"helgefyll".. Når er grensen nådd??

[Gjest kalinikta]

Vi sliter forferdelig med en konflikt rundt helgefyll. Mannen min krever å opprettholde en livsstil jeg mener hører hjemme i "singel og sorgløs-tilværelsen", som absolutt er forbi. Vi har barn på 2 og 55 1/2 år, som ser og hører "alt", ikke minst min fortvilelse over pappas stadig "sove dødslenge" i helgene og borte på kvelden. (èn kveld i helgen). Aller mest redd for at han skal møte på ungene (spes eldste) når han kommer full hjem på natta. Det skjedde i natt, men siden jeg var våken klarte jeg å unngå at hun gikk ut og pratet med ham. (hun var våken pga tordenvær). Han er ikke "dritings", men tydelig påvirket og oppfører seg jo dermed annerledes. Jeg vil IKKE at hun skal se ham slik. Han la seg dessuten inn på hennes rom for å sove (gjestesenga er der), da hadde hun sovnet igjen, men det hele beveger seg jo på en syltynn egg og det er bare et spørsmål om tid før 5åringen står ansikt til ansikt med full pappa en lørdagsnatt. Jeg merker når jeg skriver dette at jeg absolutt ikke klarer å ha det sånn, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..? Han tviholder retten til dette livet og vi har hatt millionvis av runder på dette, med mer eller mindre vellykkede avtaler. Jeg orker snart ikke mer, og det gnager meg hele døgnet "hva er for mye, hva skader ungene mine?"

[Gjest kalinikta]

he he, hun er 5 1/2 år altså, ikke 55. Hi hi. Vi er begge ca 30 år forresten, vært sammen i 7 år. Hatt dette problemet med oss "alltid".

[Bring_it_on!!:))]

Jeg hadde ikke tolerert at mannen var ute hver helg.. Er det snakk om hver helg så er det for mye.. Har desverre ikke noen spesielle råd til deg da jeg ikke har vært i en slik situasjon.., men du får uansett ha lykke til med situasjonen.. =)

[cherry coke]

For det første lurer jeg på hvordan han orker det?=) Jeg er på fest en gang i skuddåret og et er mer enn nok. Tåler ikke å være uopplagt etter jeg fikk barn. Men over til saken; nei jeg hadde aldri tolerert det. Fylla hver helg er alt for mye når man har barn. Får han ikke svært dårlig samvittighet? Jeg ville ha satt av tid til å snakket skikkelig med han om det. Gi klart utrtykk for hor engstelig du er for at han skal møte på barna i fylla og hvor vare barn er på slikt.

[trippeltopp]

Jeg er helt enig med deg i at den type livsstil hører hjemme i singellivet. Selvsagt kan man treffe venner og ta seg en fest en gang iblant, men det at man må ut hver eneste helg bør absolutt være et tilbakelagt kapittel når man har fått familie. En skulle jo tro at interessen for utelivet avtok etterhvert som andre viktigere ting dukket opp? For de aller fleste er det jo sånn at ma "vokser det litt av seg" med årene, men så hører man jo om dem som aldri blir lei, og som dermed desp. forsøker å få både i pose og sekk. Jeg for min del hadde nok satt ned foten og sagt at nok får pokker meg være nok. En har tatt et valg når en har startet familie sammen, og da får man ta konsekvensen av det. Jeg velger å tro at mannen din jobber på ukedagene, og da skulle en nesten tro at det å tilbringe helgen med familien sin var høyeste prioritet. Når han prioriterer alkohol og fest fremfor dere, helg etter helg, har det gått for langt etter min mening..

 

 

[ana baroma]

Det er vel dette som er den store bekymringen hos mange helsesøstre og foreldre til voksne barn - man får barn, og vil opprettholde sitt gamle liv til tross for de små...

