Barneoppdragelse..er dere enige med partneren deres?

[Hilde-29har nå 2søte små]

Jeg blir snart sprø!!!vi er hvertfall helt forskjellige der..jeg er vel den strengeste av oss.han duller hele tiden, å jeg blir gal av det når jeg ser hvordan han skjemmer henne bort.hun er snart 2,5år.aller helst skal han sove i sengen hennes sammen med henne til hun sovner, hver eneste natt kommer hun løpende inn på rommet vårt,da er han nødt å legge seg sammen med henne igjen for at hun skal sovne igjen,den er vel grei nok foreløpig i og med at det er det enkleste å gjøre midt på natta og han skal tidlig på jobb. mens når det gjelder leggerutiner så var jeg så godt i gang med å få henne til å sovne selv etter han hadde gjort det til en vane å sitte med henne i timesvis, jeg satt meg på en stol på gangen etter å ha lagt henne til kvelds, uten å snakke til henne,bare bære henne tilbake i senga når hun kom opp.å brukte bare noen dager fra en time til 5min,hun ble bare flinkere og flinkere så jeg tenkte tilslutt at snart ville hun sovne uten at hun ville være avhengig av å ha oss i nærheten.så en dag går han tilbake til samme uvane.ååå jeg blir så sinna,så unødvendig.

 

å etter endelig å blitt litt mer selvstendig igjen,fikk seg lillebror for 2mnd siden å ble da litt mer krevende en stund,så kan han ikke la henne leke for seg selv eller se barnetv for seg selv,han må nedi gulvet å dulle da også. han forer henne med snop i skjul for meg tydeligvis, for jeg hører hun mase om mere kjekse eller mere gotteri, å da blir hun bare enda mer hyper om jeg kan kalle det det.han har en tendens til å hive i seg potetgull til frokost om vi har det i skapet,å da får vel hun også i samme slengen.hun får skikkelig frokost også, men hun spiser så lite skikkelig mat, hun spiser aldri opp,vil bare ha snop.

å når det gjelder måltidene så prøver jeg å være klar på at maten skal spises på kjøkkenet,trenger ikke å løpe rundt med maten i hånda oppi sofan å hele pakka. noen dager sier han også det,mest når jeg er tilstede da,mens dagen etter løper hun rundt med maten.er det noe rart ungen blir forvirra???jeg har prøvd å sagt det flere ganger at vi må være enige i oppdragelsen, å han sier seg enig men så går det tilbake til sånn det var.jeg mener han er altfor snill å hun tvinner han absolutt rundt lillefingeren sin, å jeg føler meg som den strenge store stygge ulven. hva kan jeg gjøre?føler alt er uten kontroll å alt blir bare et evig mas...

[Zitro]

Vi er vel på 2 forskjellige verdner der desverre ja... I mine øyne er han på bærtur når det gjelder sønnen vår, pga han er oppdratt veldig streng og med høy "makt" bruk... så vi sliter litt, men jeg håper ikke ungene merker så mye av det pga jeg tar det alltid opp med han når unga sover...