faen jeg blir så sur på meg selv ass:p

[babygullz <3 vilde]

Nå har formen vært oppOGned de siste dagene.. har vært stuptrøtt de siste 2 ukene, helt skutt, og nå rett før helgen var jeg sååååå i svima og så kom hodepine og kvalme, til slutt oppkast(fredagen) var noe som lignet kraftig på bakfylla... så i går da(fredag) fant jeg ut at jeg rett og slett måtte legge meg nedpå å sove, sovna først på golvet men fikk dratt meg inn i seng, og sov hele ettermiddagen, våknet i gjen på kvelden var våken et fåtalls timer, sovnet igjen og sov heeelt til idag morges kl 10 =) har vært sååå fresh å opplagt heeele dagen idag, men har hatt masse kynnere/nedpress, stikkinger og litt vondt /murringer i korsryggen(ikke direkte vondt, men kjennes "stramt" på en måte) så jeg har jo gått å håpa hele tiden på at YES, kanskje denne formen som har variert sånn og plutselig er jeg helt fresh, kan være et tegn på at jeg skal få lov til å møte snuppa mi =) men så går hele greja bare over (kynnerne. murringene, nedpresset og stikkingene...) så blir jeg bare sur på meg selv altså.. gir meg selv sånne falske forhåpninger..

hvordan klarer dere å tenke på no aent??

 

 

[Anonym bruker]

Hva med å prøve å fokusere på noe annet enn hvordan du har det hele tiden. Gjør noe som engasjerer deg men som ikke handler om deg selv er mitt enkle råd.

[❤Trallalaa&lillepus❤]

Klarer ikke tenke på noe annet jeg eller. Hadde termin på onsdag.

Hatt hodepine og vært kvalm siden forrige mandag..og trøtt i ukevis:(

Og nå sitter jeg her med tegningsblødning og svake rier..(tror jeg. Er førstegangsfødende) 2 cm åpning og er moden. men så skjer det ikke noe mer. for svake rier til å komme inn å sjekke. blødningen er visst normal, men kan forsatt ta fler dager til fødselen starter. JEG BLIR GAL., GAL,GAL.

 

 

[babygullz <3 vilde]

uff da.. det må jallefall være kjipt!

Nå er alt kommet tilbake da, og jeg mistenker at d kan være svaaake svake rier altså, for de har ganske mye tak i forhold til kynnerne, pluss at kynnerne kjennes ikke slik ut som dette..men d er alt for svakt til at jeg tør å tro at d skjer noe ennå... og jallefall ikke ringe F.A...

men hvis d blir sterkere( som jeg HÅÅÅÅPER=P) så vil jeg ringe..

 

krysser fingrene for oss jeg:)

[ak81]

Det er veldig dumt med den termindatoen egentlig! Man blir så utrolig opphengt i akkurat den datoen. Det er egentlig bedre å tenke at man føder en gang mellom uke 37 og 42. Så får man ta en dag av gangen,og nyte den så best man kan(hver dag kan være den siste som jeg har bare med meg selv, tenker jeg)! Jeg har en egen teori om at babyen ikke vil komme ut før jeg selv er helt avslappet! Driver jeg og stresser meg opp, så tror jeg det bremser den naturlige fødeprosessen!

[babygullz <3 vilde]

D er veldig dumt å vite at babyen kan komme fra uke 37 også egentlig, for d har ikke gått en dag siden uke 37 at jeg har tenkt at hun KAN faktisk komme nå

men jeg merker jeg er mer avslappa nå, for nå nærmer d seg jo slutten uansett, og jeg har liksom gitt litt opp på en måte også siden jeg har blitt like skuffa hver dag... hun kommer i oktober uansett, d er d ingen tvil om:)