Jeg hadde nok ikke orket å leve i et forhold hvor den ene parten er så til de grader egoistisk - men nå gjør jo du det, og da får du bruke de maktmidlene du har. Kanskje be han være hjemme med deg en helg, sånn at dere kan få kvelden sammen? Eller spørre om dere kan invitere noen hjem en lørdagskveld? Han drikker jo tydeligvis ikke så mye at det gjør noe, så det er kanskje ikke der det ligger?

Uansett, lykke til:)

[Gjest kalinikta]

Ja jeg er enig med deg. Og ja han jobber i uka, ofte kvelden også. Dvs at jeg er alene med ungene 99% av tida, og noen ganger slår det meg at det ville vært enklere å VÆRE alene med dem (og slippe skuffelsen over å bli nedprioritert når han endelig har fri). Han mener selv at han balanserer greit, og ta han deltar nok osv. Han gjør mye FOR oss (tjener penger og bygger huset osv), men lite MED oss, og det ene slår det andre litt ihjel syns jeg. Han skal alltid til noen andre først, så skal vi "ha hele i morgen sammen". I morgen er sjelden en god dag når han har drukket kvelden før. Han er ofte oppe realtivt tidlig (10 ca) men vi er opp før kl 6 vi andre, hvertfall minsten og jeg, og man merker at pappa er sliten. Det er ikke bra i det hele tatt. Jeg er veldig i tvil om jeg kan leve med dette. Samtidig vanvittig redd for å gjøre mer skade (for ungene) ved å bryte opp og ødelegge familien. Vet ikke hvordan jeg skulle fikset et brudd praktisk heller forresten. Føles totalt umulig. Også er vi gift, og det kjennes som et stort ansvar. Onde dager også liksom.. Ønsker å finne en løsning. Men kan ikke klare det alene.

[Gjest]

Synes det er uakseptabelt rett og slett. Feste/drikke seg beruset gjør man når man har barnfri, og helst en skjelden gang bare. Tror faktisk jeg hadde kasta gubben på dør rimelig kjanpt hvis han hadde had en slik holdning og oppførsel, og jeg vet at han hadde kasta meg på dør også. Vi mener at barn og berusa voksne. Det kan oppstå situasjoner som at barna blir syke og trenger trøst og stell på natta, de kan våkne å være redde pga mareritt og da trenger de voksne som er edrue.

 

Synes du skal sette deg ned å ta en lang rolig alvorprat med ham, hvis han ikke lytter til det så drar du han med og tar det opp forran hans mor og far....og ser på reaksjonen da. Skitne middler er tillatt i slike tilfeller.

[Poteto]

signerer ugl@ på dette..

 

lykke til.

[trippeltopp]

Men kanskje trenger det ikke gå så langt? Hva med at dere setter dere ned og prater om det? Han må forstå hvor mye han ødelegger - kanskje han fatter alvoret om du forteller ham akkurat hva du føler, og at du til og med har vurdert å gå fra ham på grunn av nettopp dette. Det burde være en real tankevekker.

Kan ikke annet enn å ønske deg lykke til

[sannamin*]

Jeg skjønner deg meget godt. Hadde ikke akseptert dette i det hele tatt selv. Her i huset er vi ferdige med helgefyll så helgene er forbeholdt samvær med familie sammen. Skal vi en sjelden gang ut så får vi barnevakt. Men vi koser oss sammen med vin/øl da når barnet er lagt. men aldri noe fyll. De eneste gangene han er ute alene er ved jobbens julebord arrangement eller gutta lager middag og har "lyttekveld" ( intr i musikk og lyd ). En gang av og til må en jo få lov til å dra ut med venner mener jeg. Når jeg er ute sammen med venninner kommer jeg hjem i nogenlunde rett tid og ikke full. Men det er meg. Når mannen har vært på noe så er han aldri full men påvirket ja. men litt gøy må en få lov til å ha det også

[nicknavn]

Grensen for helgefyll i ditt hjem er det nok bare du og mannen din som kan sette.

