3 åringen hører IKKE på hva jeg sier!

[Mamma2OO5]

Guuuuud det er så sykt irriterende. Stakkars gutten.

 

Jeg ber han om noe og han skal absolutt gjøre alt mulig annet først. Ha med seg ting, hente, legge den her og den der. Og så er han jo så uskyldig så jeg til tider har vanskelig med å være hard mot han..."men jeg skal bare, men jeg skulle jo bare..." stakkar liten:o)

 

Tar jeg han bare uten at han får gjøre det han "skal" så blir han helt hysterisk. Hyler og skriker og griner.

 

Hva gjør man????

 

Sånn som i morges så skulle han gå på stua og kle på seg klærne som lå på gulvet. Han begynte selvfølgelig å holde på med andre ting. Lillebror var der også og han klarte ikke kle på seg. Det blei til at jeg måtte mase og til slutt kjefte for i det hele tatt få han til gjøre som jeg sier. Satte trusa på hodet, feil vei. Tok først på seg trøya, men blei litt feil så han tok den av igjen og blei sur for han klarte ikke. Sutra over at han ikke klarte strømpebuksa. Ser helt andre veier når jeg prøver å vise han hvordan man skal gjøre... legger seg ned, vrir seg.... herregud kjempekoselig!

 

er dette en fase? Jeg håper det!

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Han høres ut som en helt normal 3-åring.. Men....syns du virkelig han skal klare å kle på seg selv i den alderen? Helt uten hjelp? Snuppa her er 2,5 år og hun har såvidt begynt å hjelpe til litt med strømpebuksa og sokkene. Hadde aldri forventet at hun skulle kle på seg selv om et halvt års tid.

 

Det er helt sikkert forskjell på barn altså, så kan godt hende vi er sent ute med dette her. Men jeg syns forventningene dine til hva han skal klare selv overgår hva han faktisk får til. Mener ikke å være krass eller ufin, men det er det jeg leser ut av innlegget ditt. Tror han må få litt enklere oppgaver, eller litt mer hjelp med påkledningen en stund )

[Silje *trebarnsmamma*]

Jeg synes kanskje det virker som du forventer litt mye av han jeg! # år er jo ikke så "gammelt".Jeg har en på 7 år, og han kan også "glemme" å kle på seg noen morgener fordi han skal gjøre noe annet først, eller tøyse med lillesøster eller et eller annet. Vi har kommet langt med å beregne god tid på morgene før skole og sånn. Slik at om han tøyser litt blir ikke jeg superstressa... Er han derimot flink og kler seg og spiser uten for mye tull for han jo god tid til å se litt tv eller leke litt før vi må gå.

[Expat]

Enkelt og greit synes jeg at han er litt liten for å kle på seg selv helt alene.

 

Ellers tre magiske ord: Klar-ferdig-gå!

 

"Skal bare" er en typisk ting, ja. Beregn tid til det han "bare skal", og få det du vil skal skje gjort først.

Husk også å rose når han gjør ting rett! Den minste ting som er rett. De elsker å gjøre mor og far til lags...

[3b@rnsmor-30*]

Begge mine barn (gutt på 5 år og jente på 3,5 år) klarer fint å kle på seg seg, og har klart det en god stund. Men de vil gjerne ha litt hjelp, spesielt han store faktisk.. tror det er noe med gutter jeg... de gidder liksom ikke...

 

Jeg hjelper de gjerne jeg altså! Eller vi lager avtaler om at jeg tar på to plagg også tar de på resten. Da går ting bedre.

 

Ellers er jeg sånn at om jeg vil de skal gjøre noe, f.eks. rydde, så hjelper jeg dem fysisk til å sette i gang om de begynner med alt annet... Vi har det ofte sånn når det er legging, da vil de ikke på badet og pusser tenner.. Så om de ikke kommer leier jeg de eller bærer de inn... Og det tar et par dager før de skjønner at de ikke kommer noen vei... Jeg gir meg ikke.

