Er det jeg eller arbeidsgiver som er urimelige?

[Anonym bruker]

Har en jobb (100%) som er delt slik at jeg er 40% på det ene stedet og 60% på det andre.

 

Er nå gravid og ble tidlig i høst sm en uke 100% etter slag mot magen da arbeidsgiver sa seg motvillig til å tilrettelegge jobben. Etter denne uken fikk jeg så andre arbeidsoppgaver som ikke innebar noen fare. Etterhvert ble bekkenet mitt såpass kranglete at jeg ble sykemeldt 50%. Ytret da ønske om å jobbe disse 50% på det stedet hvor jeg vanligvis jobber 40% da jeg anså at ting kunne legges bedre tilrette for meg her. Dette gikk arbeidsgiver med på.

 

Nå har min situasjon forandret seg og jeg ønsker å prøve å jobbe 50% på den andre delen av jobben. Dette pga mye kynnere og at det ikke er forsvarlig at jeg er i den andre jobben enkelte ganger (alene m 50-80 barn i perioder).

 

Tok dette opp med arb.giver i dag og hun ga da uttrykk for at jeg lager store problemer for dem da de hadde "andre planer". Jeg fikk også inntrykk av at hun ønsker at jeg sykemelder meg da hun mente at jeg uansett vil bli sm snart pga kynnere. Hun ble veldig oppgitt over meg ettersom jeg allerede har fått det som jeg vil, men nå har endret oppfatning av hva som (muligens) vil være best.

 

Jeg ble satt ut av at hun møtte meg på denne måten og føler meg alt annet enn ønsket på arbeidsplassen. Men så begynner jeg jo å lure da... Er jeg urimelig som ber om tilrettelegging? Er det urimelig at mine behov endrer seg underveis i svangerskapet?

 

Jeg orker ikke å stå i konflikt med arbeidsgiver, prøver å imøtekomme dem på best mulig måte... Men nå har jeg mest lyst til å holde meg hjemme.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med hovedtillitsvalgt og/evt nav for råd. Arb.giver skal vel legge tilrette så langt det går.. Hvis ikke- sykmeld deg!!! Slåss rimelig tungt mot arb.giver for noen år siden, hvor de fikk korreks fra daværende trygdekontor for manglende vilje til tilrettelegging...

Syns ikke du er urimelig i det hele tatt - det burde jo være i arb.givers interesse at du står i jobb så lenge som mulig når du selv vil. Syns også du skal tenke litt på deg selv og babyen oppi det hele... Lykke til i allefall!!

 

 

[småsmurf]

Arbeidsgiver har jo tydeligvis lagt til rette for deg, men du har forandret mening.. Arb.giveren din må vel sansynligvis flytte på andre folk i tilegg, for å følge dine meninger, er jo ikke sikkert at det alltid er like lett.. For arbeidsgiveren er det da lettest om du sykemelder deg helt, ettersom de må ha en vikar for deg senere uansett..

Sett fra en arbeidsgiver...=)

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget ditt og er enig i at det kan være kronglete for dem. Det jeg reagerer på er måten jeg blir møtt på. De har jo plikt på seg til å tilrettelegge og jeg vet det er behov begge stedene. Arb.giver trenger heller ikke å flytte på noen selv om jeg blir flyttet på.

 

Tror forøvrig at de kommer til å tilrettelegge, de må bare få presisert for meg hvor vrien jeg er først. Og det at jeg er full av hormoner gir meg ikke styrke til å si i fra om hva jeg mener... Blir mest tårer, noe som er helt grusomt..

[Anonym bruker]

Om jobben ikke kan tilrettelegge mer for deg så kan du ha krav på svangerskapspenger istede!

[Anonym bruker]

Men har jeg egentlig det nå? Har jeg noen krav ifht type tilrettelegging?

De har jo tilrettelagt slik jeg har bedt om, men nå har behovene endret seg...

 

HI

[smilan]

siden behovene har endret seg, må også tilretteleggingen bli endret.. En skal ha tett samarbeid med arb.giver ang dette..

Jeg får nå sykepenger siden det ikke er lett å tilrettelegge for hjelpepleier på medisinsk avdeling.. Men det er noe jeg og arbeidsgiver ser.

Det handler jo om at begge er åpne. Føler du deg ikke tatt på alvor så har man tillitsvalgte/verneombud å hendvende seg til.. Bruk dem, vi betaler så mye for å ha dem der så...

 

lykke til..

 

Jeg har da søkt jobb i butikk nå nærmere jul, det kan jo hende noen har brukt for meg..