Her i helgen traff jeg ei nydelig jente...

[Anonym bruker]

Hun så skammelig bra ut! Langt, svart hår, store, brune øyne, et nydelig smil. En flott kropp med den strutterompa!

 

Venninna mi lener seg mot meg og hvisker: "Bare så du vet... Hun har vært en gutt!"

 

Hvor urettferdig er det ikke at ei jente som ble født gutt ser bedre ut enn meg, som tross alt har vært jente hele livet??

[Anonym bruker]

Jeg har en svoger/svigerinne som holder på å skifte kjønn, men jeg tror dessverre aldri noen kommer til å få den opplevelsen du har hatt med henne... Hun er over 1.90 høy, tynt hår, elendig klesstil og en altfor overutviklet kjærlighet til Europris og Nille (det er der mat, taolettartikler og f.eks. extensions blir handlet...) Synes bare det er trist å se et menneske på snart førti i Hello Kitty sokker, trøyer, skjerf og MASSE rosa klær som ikke passer sammen- men alle er rosa...

Prøver å legge frem Costume, Elle, Henne o.l. når hun skal passe huset vårt, men det ser ikke ut til å hjelpe...

[Anonym bruker]

Huff, stakkar! Du får ta henne under vingene dine Er hun homofil?

 

Jeg fikk helt sjokk da venninna mi sa det (hun har kjent henne siden barneskolen, så det er ingen tvil... hehe). Jeg tenkte faktisk at hun så skikkelig bra ut allerede før jeg visste det!

[Anonym bruker]

Ikke et enkelt menneske å ta under vingen... Hun sa INGENTING før hun begynte behandlingene, når sier hun enda mindre. Måten vi fikk vite det på var en mail med hennes nye navn... Tror ikke hun er homofil, men det vet hun liksom ikke selv ennå heller, har sagt til svigermor at hun først må bli ferdig med å bli seg selv, så skal hun tenke på hvilket kjønn hun er tiltrukket av. En veldig merkelig situasjon! Hun er snart 37 år, jeg har kjent henne i nesten 9, og det har aldri vært et kvinnelig fiber i det mennesket, før hun plutselig begynte å dukke opp i bittesmå, rosa BIKBOK-kjoler...

[Anonym bruker]

Husk at "alle" små jenter har en rosa prinsesseperiode...Det har ikke han fått, og må den igjen nå på en måte...Forhåpentligvis blir hun mer "kvinne" etterhvert og finner frem den mer klassiske siden av seg selv, men kan hende hun ønsker hjelp uten å tørre spørre...og viser det ved å demonstrere sånn.. Er jo fortsatt så tidlig i forandringen antar jeg at det er et forsøk på å se mer kvinne ut enn hun fortsatt gjør fysisk....

 

Men snakk gjerne med personen om det, ta det opp på en "fin" måte, og si at selv om hun er "Ny som hunnkjønn" så må hun hoppe over ungdomsfasen og gå rett inn i "voksenkvinne" fasen..ellers vil det se rart ut...... Tenker på hvor håpløs jeg ville ha vært om jeg plutselig skulle kle og oppføre meg som den mest macho tømmerhogger e.l....

[Anonym bruker]

Du har mange av de samme, fornuftige, tankene som jeg selv har. Jeg skulle gjerne ha hjulpet svigerinnen min litt, men som sagt, ikke et enkelt menneske å snakke med. Vi ser henne ca 8-10 ganger i året, og det føles liksom slemt å ta opp klesstilen hennes de få gangene jeg ser henne.

Tror hun er veldig sår i forhold til kjønnsskiftet og utseendet sitt, så jeg er redd for at uansett hva jeg sier og hvordan jeg sier det, så vil hun ta det som kritikk, og selv om hun ikke vil gi uttrykk for det, tror jeg nok hun vil bli veldig lei seg. Kjempevanskelig situasjon! Heldigvis er hun med i LLH og har fått en del venner der, så jeg håper noen der kan hjelpe henne. Hun har blant annet fått en venninne som er ca 10 år eldre enn henne som skfitet kjønn for 30 år siden, så jeg har store håp for at den dama kan gi litt råd og vink.