Litt hormonell, tro...?

[Gjest Mammamoms]

Forrige helg smakte jeg på Vita sin leverpostei, og syntes den var veldig god. Har glemt den litt bort gjennom uka, men da vi var ute og handlet litt i går kveld kom jeg på den leverposteien, så vi kikket om de hadde den på Kiwi hvor vi var. Desverre hadde de ikke den typen jeg smakte sist helg, men Vita hadde en ovnsbakt postei, så mannen min syntes at vi kunne kjøpe den isteden. Jeg var ikke helt fornøyd, men greit nok. De hadde jo ikke den i den runde boksen som jeg ville ha uansett.

 

I dag til frokost skulle vi smake på den ovnsbakte leverposteien, men det ble en kjempeskuffelse for meg! Jeg ble så lei meg for at vi ikke hadde fått tak i den typen jeg egentlig ville ha, at jeg beynnte å gråte! Må le av meg selv nå. :-) Godt at mannen min liker ovnsbakt leverpostei da! Det er greit nok for meg også, men det var IKKE det jeg ville ha.

[Mage Mi Sa Jo]

Hihi kjenner til den skuffelsen.

 

For meg har det ikke alltid vært fordi deg var feil type da. jeg kjøpte for eksempel en kjempegod italiensk salat for litt siden den var så god at jeg klarte og spise opp boksen samme dag omtrent. og var helt gira på og få kjøpt en til, glemte den en ukes tid og da neste lørdag kom så kjøpte jeg den var så glad for å ha kjøpt den og kunne slett ikke vente tilneste måltid måtte ha ei skive med italiensk salat med en gang vi kom hjem. Skuffelsen var så stor da jeg tok første biten og oppdaget at denne ikke var så himmelsk god som jeg husket den skulle være. jeg begynte å gråte og kjeftet på mannen min for at han ikke hadde fortalt meg at denne ikke var noe god idet hele tatt det var hans skyld alt sammen

 

Lo godt da hormonene slapp taket og jeg skjønte vor tullete jeg var. Men gud så irriterende å ikke ha særlig kontroll over egne følelser og utbrudd. Og jeg har lenge igjen enda.

 

Så som du skjønner, er du ikke den eneste. Det vi kan gjøre med dette er å le av det når fornuften er tilbake et øyeblikk og ev. si unnskyld til de det måtte ha gått utover denne gangen.