Orker ikke gutten min mere...

[Anonym bruker]

Nå er det nok!!!! Han skriker fra morgen til kvelds. Ingenting av det jeg gjør blir rett. Han får raserianfall av hver minste ting. Ikke snakker han heller, og han er snart 3 år ( venter på hjelp fra PPT).. Han vil ikke spise, eller gjøre noenting. Er slem til både lille og storebroren sin. Slår, biter, kliper osv. Prøver å ta ham med på morsomme ting, men alt ender i KATASTROFE!!!

Trodde dette bare var en fase da det begynte, men nå har han holdt det gåen i 2 år!! Jeg er så innmari trett å lei, dere aner ikke.. Føler meg også som verdens verste mamma som tenker/ føler sånn... Jeg føler virkelig at jeg ikke orker ham lengre.. Er ikke det at jeg ikke er glad i ham, men han bryter meg fullstendig ned.. Føler at jeg ikke orker mer av noen ting lengre...

[Anonym bruker]

Stakkars lille deg! Håper dere finner ut av det med ppt, fort! Kanskje dere kunne fått hjelp av en sånn familierådgiver (sånn som på de beste familier) som kunne hjelpe dere med å takle han.

Kan jo også hende at det er noe fysisk i veien med han, matintoleranse av et eller annet slag, f. eks.

Uansett: Lykke til, håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Du er sliten mentalt nå. Det vet jeg, for jeg har vært der du er. Du har bare lyst til å kaste ungen til ulvene, og slippe det mer. Det krever krefter som en ikke tror en er i besittelse av. Flere 20 minutters sinne/raserianfall med spark og slag i tillegg til hyl og skrik hver eneste morgen og ettermiddag for alt og ingenting, kan slite ut den mest tålmodige i verden, hvertfall når en vet det vil bli det samme i morgen, og dagen etter osv osv.

 

Mangel på språk er nok hovedgrunnen til oppførselen hans, hvertfall starten på oppførselen. Så fortsetter det av "gammel vane", og at deres reaksjoner på ham forsterker oppførselen hans. Det var det her. Og det krever arbeid å komme ut av det. Men det går:)

 

Der er et kurs som heter "De utrolige årene", som skulle være midt i blinken for dere. Jeg fikk tilbudet gjennom BUP. Et utrolig bra kurs for foreldre til barn med adferdsvansker i alderen 3 til 8 år(ca). Alle foreldre uansett skulle fått dette kurset.

 

Vet at PPT har et opplegg som heter noe slikt som PMTO(jeg har tatt dette også, det er mer en til en enn det andre, hvor det er en liten gruppe med foreldre). Eller det er vel ikke PPT som har det, men de kan ordne det for dere.

 

Det aller første du skal gjøre, er å ringe og "mase" på PPT. Si at dere ikke orker dette lenger uten hjelp, og at problemene vokser dere over hodet snart. Det kan hjelpe på ventetiden, og korte den ned litt.

 

Husk at det er dere foreldre som må endre adferd, for at barnet skal endre adferd. Så du må egentlig rette det å ikke fordra mot deg selv(jeg måtte det) Barnet klarer ikke å endre adferd alene, og vil alltid påvirkes at foreldrenes oppførsel. Det er dere som voksne som klarer å velge reasjonsmønster overfor ungen. Dess "verre" dere reagerer, dess verre blir ungen.

[Anonym bruker]

Glemte noe viktig her: språket. Start med tegn til tale, les mye til barnet, vær nøye med språket overfor ungen selv om ungen ikke snakker mye selv, og be bhg(send for all del barnet daglig i bhg) være nøye med språket også.

 

Forsinket språk kan "skade" sosial utvikling, så her trengs trening også.

 

Be PPT om hjelp av Spesialpedagog.

 

Be legen om henvisning til øre, nese hals. Det KAN være hørselen det er noe med. Selv om det virker som om barnet hører. Det var faktisk et av problemene her.

[Anonym bruker]

Ville bedt om en vurdering av psykolog jeg da, som har kompetanse på utviklingspsykologi og patologi for å utelukke f.eks autisme.

[birrisj05.02.09]

Kan hende at han rett og slett ikke føler seg forstått av verden rundt han, og det skjønner jeg er kjempefrustrerende! Får han ikke til å snakke? Eller får han bare ikke til å uttrykke det han vil si?

Jeg ville krevd at PPT kom inn å vurderte det, så eventuelle tiltak kommer i gang så fort som mulig!

Hvis det er det at han sliter med å uttrykke seg språklig f.eks, så kan det føre til mye sinne og aggresjon, og da må man ta tak i det fort, for å forhindre at han f.eks. ikke gidder å prøve mer.. at han får en sperre der!