[Raych]

Jeg synes godt han kan kle på seg selv, men han må få bruke den tiden han trenger (innen rimelighetens grenser selvfølgelig). Jenta vår har kledd på seg selv siden hun var 2.5 år, så at de kan det har jeg ingen tvil om, bare de får prøve:) Hun knepper knapper og fikser glidelåser som bare det, det gjorde hun fra hun var litt over 3 år.

 

 

Selvfølgelig skal vi hjelpe dem hvis de ikke får det til, men jeg er av den oppfatning at de skal prøve selv først. Utrolig hvor mye de klarer bare de får muligheten til å prøve det:)

 

Er det mindre å holde ¨på med av ting på badet slik at han f eks kan kle på seg der før han får gå på stua? Mye som distraherer disse små

 

Også enig i et tidligere svar, at han kan få gjøre noe han har lyst til, men da etter at han har kledd på seg:)

 

[Mamma2OO5]

Jeg pleier som regel å hjelpe han da. Sitter alltid ved siden av når han kler på seg. Men jeg synes ikke det er å forvente for mye. Han går på stor avdeling og der lærer de å kle på seg selv og jeg synes også han skal lære det hjemme. Men det var egentlig ikke poenget, bare et eks. Han gjør helt andre ting når det er noe han blir bedt om... kan ta et annet eks da; rydding!!!!!!! jau...

 

Jeg synes 3 åringen min er fantastisk flink! Det er bare det at når jeg ber han om noe. Gjør ditt eller datt. Bare det å stå rolig klarer han ikke når jeg sier at han skal...

 

Men ja, jeg sier at han kan gjøre disse tingene etter han har gjort det jeg har bedt om, men det vil han ikke. Og når vi er ferdig med det _jeg_ har sagt vi skal så er ikke det _han_ vil så intr lenger. Det er bare for å hale ut tida.

 

Men jeg er litt utslitt for tida så tålmodigheta mi er ikke på topp. Jeg får skjerpe meg der!

 

Og jeg gir han masse positiv oppmerksomhet. Synes bare jeg har blitt ei skikkelig masekjærring:o(

[Elle melle deg fortelle]

Mange 3-åringer klarer helt fint å kle på seg selv. Nå har jeg jobbet på småbarnsavdeling i snart fire år og alle som nærmer seg tre år har klart både å kle på seg inneklær og uteklær selv. Litt vanskelig med strømpebukse, men ellers.

 

Men hver dag orker de rett og slett ikke og det er også lov. Noen dager trenger de/vil ha mer hjelp enn andre dager og det skal de få mener jeg. Det er lov å være liten og hjelpesløs innimellom. Og med en lillebror i hus har han kanskje ekstra behov for å føle seg litt liten.

 

Men å kjefte og mase og blir irritert løser som regel ikke så veldig mye og kan ofte gjøre vondt værre. Man skal jo selvfølgelig være bestemt og barna skal jo skjønne at man mener alvor.

 

Hva med å overse alt som kan overses av negativ adferd? Og husk masse ros hver gang han gjør noe bra. Da fremmer du positiv adferd.

 

Kanskje han synes det er vanskelig å ha en lillebror å dele oppmerksomheten med og dermed unngår å lytte til deg fordi han vet han får masse oppmerksomhet fra deg om han ikke hører.

 

Gi han to valg kanskje. Vil du gjøre det eller det? Vil du ha den eller den lua? Da kan man unngå en del konflikter fordi tre-åringen får ta del i å bestemme litt over sitt eget liv. Det får de behov for i denne alderen.

 

Å passe på hvordan man snakker til barnet er jo også viktig. Ikke rop på tvers av rommet, men gå bort til barnet og snakk med det. Ned på barnets nivå så oppnår du øyekontakt. Og si: Nå skal du gå å kle på deg eller nå vil jeg at du skal gå å kle på deg. Ikke si skal du gå å kle på deg nå? Da har han nemlig sin fulle rett til å snike seg unna siden han da har fått et valg.

