ex-stefar

[Fortvilet Far]

Hei! Jeg har et litt uvanlig problem som jeg håper å få litt hjelp med.

Jeg har en datter som er 14 år, vi har det ganske bra sammen og alt fungerer egentlig veldig fint, bortsett fra at hennes mor har vært gift med en kar og fått 2 barn med han. det er litt over ett år siden de skilte seg, men de er forsatt gode venner og har mye å gjøre med hverandre,og det er jo veldig bra!

Problemet mitt er at min datter bor hos sin mor halve uka og hos sin ex-stefar resten av uka og litt i ferier og sånn, han bestemmer alt som har med min datter å gjøre tror han og dette begynner å bli slitsomt! Jeg blir ikke kvitt han. Jeg er hennes biologiske far men han overstyrer meg hver gang jeg sier at jeg ikke vil at min datter skal bo hos han men jeg kommer ingen vei fordi hennes mor synes han gjør en bedre jobb en det jeg gjør osv.

Hva kan jeg gjøre med dette eller er det sånn det skal være?

Jeg vil at hennes mor og jeg skal dele dette ansvaret og ikke hennes ex-mann! jeg sliter veldig med dette og det gjør rett og slett vondt!

Har ikke jeg som far noen betydning?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har du betydning og dette er jo helt på tryne. Hva sier jenta di da? Jeg tror du kan snakke med familievernkontoret, de må i alle fall ha litt peiling på hva du kan gjøre. Sånn som dette kan du ikke ha det, dette er jo helt feil.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg ville dratt in saken på familiekontoret. det er jo ikke noe ok dette og det er jo helt klart noe du burde få være med og bestemme.

[nov007 sin nappy]

"vær mann for svingende". enkelt og greit, forklar han at det ikke blir aktuelt

og at det ikke er noe å diskutere. Hvis du oppdager at dette har fortsatt etter at du sa nei, henter du datra di og forklarer din ex at dette ikke er i tråd med kontrakten som jeg regner med dere har skrevet under på...med de konsekvenser det medfører.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hva sier jenta selv? Syns hun det er greit å være med ex-stefar?

 

At barn har flere voksne å forholde seg til, trenger ikke være negativt. Men han har da ingen rett til å ta bestemmelser. Det er det kun du og moren som har.

 

Forstår dine tanker rundt dette, men prat med jenta om hvordan HUN oppfatter dette. Det er egentlig det viktigste. Trives hun med det, så bør du faktisk sette dine tanker litt til siden. Hun er tross alt 14 år.

[Anonym bruker]

Lenge siden dette ble lagt inn, men jeg ble engasjert fordi jeg er skilsmissebarn selv med liknende situasjon.

 

Jeg synes du skal legge egoet ditt til sides. Det er ikke bra at du har det vondt i en slik situasjon, men du er et voksent menneske og skal ha tilegnet deg ferdigheter for å takle sånne ting. Det en her foreslår; "vær en mann". Kan det ha vært en mann som skrev det? Det er i alle fall et umodent utspill. Å lage et drama ut av det vil gå mest av alt ut over datteren din.

 

At hun har et godt forhold til stefaren sin er bare positivt. Tenåringer trenger mange trygge voksen- personer rundt seg.

Jeg mener det mest positive og voksne du kan gjøre er å gå deg selv i sømmene. Ikke spør hva andre skal gjøre (eller ikke gjøre) for å tilfredsstille deg, men hvordan du kan bidra til dine nærmeste omgivelser slik at flest mulig får det bra. Gjør du en god jobb med datteren din? Er det noe du kan gjøre bedre? Hva med å snakke konstruktiv med stefaren hennes og høre hvilke synspunkter han har? Og selvsagt; SNAKK MED HENNE. Ikke sett henne opp i en situasjon hvor hun må velge, da kommer hun til å ha dårlig samvittighet resten av livet uansett hvilket valg hun tar.

 

håper dette blir lest... av noen