Savner en pappa som stiller opp...

[Thessa og Bebbis]

Min mamma og pappa har vært fra hverandre siden jeg var liten, og jeg har vært hos pappa annenhver helg så lenge jeg kan huske. Da jeg var fylt 17 år fikk pappa seg ny kjæreste, og hun virket kjempe hyggelig. Hun har 2 barn fra før og i begynnelsen var alt perfekt. Plutselig sluttet hun å snakke til meg når jeg var på besøk. Ungene hennes fikk rommet mitt og jeg lå på sofaen, noe som var greit for meg. Men startet å føle meg direkte uvelkommen til slutt og kom sjeldnere og sjeldnere.

Hun snakker fortsatt nesten aldri til meg og er drit vanskelig å prøve å komme innpå. Og vi var "bestevenner" i begynnelsen. Men det aller værste er jo at pappa er blitt sånn også. Jeg hører aldri fra han lenger og selvom jeg har skrevet mange brev, meldinger og prøvd å ordne opp har jeg aldri lyktes.

De har vært gift i 4 år snart og jeg har fått en nydelig lillesøster som jeg desverre nesten aldri ser. Vi blir aldri invitert på noe. Og jeg får aldri noen melding eller telefon fra han. Alltid jeg som må kontakte han først. og sånn har pappa aldri vært før.

Nå har de vært sammen i snart 7 år, så jeg burde ha vendt meg til det, MEN fy faen å skuffa og såra jeg er. Jeg får en klump i halsen bare jeg tenker på pappa. Kunne ønske han var interessert i livet mitt og at jeg følte at jeg hadde en pappa. Føler meg mer eller mindre farsløs.

 

Er det noen som har det slik som meg? Eller har noen råd til hva jeg kan gjøre for å komme over denne "sorgen" ?

[MilleMamma84]

Hei,

Prøvde å sende deg en personlig melding, men du har kanskje full innboks?

[Thessa og Bebbis]

der sier du noe ja ;-) nå har jeg slettet