De fleste føler at helgefyll ikke tiltrekker de lengere, etter at de får barn. Noe du tydelig viser i ditt innlegg, men alle har behov for å være sammen med venner i sosiale sammenkommster. Noen velger å drikke seg full, selvsagt kan man bli overstadig beruset uten at man egentlig hadde tenkt det og noen syns det ikke passer seg å drikke for mye når man er blitt foreldre. Hva som er rett for dere, må dere snakke om.

Barn som ser foreldrene sine påvirket av alkohol reagerer forskjellig på det, men "alle" blir på en måte skemt av det.

 

Nå burde kansje jeg ikke si hvordan du skal gjøre det, men våger meg alikavell på det.

Hadde det vært min mann som bare måtte på helgefyll hver helg, så hadde jeg gjort en innsats for å finne hvorfor han har det behovet. Kansje han føler at han "mister" noe når han ikke er ute. Har han fått det for seg at han fortsatt er i 20 årene, singel og kan gjøre hva han vil? Har han problemer med å bli "voksen" og innse at barna og jeg må være førstepri i helgen. Trives han ikke hjemme, osv osv. Hadde også kommet med et forslag til hvordan man kan løse det, f. eks annehver helg så går han ut. Jeg hadde ikke kommet med krav om hvor mye han skal drikke, det syns jeg er å gå litt for langt, jeg kan ikke nekte han å drikke eller gi han lov til å drikke, han er et voksent menneske og bør få ta den avgjørelsen selv, men jeg kan

komme med krav om at han ikke skal vekke barna, ikke legge seg på rommet deres osv og selvsagt kan jeg si at jeg ikke liker at han er full.

 

 

[ma♥med 2 små jenter♥]

Hadde jeg ikke funnet meg i ....

[Alba44]

Jeg hadde ikke funnet meg i en slik oppførsel.

 

Her har både mannen og jeg festet fra oss før vi fikk barn, så har aldri vært en diskusjon en gang.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Grensen er nådd når en av dere ikke synes det fungerer....

 

Er tilhenger av at en skal være voksen-sosial også etter at en har blitt mor/far,. men den klassiske helge-fylla bør begrenses veeeldig, mener nå jeg.

En ting er at en er ute om kvelden, og blir "full", men hva med neste dag? Hvordan blir det å kose seg sammen som familie, om far er sliten etter forrige natt?

Her prøver vi å fokusere på familien i helgene; idt i uka er det jobb, skole, treninger, osv. Og da er det deilig å nyte tiden sammen ilag. Og da er det absolutt en fordel om alle er noenlunde uthvilte...

Det ville JEG brukt som argument.

 

Lykke til. Ville ikke gitt meg på dette. Du har rett i at en slik livsstil ikke kan kombineres med papparollen.

 

ps: liker det greske nicket ditt:0)

[Dublin]

Huff, jeg skjønner deg kjempegodt. Hadde ikke likt å ha det sånn. Vet ikke om jeg har noen råd til deg. Både mannen og jeg var skikkelig festmennesker før vi fikk barn, men nå har vi begge roet oss og tror jeg kan telle på to fingre gangene vi har vært på fest siden vi ble en familie. Da var vi også sammen på fest.

Så det er ikke sånn at en gang festmenneske alltid fest menneske iallefall.

 

Hva med vennene hans, har de barn og familie?

 

Han må nok vokse opp litt ja. Det er ikke vanlig å måtte feste hver helg etter at man har stiftet familie og fått barn. Og jobber han mye ellers så burde han iallefall prioritere fritiden sin med familien sin.

 

Men du sier jo at dere har hatt mange runder med dette så det hjelper vel ikke å bare snakke med han. Ta han med til familierådgiver etc?

 

[Anne-B.]

Denne type oppførsel hadde jeg ikke gidda å prøve meg på å forstå en gang; han hadde ikke svart opp mot mine forsventninger til hvordan en far skal oppføre seg. Jeg fatter ikke hvorfor man skal forstå alt mulig, greit at ting har en forklaring, men man får lov til å sette ned forten og si at nå er grensa nådd.

