Hvordan ville dere ha reagert på dette?

[Anonym bruker]

For ei uke siden valgte jeg og min mann å stå fram som Ufrivillig barnløs og hadde håpet å fått litt støtte/forståelse.

 

Første vi valgte å si det til, var min bror. Jeg har bare en bror og ville dele dette med han. Han brølte ut av latter og spurte om vi ikke viste hvordan vi skulle gjøre det. Veldig sårende.

 

Hvordan hadde dere reagert, dersom noen i familien eller vennekretsen hadde fortalt dere at de var ufrivillig barnløse?

 

Har du hatt mistanke om noen i familien eller vennekretsen er ufrivillig barnløse?

Ville dere ha spurt?

[Anonym bruker]

Så respektløst av ham å le.

 

Jeg har et vennepar, som var gift i mange år, før barnet kom. Jeg hadde ikke ledd om de sa noe, og jeg tror de fikk hjelp for ¨bli gravide. Syns det er flott for de som klarer det med hjelp, om det er vanskelig. Tanten til mine barn sliter, og jeg håper de klarer det snart.

 

Jeg hadde ikke spurt, og hadde heller ikke avvist dem om de ville fortelle/snakke om dette.

 

Empati er en fin ting:)

[Anonym bruker]

Tror man må gi folk rom for å reagere forskjellig. I vår familie er vi åpne om sånt, da mine foreldre slet velig med å få oss.

[Anonym bruker]

Folk er klønete og hjelpeløse, og kanskje ser de på dette som en privatsak. Håper dere får hjelp til å få barn! Lykke til

[Anonym bruker]

E det mulig! Jeg har en venninde som er ufrivillig barnløs. Vi prater om det. Jeg føler det er ubehagelig når jeg da blir gravid. Hun sier hun har lært seg til å takkle det.

 

Jeg synes dete r vanskelig å forholde meg til det, fordi jeg ikke vil såre henne. Samtidig så er jeg utrolig glad for at jeg er så priviligert at jeg kan få barn.

 

Håper dere vurderer andre alternativer for å få barn. All mulig lykke til!

 

klem

[Bunnies by night]

I alle dager... ja det var jo også en måte å reagere på!(broren din) Men han visste kanskje ikke helt hvordan han skulle reagere, så da prøvde han heller å tøyse det bort... dårlig spøk for å si det mildt!

 

Jeg har ikke spurt eller kommer ikke til å spørre noen om de er ufriviilig barnløse, da det ikke er alle som ønsker å være åpen om det - og jeg vil da ikke sette dem i en situasjon der de er NØDT til å fortelle det:)

 

Når noen først velger å stå fram så håper jeg jo nettverket rundt støtter og viser forståelse!

[DevilDoll ©]

Han vet vel ikke bedre.

 

Har ei søster som ble ufrivillig barnløs etter en spontanabort.Vet hun har ønsket seg et barn til,men de har dessverre ikke fått.

Syns det var vanskelig når jeg ble gravid,men hun gledet seg bare til å bli tante;-)

 

Tenkte lenge over det å kunne bære frem et barn for de,og tilbød meg det da jeg var sikker på at jeg kunne klare det psykisk.

Men de takket nei,mente at da var det ikke meningen at de skulle få flere enn den aller første.