Noen veterinærer her?

[Guri Malla har to små]

Drømte alltid om å bli det når jeg var yngre, men endte opp som økonom.. Kommer stadig tilbake til tanken på at jeg er på feil bane, og det er med dyr jeg skulle jobbet med.

 

Men det er jo galskap å skulle starte på en så lang utdannelse i en alder av 29?? Tror jeg skulle klart å komme inn uten alt for mange grep, men det er seks år er det ikke?

 

Noen som vet hvor lett det er å få jobb og hva en veterinær ca tjener? (ikke det viktigste, men likevel et punkt...)

[skorpionfruen]

Jeg tenker det samme som deg. Jeg skulle også ønsket jeg ble vet, men det ble lærer på meg. De fleste starter vel egen prasis. Tror det kommer veldig an på hvor i landet du bor. Noen steder er det vel lett, andre steder er det mange om beinet. Hva de tjener aner jeg ikke, men har man egen praksis må man jo ta ut lønn etter inntekt. 29 år her også så den drømmen kommer keh aldri til å forfølge

[Guri Malla har to små]

nei hadde det vært et år eller to så hadde det jo gått, men det er måte på å forfølge egne drømmer Hadde jo gått utover både mann og barn, må vel sette det på hold til vi vinner i lotto!

 

Det var ikke greit å vite hva man skulle velge når man var 18, ingen av utdannelsene våre har noe med dyr og gjøre he he!

[prebs]

Tøys, jenter, det er aldri for sent! En venninne av meg - riktignok barnløs - startet på legestudiet i en alder av 33 1/2. Må leve spartansk en periode, men har akseptert det for å få en givende og interessant jobb og romslig økonomi til slutt.

 

Klart ting er mer krevende når man har småbarn, men mye går som man ikke trodde skulle gå. Man får jo studielån og kunne spart opp penger et par år først, kanskje? Selvfølgelig er det da en fordel å ha en mann/partner som tjener brukbart.

 

Sier ikke at nå MÅ dere jaggu gjøre det, det virker jo som om dere er tilfreds med jobbene dere har, men la ikke a l d e r e n iallfall stoppe dere fra å gjøre det dere vil!