Psykiske problemer?

[Anonym bruker]

Bare lurer, hvor mange her inne har slitt med psykiske problemer/psykisk sykdom? Hvor mange er åpne om det? Og hva tenker du på når du hører begrepet psykiske lidelser?

[Gifteklar:0))]

Jeg har slitt med angst.Mens det var på det verste så var jeg redd for at folk skulle få vite om det, tror jeg skammet meg på en måte, men i dag så har jeg ingen problemer med å snakke om det.

Nå virker det som om angst er blitt mer vanlig. Er vel ikke like tabu lenger.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Heisann,jeg har slete med depresjon og angst.Det er ikke noe jeg har sagt til alle og enhver,men samtidig har jeg vært ganske åpen om det.Det har vel ikke alltid vært så enkelt å skjule heller...

 

Jeg er nå ganske bra og fungerer helt supert,har selvtilliten på topp og er ikke redd for noe:)*tøffe meg*

Jeg gikk på medisiner og div,og det har hjulpet meg enormt.+ at jeg faktisk klarte å ordne opp i det som forutsaket det...

 

Angst og depresjon er ganske tabubelagt ennå,og det er forferdelig trist fordi så mange flere kunne fått hjelp!

Jeg prøver å være åpen om dette pga at jeg vil det skal bli enklere å snakke om:)

[malingus]

Hei!

Jeg har slitt med angst, depresjoner, selvmordstanker og forskjellige avhengiheter i mange år. Det går mye bedre nå, men slettes ikke kvitt alle problemene! Jeg har alltid vært veldig åpen om mine problemer, fordi jeg her orket og fordi jeg vet hvor viktig åpenhet er. Jeg tror ofte jeg overrasker folk med min åpenhet. Folk kan bli litt satt ut av og til. Men hadde jeg i samme situasjon fortalt at jeg hadde slitt med vond rygg lenge, hadde ingen reagert. Derfor tenker jeg at det er deres ansvar å takle å høre om alle slags problemer -om de spør eller prater om det.

Tror stadig at det er mindre tabu, men blir stadig obs på at det fortsatt er det. Og mange som ikke aner hva det vil si å slite psykisk. Tilogmed i helsevesente og hos nav, er ikke dette likestilt med fysiske problemer. Min bakgrunn er sammensatt, men dreier seg blandt annet om seksuelt misbruk som liten.

[Anonym bruker]

Psykiske sykdommer er sykdom i hjernen, og ikke vesensforskjellig fra sykdommer i andre deler av kroppen. Bare fordommer som gjør at enkelte sykdommer har lavere status enn andre.Hjernen er jo den mest spennende kroppsdelen vi har!

[malingus]

Der sier du noe, anonym 23:35!

Det er vel bare det at vi mennesker liker å kunne forklare -og dermed forstå ting. Og siden årsakene til psykiske problemer og nøyaktig hva som skjer i kroppen, er vanskelig å fatte, blir det rett og slett for vanskelig og komplekst for de fleste. Og der oppstår fordommene.

Det vi ikke kan forklare eller skjønne, blir unormalt og rart -lavstatus og mindre verdt -mindre viktig. Fordi det i stor grad dreier seg om følelsene, som vi jo "burde kunne kontrollere", blir det sett ned på.

Til og med leger og psykiatere har fordommer mot mennesker med psykiske problemer. De diskriminerer dem bl.annet i arbeidslivet. "Ha en tidligere pasient jobbende hos oss? Nei du!"

Trist, men sant!

[Smily77]

Jeg har slitt med angst og depresjoner i ulike former lenge! Jeg er veldig åpen om det. For meg er det en sykdom som så mange andre sykdommer. Bare det at det er vanskeligere for andre å forholde seg til. Nå har jeg vært symptomfri i sikkert over et halvt år. Og det er jeg veldig glad for. Jobber mye med meg selv, går fast til psykolog og har hatt flere perioder på medisiner.

 

Jeg er sta. Jeg skal bli frisk;0)

 

Er dere ekstra forsiktige nå når dere er gravide? Jeg er litt redd for at graviditet og fødsel kan virke inn... Men som psykologen sier. Noen sjangser må en ta....