 

Men noe av den trassen i den alderen er nok ikke til å unngå tror jeg.

 

Vet ikke hva du har prøvd og ikke jeg, men er da noen tips hvertfall. En del alenetid med eldste er sikkert heller ikke dumt, men det kan jo hende dere har allerede.

 

Lykke til, det går nok uansett over:-)

 

 

[Mamma2OO5]

Jeg er veldig klar over det du har skrevet elle melle deg fortelle! Jeg trengte så absolutt en påminnelse på alt det der. Det er bare tålmodigheten min som blir satt på prøve. Jeg er en hissigpropp og må jobbe med meg selv!

 

)

 

Vi har nok ikke så mye alenetid som vi burde, men han vil også gjerne ha med broren sin på ting og at vi skal gjøre ting i fellesskap. det er jo hyggelig:o)

[*Timulia*]

Må bare si at det er deilig å høre det er flere av oss. Føler meg som den kjefte-bitchen innimellom, og "skal bare" er virkelig refrenget her i huset og!

Jeg har faktisk funnet noe som hjelper (hvertfall innimellom!): etter å ha sagt pent ørten ganger at nå må frøkna på tre gå ut av senga og begynne å ta av seg pysjen, så sier jeg:" Nå teller jeg til tre og så går du ut av senga, ellers kommer jeg og løfter deg ned!" Innen tre er hun (som regel) nede. MEN viktig at du er klar til å faktisk gå å løfte ned, at du ikke står midt i ei bæsjebleie med minstemann (har en lillebror vi og), og så må si "ja da kommer jeg, skal bare ordne dette først"...

 

Men må fortelle ei hærlig historie fra en hektisk morgen her. Frøkna var i verste "skal bare"-humør, dokka hennes hadde nemlig vondt i kneet og MÅTTE til doktoren. "Skal bare hjelpe dokka, hu er nemlig lei seg, også skal jeg bare bli med dokka til doktoren (hjalp ikke at jeg fortalte at doktorer aldri har time med en gang du trenger det, men kanskje han var ledig etter barnehagen?...hehe)for hu må operere!" Og sånn holdt vi på ei god stund. Plutselig sier a: "Mamma!! Jeg sier jo akkurat som han Albert Åbert!!!!" Da måtte jeg bare le.....

[Mamma2OO5]

Hehehhehehhe nå måtte jeg le! :-D helt hærlig!

 

Jeg tar den 1-2-3 jeg også, for han skal i alle fall IKKE bli bært (?skrives vel egentlig ikke sånn, men..) av meg så det funker som regel alltid.Men jeg føler at jeg ikke kan bruke den hele tiden, for da blir den brukt opp.

 

Det funker også at jeg hever stemmen min og prater litt høyere enn jeg pleier... men da blir jeg jo den skrikekjærringa i stedet.

 

de er søte da:o)

[Krusemynthe]

Har ikke lest alle innleggene, så med fare for å repetere det andre har sagt hiver jeg meg inn i "debatten".

 

At treåringer tester grenser på den måten er helt vanlig. Men du må ikke ta det personlig. Han prøver å finne ut av hvor du står, hvem du er og hvem han er i forhold til deg.

 

Når det er sagt; Det er akkurat NÅ du må begynne å sette klare grenser. Du er ikke slem - og han er ikke så uskyldig (han tester deg jo, selv om han kanskje ikke klarer å sette slike ord på det). Han synes ikke du er slem hvis du er tydelig. Det er tydeligheten han søker!

Dessuten er det mulig å sette grenser på en positiv måte. Altså; gi ros når du ser han gjør noe godt! Og "se han" ikke bare handlingene hans. Jeg mener; stter han trusa på hodet - le med han (kanskje han ønsker litt moro/oppmerksomhet) en liten stund før du igjen gjør klart for han hva du forventer. ...og repeter det til det kjedsommelige hvis han fortsetter å tulle. Ikke begynn noen diskusjon. Og funker det ikke; gi et ultimatum: nå må du kle på deg, ellers kler jeg på deg - og det blir ikke hyggelig for noen av oss.

