Kjøring av barn på aktiviteter

[smiia]

Før jeg og samboer flyttet sammen bodde han, hans eks og deres barn i en middels stor by i Norge. Da vi bestemte oss for å flytte sammen, så flyttet vi til et mindre sted ca en times kjøring utenfor denne byen. Dermed fikk barna hans et stykke reisevei til oss annen hver langhelg, men samboeren min stekker seg lengere enn langt for å hente dem akkurat der de har bruk for og stort sett til de tidene de har brukt for også.

Det jeg vil ta opp her, har med eldste datteren hans å gjøre. Hun er tenåring, og dermed er en stor del av livet hennes å henge sammen med venner i byen. Så kommer casen;

Vi har et stort hus, med en leilighet i kjelleren. Hun får alltid lov til å ha med 2-3 venner når hun kommer hit. Etterhvert har hun også fått venner på stedet, og det er ikke uvanlig at de er en hel gjeng der nede i leiligheten i helgene. Min samboer er av de menn som har så forferdelig dårlig samvittighet ovenfor barna etter samlivsbrudd (som forøvrig det ikke var han som tok initiativet til), så han synes litt synd på denne tenåringen som må være ute på landet annen hver helg. Derfor mener han vi bør kjøre henne til byen hver lørdag hun er her, så hun får noen timer med vennene i byen. Synes det hele er helt borti natta, og begynner å bli litt irritert på dette over-hensynet.

Så, hva synes dere der ute?

[Anonym bruker]

kollektiv transport?

 

eventuellt legge litt handling til de lørdagene stebarna er på besøk, slik at dere får litt ut av denne kjøringen selv?

 

høres temmelig bortskejmt ut må jeg si. men jeg er jo for at foreldre kjører rundt på tenåringene sine, det gjorde mine foreldre for meg, og jeg gjør det også for stebarna mine, men å ta buss når det går, det må en kunne forvente.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Alt for bortskjemt spør du meg...Alt kan ikke sentreres rundt hva barna vil. Kommer ikke til å skje den dag de skal ut i jobb... Jobben som forelder er jo å lære barne litt og da, ikke bare dulle og sulle :-) Ikke noe kommer gratis her i verden...

 

Reise Kollektiv kanskje?

 

Ble kjørt jeg og, men måtte støvsuge, vaske +++

[smiia]

Hei, og takk for svar!

Jenta er 15 år.

Jeg ser dere nevner dette med å reise kollektivt, og jo da, hun har vel tatt bussen et par ganger. Men samboeren min er av den oppfatning at alle barna hans egentlig bør kjøres fra dør til dør, og alt bør tilrettelegges rundt deres aktiviteter. Nå skal det også sies at kollektivtilbudet hit ut ikke er det beste.

En av dere nevner også dette med å samkjøre med handletur til byen, og jo da - enkelte ganger er det veldig greit. Men ikke annen hver helg, spesielt ikke siden samboeren min jobber i byen og det er greit med litt ro i helgene.

Ser også at dere nevner dette med plikter i hjemmet. Må nesten le. Tenåringen har har fått nye møbler, fått velge maling og pusse opp sitt nye rom - men gjett hvem som hovedsaklig har måttet stå for oppussingen. Og hun har jo liksom sin "egen" leilighet i kjelleren, den har hun rengjort én gang i løpet av 1/2 år..

Er så mye snakk om "stakkars unger, foreldrene er skilt", får det nesten opp i halsen. Ingenting skal kreves, og far står på hodet for at vi har vært så slemme å flytte unna byen.

Blir bare litt matt...

Men som sagt, takk for innspill:-)

[mooch]

Når jeg var barn syntes jeg foreldrene mine var forferdelig kjipe som ikke kjørte oss rundt, men heller gikk sammen med oss når det var gåavstand. Det gjorde de med alle tre barna. Og vi tok kollektivt alene ganske tidlig. Ble fulgt til bussen og hentet av den jeg skulle møte når jeg var ni år og skulle inn til Oslo. Ikke noe problem det.

 

Resultatet er at jeg gjerne tar kollektivt, og det slår meg ikke engang at jeg kan ta bilen når jeg skal til matbutikken som ligger 10 min gange unna. Lillesøsteren min, som reiser over hele verden, fortalte at hun er sikker på at våre foreldres måte har gjort at hun er så selvstendig som hun er, mye mer enn hennes venniner som ble kjørt overalt.

