Oppmuntre hverandre litt her?! :o)

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Tenkte vi kunne skrive litt om oss og skrive noen oppmuntrende ord til hverandre her! Heng dere på da vel! )

 

Jeg heter Silje.

Er fra Drammen, men bor nå i Telemark med min forlovede/samboer! Jeg er 21 år *87 modell* og min samboer er 24 *84 modell* Vi har vært sammen siden mars 04 og forlovet oss oktober 04. Begynte prøvingen i 06, og har holdt på i 2,5 år. Ikke vært på utredning enda, da jeg er så "redd" for å få beskjeden om at jeg ikke kan bli gravid osv. Dumt gjort, og angrer på det den dagen idag. Men vi skal på utredning i November eller Januar. Noe vi ser fram til, for å se om det kan være noe galt eller om vi bare har klart å "bomme" noe helt vanvittig. Hehe. Vi håper jo på det siste, selvom vi begge ikke trur det. Har ingen barn fra før så prøver på vår første.

 

Noen muntre ord til dere andre som strever:

Ikke gi opp, og lov meg å ikke vente sååå lenge som vi gjorde med utredning, det gjør det bare værre! Håper virkelig det ikke er så mange som må slite så lenge. Kos deg med samboern din, ikke bare tenk på baby laginga:o) Ta vare på forholdet også.

Lykke til alle sammen!

[Mikkemafian]

Henger meg på oppmuntringskalenderen. Jeg er bergenser og er 31 år. Vi prøver på nr 2 og har gjort det siden et par mnd etter nr 1 ble født. Lille sessan vår er 1 år og kom til vha assistert befruktning, og vi står på trappene til dette nå også. Dersom det kommer mens på fredag, så starter jeg på piller... Da skal det plantes barn i uke 43....

 

Mine oppmuntringsord:

Det går bra for de aller fleste. Vi brukte lang tid (3 år) på vår første. Men til slutt kom hun!!! Enig med Silje, ikke vent for lenge med utredning, det gjorde vi også. Uansett er det bedre å vite hvilke odds man har:)

[Gjest]

Koselig med en oppmuntringstråd!!

 

Selv så er jeg 78-modell (nettopp fylt 30) og har samboer som er 77-modell. Vi har vært sammen i 9 år (tror jeg, har mistet litt tellingen..hehe) Kommer opprinnelig fra Oslo, men bor nå i England.

Har prøvd på førstemann siden Januar-08. Ble gravid i April-08 men mistet i August-08 så nå prøver vi videre Fikk påvist muskelknuter da jeg mistet så førstkommende torsdag skal jeg på sykehuset for innvending ultralyd og videre sjekk. Vet jo at jeg kan bli gravid, men er redd for at muskelknutene vil føre til at jeg mister sent igjen... Har dog et optimistisk syn på livet og har god tro på at til neste år så sitter jeg med en baby i armene mine

 

Helt enig med deg Silje. Det er viktig å ikke glemme forholdet i denne babylagingstiden - ta med mannen ut på en date, kino eller noe liknende. Det er også viktig å ta vare på dere selv i denne tiden. Det er jo ganske tøft psykisk å gå å håpe på noe så sterkt bare for å oppleve at det ikke skjer. Som Silje sier, ikke vent med utredning og ikke gi opp! Vi skal bli stolte mammaer en gang vi også :-)

 

Masse lykke til alle sammen her inne!

 

 

[Kreps80]

Jeg er ikke så munter idag men synes tråden var en god idé. Er i et samboerforhold, er 80 modell samboer 78 modell. Vi har prøvd siden april/mai iår. ble gravid i juni og mistet etter 6,4 uke juli. Går inn i min 3. pp etter SA siden mensen kom idag Vet at mange har det verre og at mange har fått det til så jeg trøster meg med at det går nok til slutt men leser gjerne noen solskinnshistorier fra noen som har slitt fordi det trenger jeg idag. Har vært 1,5 time på jobb uten å få gjort noe...lykke til til oss alle !

[~ Katie ~]

Er ei jente på 22 fra Oslo, men som bor sammen med sambo i Kristiansand nå. Begge to er studenter, så de fleste er skeptiske til at vi skal få barn.. men vi har tenkt nøye gjennom det, og sett hvor mye bedre tid man får til ungen.. så vi bestemte oss og virkelig ønsker oss en unge i studietiden Vi skal begge to bli lærere, så kommer til å bli det kjedelige parret med årene..

 

Kreps8:

Det er så typisk oss jenter å si at "vet at mange har det verre" - men du har lov å ha det vondt og være såret du også. Trenger ingen unnskyldning for det.

Skjønner godt at du er såret og lei. Er jo vondt å vente på noe som ikke har kommet enda.. og man legger så mye tid, tanker og energi i dette. Du blir nok gravid snart, du vet jo at du kan bli det..

Vondt å høre du hadde mistet

Bare vet det at når du endelig blir mamma, kommer ungen til å være superheldig

Prøv å kos deg på jobb!

[Gjest]

Alle har lov til å ha dager hvor livet er litt kjipt! Men ikke mist motet.

Det å bli mamma er jo noe av det største som kan skje oss, og når det en gang skjer så vil det være verdt alt vi har gått gjennom! Når vi får babyen i armene våre for første gang så har vi glemt alle negative tester, forbaskade tanter og kjipe dager som vi har hatt! Se fremover Kreps80, snart så er det du som har en flott gravidmage og snart så er det du som triller barnevognen stolt nedover gaten!

 

 

[Kreps80]

Takk til dere begge twigsy og katie! Det er rart men det hjalp faktisk litt! Har tenkt at jeg skal tillate meg å "svømme" i misæren i dag og starte morgendagen med blanke ark! Ingen tvil om at dere er egnede mødre ihvertfall, når dere klarer å oppmuntre en fremmed! håper dere får en fin dag og at vi alle snart kan slutte å telle prøveperioder og isteden telle svangerskapsuker! Gudene skal vite at et lite menneske vil bli velkomnet ihvertfall!

[grace&hope]

Jeg er en lykkelig gift 82-modell, og vi er i vår 13pp nå. IKM neste uke!!!

 

Det er utrolig hvor sterkt babyønsket er, og hvor mye tankevirksomhet jeg bruker på det. Det er som dere sier, når babyen en dag kommer, så er han/hun hjertelig velkommen og veldig ønsket!! Jeg håper den dagen kommer veldig, veldig snart for oss alle:-)

 

I mellom tiden får vi fortsette og prøve (det står iallfall ikke på innsatsen fra vår side:-)), oppmuntre hverandre, og grine når vi har behov for det!

 

Go`klem!!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

*Opp*

[meg & to små vampyrer]

Jeg er født 80.

 

Gift og har en sønn på 2 år.

 

Bor i Vestfold.

 

Håper på å snart få nummer to i magen. Forrige gang tok det vel 3 eller 4 pp med laaaange sykluser.

 

Vi er i 3.pp nå. Tror jeg, mista litt tellinga.

[påtjukken]

heisann..

 

eg er 21 år (87 modell) og forloveden min er 28 (80 modell)

me har vært sammen i 5 år (21 oktober) og forlovet i litt over 4 år..

er fra og bor i hordaland:)

 

noen muntre ord:

ikkje gi opp som alle dei andre seier og.. tok oss 1 år før me ble gravid med vanessa så om det tar tid så kan det skje likevel:)

husk å ta vare på forholdet ja:)

prøve å finne på en "hobby" som kan få tiden til å gå..

masse lykke til alle sammen:)