Jeg og mannen hadde en kjempe diskusjon om skillsmisse og barn

[jordbær mathilda]

Vi har ingen planer om skillsmisse men kom innpå temaet ettersom flere av våre vennepar er skillt!

 

Han sa da at han selfølgelig skulle ha barna halve tiden hvis vi hadde gått fra hverandre.

Mens jeg mener at barna har best av å bo ett sted,var jeg helt uenig...

Han hisset seg opp,og mente at han har rett til å være like mye med barna som mor...jeg var enig i det,men at man må tenke på hva som er best for barna.

Helt siden de ble født er det jeg som har hatt dem mest,han har en jobb som innebærer mye reising.

Hvis vi skulle gå fra hverandre,da skulle han plutselig forandre arbeidstider og legge alt til rette for at han skulle være mere sammen med dem...

Grrr...kjente jeg ble skikkelig irritert,nå er det liksomt greit da,og være sammen med barna når det passer med jobben.

 

Ble en kjempe krangel og han sa at ok da ville han gått rettens vei..

Jeg sa da om han vant,hadde jeg sagt at de kunne bo fast hos han og være hos meg en dag i uka og annenhver helg...

 

Jeg er selv skillsmisse barn,og er så glad for at jeg hadde et fast hjem.

Jeg var ikke hos pappa sånn helt fast men kanskje en gang i mnd.(litt lang avstand)Har aldri følt at han var mindre pappa av den grunn.

 

Vi måtte le litt av oss selv etterpå,makan til diskusjon om noe som faktisk er helt uaktuelt for oss...

[hamsterpia]

Huff ikke greit å ha sånne diskusjoner. Men bare for å kverulere litt, så er det ikke foreldrene som har rett på å være med barna, men barna som har rett til å være sammen med foreldrene.

Og hvis faren har en jobb der han er mye på reisefot, så er det kanskje naturlig at barna bor fast hos sin mor, men at de har lengre opphold hos sin far i ferier og lignende i tillegg til annenhver helg.

 

Jeg tror egentlig det er greit å prate om slike ting (ikke krangle, men prate) selv om man er i et godt forhold. For man vet aldri hva som skjer i framtiden, og da kan det være greit å ha avklart litt på forhånd i tilfelle totalt uvennskap. Selv om det kanskje er litt kynisk å diskutere slike ting på forhånd!

[Gjest]

Hehehe, kanskje ikke ta sorgene på forskudd? ;)

 

Jeg skjønner han faktisk jeg da, pappan her i huset har vært borte MYE mer enn meg men likevel så vet jeg at datteren vår ikke ser noen forskjell på det. Hun elsker jo pappan sin og hadde nok savnet han like mye som meg, derfor hadde det vært feil av meg å bare gå ut fra at det var jeg som skulle ha henne mest bare fordi jeg er mamman.

Jeg tror faktisk at 50/50 deling kan gå ganske bra, men da kun hvis foreldrene klarer å samarbeide bra og bor i samme området (naboer).

Det MÅ jo ikke være sånn at barna bor to uker hos den ene og så to uker hos den andre.

Jeg vet om noen som gjør det sånn at barna bor annenhver mnd hos hver av foreldrene også har den av foreldrene som de ikke bor hos helgesamvær, det ser ut til å funke kjempe bra

 

Skjønner at sånne diskusjoner kan gå litt hett for seg og at mennene kan føle det litt sårt at de liksom ikke skal være like mye verdt som mamma i en sånn situasjon.

Ta det som en positiv ting du, at han hadde vært villig til å kjempe for å få så mye tid med ungene sine som mulig det viser jo at han er en veldig god pappa og at han ikke orker å leve uten dem!

Jeg synes det er mye mer positivt enn mannfolk som er likegyldige.

[DevilDoll ©]

Har vært inne på tema vi også,så brudd her hadde nok blitt uaktuelt da ingen hadde gitt seg på å skulle ha den daglige omsorgen;-)

[jordbær mathilda]

Vi ble ihvertfall enig at en skillsmisse er helt uaktuelt...og han fikk oppleve at jammen er det temrament i fruen sin;)))

[Gøril (210406)]

Tror aldri man kan bli skikkelige enige om slike ting... Hadde forholdet mitt gått dukken, så ville jeg ha tigget på mine knær med å tatt med meg jenta til hvor jeg kommer fra.. her nede har jeg ingen bortsett fra hans familie og jobben. Jeg ville ha svunnet hen for å si det slik..

[Gjest]

jeg vet at dersom vi går ifra hverandra vil han kreve 50/50.. og det er jo ingen til som tilsier at vi jenter har mer rett på barna enn fedrene..

Men guri malla de hadde blitt hardt..

Det er heldigvis ikke aktuelt her, da vi har kjærlighetsbarn nr to i magen;) Men bare tanken er skremmende..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg mener at en barnefordeling burde fordeles slik at det blir mest skånsomt for barna. så om mor eller far har tatt seg vesentlig mer av barna i det daglige fram til skilsmissen vil det sansynligvis være bedre for barna og bo mer hos den foreldren en den andre. ellers kan jo barna fort føle at de mister den foreldren de har tilbrakt mest tid med før skilsmissen. og om man da ønsker en 50/50 deling så heller trappe opp til det gradvis.

forøvrig er det jo ikke noe fasit på slike saker da. for vær familie er individuel.

jeg kunne ikke tenkt meg og hatt småen 50%, men så har ikke far vanlig samvær en gang. men alt kan jo skje. kanskje småen selv velger å flytte ditt når han blir eldre.

[hit og dit]

Me har og hatt denne diskusjonn, og har akkurat samme problemet. Me blir ikkje enige om kven som skulle fått hovedansvaret. Får satse på at me holder sammen, for det er lite sannsynlig at ein av oss skulle gitt seg.