Er det forbanna mulig? Lettere irritert nå ja..!

[Anonym bruker]

Min tidligere samboer og jeg flyttet fra hverandre når mini var 8 mnd. ca. Etter det så har han tatt veldig lite kontakt med sønnen sin. Jeg har gjort det jeg kan for at de skal ha god kontakt. Nå er alt opp til han, å han gir faen.. Jeg syns det er fryktelig synd, for jeg vet han er glad i gutten vår, men jeg vet ikke hva han styrer med.. Han ville gjerne at vi skulle finne på ting alle 3 i august.. Vi snakket bra sammen osv. Selv om han da også bare hadde litt kontakt, så svarte han i allefall på mld. Til tider.. Da jeg oppdaterte om mini osv.

 

Men plutselig så forsvant han helt.. Svarer ikke på noe.. Å jeg må alltid minne han på at han skal sette over pengene. Vi skulle få til en avtale med samvær en gang pr. uke.. Men han ahr droppet ut. Jeg har nå innfunnet med med situasjonen, og orker ikke mase på han mer. Det gagner ingen av oss..

 

Men nå må jeg ha kontakt med han. For vinterdekkene til bilen min ligger inne hos han.. Jeg har sendt en helt vanlig mld. til han, og sagt at dette må han svare på, for jeg må nå komme inn å hente dekkene mine. Å at hvis han ikke vil treffe oss (mini), så får han hvertfall legge dekkene frem så jeg får hentet dem.. Men svarer han? Neida..

 

Dette er bare 1 av mange ting jeg trenger svar på.. Men dette er ganske viktig akkurat nå da.. Men går det an å bli så barnslig?! Han bare overser sønnen sin glatt asså.. Hvordan er det mulig å bare drite så langt i sitt eget barn?

[Anonym bruker]

Nei det kan du jammen spørre om, det ligger utenfor min fatteevne!

Menn er forskjellig satt sammen enn oss damer, er det eneste svaret jeg har kommet fram til, og det hjelper jo så lite.

 

Hilsen ei i samme slags båt .