, men skal ha med en urin prøve på onsdag i tillfelle. Trodde at det var vondt å tisse hvis man hadde urinveisinfeksjon!

Trodde ikke kynere kunne fram provosere en fødsel!

[en av hver]

He-he, jeg hadde gutt sist, og sannsynlig jente nå..

 

Mine kynnere skyldes ikke urinveisinfeksjon, for jeg har levert urinprøve for kort tid siden, og kynnerne har vart lengre.

 

Og kjenner igjen det med å ikke røre. Jeg kan holde med flat hånd selv, men da mannen ville kjenne stram mage/hard rumpe fikk han klar beskjed "IKKE RØR!!" Jeg skvatt nesten selv da jeg hørte meg rope til ham. (Det var samme beskjed han fikk under nesten hele fødselen sist, bortsett fra da jeg presset..)

[venterpådeg:-)]

Trudde også at det skulle vere låkt å tisse- men han forklarte det med at det kunne vere tidleg i utviklinga av infeksjonen. Vart og forundra over utsagnet om at det kunne framprovosere ein fødsel- men det sa han til meg då eg sa at eg ikkje ville ta antibiotika. Eg tenkte at antibiotika ikkje bør takast utan at det er heilt naudsynt- og eg kjente jo ingenting når eg tissa!

No skal det seiast at sist eg gjekk gravid fekk eg kraftig blødning i v 13, og kom då inn til same legen. Han sa at det sikkert berre var ein spontanabort- og at eg kunne få ein time på sjukehuset for utskraping. Det viste seg at det ikkje var sant- der låg ein flott liten gut og sprella når vi kom på sjukehuset! Har difor ingen høge tankar om denne legen- men turde ikkje anna enn å ta antibiotika- for eg er ikkje interessert i fødsel i v 22.

Torer ikkje garantere at desse opplysningane stemmer....Kan godt hende at legen ikkje hadde peiling- og berre sa noke. Då eg bad han om å sjekke hjertelyden før eg gjekk- vart han litt forvirra, og såg ikkje ut som om han hadde tatt i eit slikt apparat før. Det var dårleg batteri eller kontakt i apparatet- så det var berre litt hjertelyd innimellom- før det datt ut- og eg var ikkje sikker på om det var min eller babyen sin hjertelyd han lytta på.. (Eg reiste på fødeavdelinga dagen etter og fekk kontrollert hjertelyden..) Men antibiotikakuren hjalp- har ikkje hatt låke kynnerar dei siste dagane- berre "vanlege" kynnerar.