 

Men "pick your fights" - ikke kjemp på alle fronter samtidig. Velg deg et felt som du føler det er viktig at han klarer eller oppfører seg "årntli" på.

 

Jeg har ikke noe til overs for begrepet tarssalder - for i det ligger det en slags negativ vilje hos barnet. De trasser ikke for å være slemme, men for å finne seg selv. Sorry å melde det - men dette er den første biten i løsrivelsesprosessen :-)

 

Lykke til. *sender tålmodighetsstøv*

[Krusemynthe]

Og tarssalder er indre østfoldsk for trassalder!

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Min 4åring gidde heller ikkje kle på seg sjav om han klarer det veldig godt. Begge barna mine har ville kle på seg sjav fra dei var ca 18mnd, har hatt problemer men dei har klart sokker og slik. Det som har vert det store problemet for sønnen min er strømpebukse som er ny vaska, den er ikkje så lett å få på seg, men har han bruka den dagen før så er det lettare. Eg prøvar etter beste evne å skryte av han når han har kledd på seg sjav. Forteller han kor flink han har vert osv. Det har funka bra, han skal også gjera alt anna enn å kle på seg.

 

Jenta mi på snart 2,5år vil gjerne kle på seg sjav men får det ikkje heilt til. Ho skal hjelpe til og det er jo veldig bra. I bhg så skryter dei så av ho som skal ta på seg alt sjav, blir nesten litt sinna hvis dei hjelper ho. Ho er meget sta og bestemt da....... Til mors store fortvilelse av og til.

 

Men det er bare å snakke til han og prøve å ikkje heve stemma di. Eg spør han eg om han er klar til å reise i bhg for det er eg, da skjer det ting for han har jo ikkje kledd på seg hehe. Også hender det at me deler det, han tar på litt og eg tar på litt. I dag ordna han alt sjav, fikk tom. tskjorta ned i strømpebuksa, det blei bare litt klumpete syns han, eg fiksa litt på det så var alt i orden.

 

Er slik det er til tider det. Du kan trøste deg med at det har gitt seg inna dei er 15

[elsker☆deg☆gutten☆min]

helt enig med krusemynthe..... se på barnet ditt når han setter trusa på hue, det er jo bare gøy.... du kan jo spørre om trusa skal være der? hør hva du får til svar, har du god tid en dag- å han svarer ja at trusa skal være på hode så lar du han gå med den oppå der, men s resten av klærne er på rett plass... det varer ikke lenge før han ombestemmer seg nemlig:)

 

jeg har jobbet i småbarnsavd, der er det ikke så strengt at alle barna SKAL være ute til kl 10.00 på slaget, så vi brukte god tid i garderoben, noen av barna var jo selvfølgelig veldig utfordrende å ville prøve seg på fantestreker.

husker ene gutten hadde kledd på seg alt selv, men måtte avslutte påkledningen med noe tull, han satte støvlene på hendene og vottene på bena, han påsto at det skulle være slik, å jeg sente han ut i søleværet akkurat slik han hadde kledd på seg, det gikk knappe 5 sekund før han kom inn å lurte på om jeg kunne hjelpe han å få byttet om:)

 

når barna gjør rampestreker er det for å få oppmerksomhet, la gutten få gå med trusa på hodet, buksebena på armene og vottene på bena, han ombestemmer seg ganske fort, men du MÅ vise at du har tid til dette "tullet" evt starte påkledningen 30 min tidligere enn vanlig... å for guds skyld ikke bli stressa, sint ol. da vil han mest sannsynlig fortsette imorgen også!!!

 

ser du ikke "i di beste familier" på tv??? mye nyttig å få med seg der altså.... anbefales:)