 

Det er det du må gjøre. Du må forklare ham det slik du har forklart det her. Barn kan bli skremte av fulle voksne, de merker at oppførselen er annerledes, og ikke alle blir bare hyggelige i fylla. Du må si at dette klarer du ikke lenger, så nå får han velge mellom familieliv og fylla, og da antageligvis singellivet og. Om han ikke er voksen nok til å skjønne at han har et ansvar å ivarta nå som han faktisk har to barn, så trenger han å våkne. Om han prioriterer fest og fyll over unga og deg, da skjønner du hvor du har han.

 

Lykke til Håper dette løser seg til det beste for alle.

[Koseklompen]

Huff..føler med deg..

Jeg hadde IKKE funnet meg i det i det hele tatt.

Mannen min hadde gått på hue og rævva ut om han hadde tedd seg slik.

Heldigvis så er han en hjemmekjær kar som liker å være hjemme oftest. Han er ferdig med fyll og fest sa han. Og godt er det.

 

Er enig med Ugl@, skitne triks er tillatt i slike sammenhenger.

[Piken på landet]

Uff, det hørtes ikke mye gøy ut. Jeg hadde ikke tolerert det. Når dere har sittet ned å pratet om dette så mange ganger, og det allikevel ikke har blitt bedre, så er vel tiden kommet for å få profesjonell hjelp tenker jeg. Kanskje han forstår alvoreret viss du bestiller tid hos en ekteskapsrådgiver/familieterapeut?

 

Det å føle seg nedprioritert i ekteskapet er en fryktelig følelse, iallefall når en føler at en selv gir alt for å prioritere familien og partneren først. Og få mannen til å forstå hvordan det føles er ikke enkelt. Vi hadde også mange runder. Ikke angående helgefyll, men angående det jeg mente var feil prioriteringer i et parforhold og familieliv, og også angående smålyving for å få det slik han ville uten at jeg skulle lage "sjau". Det å sette seg ned å prate var skjelden vellykket, det endte alltid med gråting, hevede stemmer, avbrytelser, mislykkede formuleringer og begge to i forsvarsposisjon. Så det jeg gjorde var å sette meg ned en gang det var stille å rolig rundt meg og skrev et brev til han om det å føle seg nedprioritert, og det å bli løyet til. Da får en god tid til å formulere seg riktig, slipper avbrytelser osv. La det frem til han på morgenen og ba han lese det i pausen på jobb. Og det hjalp faktisk.

 

Syns det er flott at du er så nøye på at barna ikke skal se faren sin beruset, for det tror jeg ingen barn har godt av. Ønsker deg lykke til, håper du finner en måte så mannen din kan få seg en skikkelig tankevekker om hva det vil si å være en familie!

 

[Piken på landet]

Hehe, det jeg også gjorde, var at jeg skrev et innlegg på på dib om min situasjon. Med spørsmål til slutt om hvor mange som hadde godtatt det. Det var ikke mange for å si det slik. Så printet jeg ut innlegget mitt og alle svarene, og la det frem til han i lag med brevet :-)

[lanoforliten]

Du virker som en meget oppegående mamma og kone og jeg skjønner deg så utrolig godt. Var i samme situasjon for noen år siden før vi fikk barn, det er ikke mye moro å være den som sitter igjen hver lørdag. Var nesten sånn at jeg gikkog gruet meg til hver lørdags kveld en periode. Det avtok heldigvis jo eldre han ble og når vi ble foreldre. Nå er han ute max en gang pr mnd, og har dempet inntaket av alkohol også. Vi møttes på midten kan man si og det fungerer for oss begge heldigvis. Vil bare ønske deg lykke til, ikke gi deg på dette, helgekos skal det være for alle, ikke bare han!!!