Problem med venninnes barn...

[Anonym bruker]

Vi er to venninner som er alenemødre og som er mye sammen siden vi harn barn på samme alder.

Min eldste gutt og hennes eldste datter leker mye og godt sammen. De er beste venner så der er det ingen problem. Tvert i mot..

 

Men våre yngste barn går ikke så godt sammen. Den yngste jenta hennes, (la oss kalle henne Guri), slår og dytter minstejenta mi ofte.

 

Om jenta mi har lyst å skli på sklia og sier feks "jeg vil skli" og løper mot sklia så kommer nesten garantert Guri og river ungen min bort å roper "nei!!".

Og om jenta mi har noe Guri vil ha, så kan Guri finne på å slå/knipe/klore/bite jenta mi for å få tingen.

Minsten min begynner nesten alltid å gråte når vi er sammen med venninna mi og ungene hennes og det er så utrolig slitsomt!

 

Problemet er at jeg liker veldig godt å være sammen med venninna mi, men hun er så dårlig på å irettesette Guri. Jeg har til og med opplevd at hun overser det Guri gjør. Men som regel blir det bare et vagt "neimen Guri da.. sånn må du ikke gjøre..". Føler at jeg nesten koker innvendig noen ganger, for jenta mi blir jo så lei seg og skuffa.. Hadde det vært min unge som oppførte seg sånn så hadde jeg reagert sporenstreks og tatt henne ut av leken..

 

De to eldste leker så utrolig godt sammen, så det er ofte vi møtes så ungene får leke sammen.. Men jeg føler meg aldri trygg på at de to miste er alene sammen på lekerommet osv, for da kommer nesten alltid jenta mi gråtende ut derfra.. Føler at jeg alltid på overvåke dem og passe på at ikke Guri plager jenta mi..

 

 

Men til sprørsmålet..

Hvordan skal jeg ta dette an? Skal jeg prøve å si noe til Guri selv?

Skal jeg si noe til moren? Jeg er redd hun skal bli fornærmet.. For jeg vil ikke ødelegge vennskapet heller.. Men jenta mi må jo komme før vennskapet..

[Anonym bruker]

Guri er forresten bare 2 år..

 

HI

[Anonym bruker]

vel. nå vet jeg ikke hvor gamle disse ungene er, de yngste.

men det er jo helt normal oppførsel du beskriver for 1,5 til opp i mot 4 år, vil jeg tro.

min gutt er snart tre og han er sånn til tider, og det er ikke så enkelt som forelder å vite hvordan en skal takle situasjonen. jeg tar han bort der i fra, og sier han får sitte med mamma, for jeg har ikke tid til å springe etter han å passe på alle de andre barna. men jeg også er nok litt sånn, nei det der må du ikke gjøre.

men i vår omgangskrets er det jo ikke bare mitt barn som av og ti lskubber, sniker og slår eller tar leker fra andre. men han er nok den som gjør det mest.

en kan jo ikke gå rundt å skrike og kjefte på ungene hele dagen, men jeg forberedt på å faktisk gå hem med han, eller ta han med meg vekk om han ikke oppfører seg.

det å prøve å legge opp situasjonen rundt barnas humør er jo også viktig, er barna veldig utolmodige og småslossete og kranglete, kan jo dere som er voksne involvere dere i leken, ogdistrahere dem. det pleier alltid å funke fint.

[Anonym bruker]

Viss dere er gode venner burde de ikke vere noe problem å snakke med henne om dette.

Men du kan jo prøve å snakke med guri når situasjonen er der.

men venninns di burde jo selv reagere.

eg mereker selv at viss vi er med andre unger snakker eg til mitt eget barn at de skal vere snill me de andre barnet, og passer på at de er snill med de barnet som er på besøk. slik at de skal føle seg velkommen hos oss.

[Pappalille]

Jeg er helt fersk på dette, men prøver meg alikevel. Du må nok ta dette opp med venninna di, men du kjenner henne jo veldig godt, så om du tenker deg godt om kan du sikkert finne en fin vinkling. Hva med å prøve deg på at "Jeg synes det er så synd at de to yngste ikke leker like bra som de to eldste våre. Har du noen tanker og ideér på hvordan vi kan løse det?" Involver henne i problemet, be henne om mulige løsninger og synes hun ikke det er et problem må du bare si det rett ut at for deg er det et problem siden det ofte (jada, alltid men gi henne litt slack ;-) ) er din lille jente som ender opp i tårer.

 

Lykke til =)

[___]

Hvor gammle er de da?

Mange unger har en sånn periode, spessielt før de får et godt nok språk til å uttrykke seg skikkelig. Så vidt jeg vet pleier det da å gå over mer eller mindre av seg selv og ungene blir like flinke sossielt som andre.

 

Aner forøvrig ikke hvordan man best forholder seg annet enn å sørge for at ungene ikke skader hverandre og være med å hjelpe dem å leke slik at de tvinges til å vente på tur ol.

Kommer mye ann på hvor gammle de er.

[Anonym bruker]

Takk for svar dere..

Jeg får prøve å snakke med venninna mi.. Er nesten helt sikker på at hun kommer til å bli fornærmet uansett hvordan jeg vinkler det.. men da får det bare være..

Mister jo mer og mer lyst til å være sammen med dem pga dette uansett, så.. *sukk*

 

Utrolig kjipt når foreldre ikke klarer å se at ungene deres ikke er "små og søte" når de slår og er slemme..

[Anonym bruker]

vel min unge er søt og snill også når han slår. det er toåringer det er snakk om her. de slår ikke for å være stygge. min gutt har hatt en sånn fase, noe jeg aldri trodde han kom til han var jo så snill og søt og omsorgsfull. noe som han er tilbake til nå, det gikk over. det er normalt i den alderen når de ikke kan kommunisere verbalt.

tror du skal jekke deg ned et par hakk, for plutselig kan det være ditt barn som slår, skubber, kniper eller enda verre BITER.