 

Skjønner at det kanskje er litt sent å innføre det for en 15 åring som da gjerne kan finne på å boikotte besøkene helt, men synes det er en uting at man skal kjøre bil overalt.

[Anonym bruker]

Helgebarna her er gutter på 13 og 18. De er pent nødt til å støvsuge og rydde rommet når helga er over. Noe får de gjøre, og å rydde opp etter seg selv skulle brått bare mangle..

Må lære at penger ikke kommer dalende av seg selv.

Han på 13 tar buss til og fra oss, han bor utenfor byen. 10 mil hver vei. Har gjort det i 3 år..

 

tok buss 1 time 2 gng i uka etter skolen for å spille fotball fra jeg var 14. (var ikke lengre pikelag der jeg bodde) Tok buss til og ble hentet. (Gikk ikke buss hjem) Kjøreturen var" bare" 20 min hver vei, men bussen kjørte noen omveier..

[smiia]

Er så vannvittig enig med de to siste innskriverene her at ungene må lære å yte litt, anstrenge seg bittelitt - ikke få alt rett opp i hendene. Da blir de veldig bortskjemte, ikke bare i familien, men som samfunnsborgere.

Jeg hadde også en oppvekst der vi brukte beina, sykkel, kollektivt. Føler det lærte meg litt om at ting ikke kommer gratis. og at det faktisk er ok å måtte anstrenge seg litt noen ganger.

En annen ting ved denne casen er jo den at jeg synes det er helt borte i natta at denne jenta ikke kan være her ute annenhver helg uten at foreldrene legger det fram som om hun lider. Det hadde vært en ting om vi nektet henne å ha med venner, og hun ikke kjente noen her - men det er jo det motsatte som er tilfelle!

Mulig jeg har litt selektiv hukommelse når det gjelder min egen oppvekst, men jeg er rimelig sikker på at det ikke ble lagt opp etter mine innfall i helgene. Skulle familien på hytta, måtte jeg pent være med etc. Her legges det fram som en traumatisk ting for jenta at hun må sitte her ute på landet annnehver helg; "ja men da går hun jo glipp av ditt og datt". Må riste på hodet av disse skilsmissebarna som blir gjort om til små prinsesser og prinser i sine verdner, mens vi foreldre og steforeldre blir tjenerene deres.

[Anonym bruker]

Når jeg var i den alderen, så hadde jeg allerede flyttet hjemmefra, jeg bodde på internat på skolen min i en mindre by om vinteren og om sommeren jobbet jeg slik at jeg var kun hjemme i helger og ferier. Og det var ingen som kjørte meg fra dør til dør, det ville vært uhørt! Og jeg var også et skilsmissebarn! Så jeg synes dagens ungdommer er veldig bortskjemte, for å være helt ærlig, men skjønner også at det er upopulært hvis stemor tillater seg å si noe sånt..

 

Men så skapes det også merkelige forventninger og det som blir fremstilt som "barnas beste" er ofte "mors beste".. Min mann har et barn fra før og hans eks krever at han stiller opp og henter og leverer "fordi hun har ikke bil", enda vi bor over 1 mil unna og det er snakk om noe som foregår i hennes nabolag, på en dag som hun har barnet! Alternativet er at ungen ikke får dra, fordi mor (åpenbart) ikke gidder å ta bussen (som stopper 200 m unna, hvert 15 minutt).. Selvom det er jo godt mulig at det er kun for å ha kontroll og styre hverdagen vår, hun avtaler nemlig også besøk til venner, på dager vi har barnet, uten å høre med oss om det passer! Så kommer barnet hjem og snakker ikke om annet en det spennende besøket, så vi har ikke noe annet valg enn å gjennomføre det for å ikke skuffe barnet og fremstå som "slemme" ved å bryte avtalen. H*n får uansett høre nok om det fra mor..

Er nok litt off topic her, er bare ganske irritert over hvordan mor tar seg stadig mer til rette, uten å vise minste respekt eller høflighet, eller vilje til å stille opp når vi en sjelden gang spør.. Dette var jo bare to eksemplarer av tusen..

 

stemoren