He he he,helgens "kompliment" fra svigermor

[MissBehave]

Lurer paa om jeg har faatt helgens kompliment fra svigermor. Min mann (som kommer fra USA) sier til svigermor : " Jeg skal ta med meg min trophy wife til butikken".

Da klarer svigermor aa si (mens jeg og en del andre staar der): "Nei,hun er ingen trophy wife. Hun er en starter wife".

 

He he he,vet jo ikke om jeg skal grine eller le.

 

Noen bedre ?

[Gjest irismor]

Kompliment i hvilken retning ;-)

 

Tror jeg hadde blitt litt snurt *smiler*

 

Men så lenge han har tenkt seg til å ikke bytte ut "starter wife" med en "second wife" så er det ikke så nøye. =0)

 

Min nåværende svigermor hadde en periode i starten som hun trimmet meg, "ubevist" i følge henne selv. Jeg kunne nok ha vært tynnere men det er ikke hennes oppgave. Jeg bemerket det bare en gang med å si at jeg trenger ikke noe trim fra deg, da får din sønn heller trimme meg litt oftere i senga.

 

Vi ler av det nå, men da følte jeg meg tråkka på.

[Oi ..!]

Fytti! Er hun bare ubetenksom, eller er hun direkte sjofel?

 

Jeg har (heldigvis) ikke snakket med min svigermor i helgen, så jeg har styrt unna ubetenksomme, sårende kommentarer. Tror ikke hun egentlig mener det, men hvor mangel på sosiale antenner er det egentlig lov å ha? I hele fjor vinter gikk hun rundt og sa "nei, og nei, nå så du jammen gravid ut!". Stadig vekk! Som regel hvis jeg hadde på meg en eller annen tunika, men allikevel ... På vårparten tok jeg henne for meg og sa: "Vet du, jeg vet ikke om du sier det for å være slem, eller om du bare er ubetenksom, men jeg er faktist møkk lei av at du går rundt og forteller meg at jeg ser gravid ut. Ikke bare er det sårende å få høre at du synes jeg ser stor ut - jeg har tross alt gått ned 15 kg i vinter - men du vet så *altfor* godt at vi ikke prøver å få barn nå, rett før bryllupet. Så hvis du bare kan bite deg i det hver gang du har lyst til å fortelle meg at jeg ser gravid ut, ville jeg satt pris på det." Jeg var rimelig kort, presis og kontant, og det levnet ingen tvil om at jeg hadde fått nok. Svigermor ble tilsynelatende veldig lei seg og kom med en drøss lei-seg-kommentarer og baklagelser. Det var jo ikke sånn hun hadde ment det. "Nei, det er godt mulig at du ikke har ment det slik, men på et eller annet tidspunkt er du nødt til å tenke gjennom hvordan ting du sier blir oppfattet", sa jeg da. Jeg lot henne rett og slett ikke slippe unna. Men det er greit, jeg fikk sagt klart fra. Det har vært et par lignende episoder senere, og da har jeg også sagt fra. Jeg gidder rett og slett ikke å gå rundt og bli lei meg for at hun er ubetenksom lenger, og det føles ganske godt å si fra. Så kan hun skamme seg litt.

 

En går jo ikke selv rundt og veier ordene sine på gullvekt, men en tar jo hensyn og sender tankene gjennom et slags filter før de kommer ut verbalt? Og det mener jeg en bør kunne forvente av andre også.

[Eve Dallas]

Svigermødre er en pest og en plage!

Full ignorering har jeg funnet ut at er den beste medisin.