LItt trist: fireåringen savner vennen sin så fælt

[La Perla]

Gutten min på 4 går i en liten barnehage. I starten var de tre gutten hans avdeling. Den ene var litt eldre enn de to andre, og dermed litt helt. Attpåtil var han er veldig grei og all right liten fyr, så det bidro jo ekstra til at de likte ham spesielt godt. I fjor begynte enda en gutt som var litt yngre enn min, og alle fire ble en fin liten gjeng. Min gutt som var nesteldst, ble etterhvert ekstra god venn med "helten", og han var litt her hjemme og lekte osv.

 

Men i sommer flyttet denne gutten til utlandet. Min gutt ville ikke forstå at han ikke skulle komme tilbake, så han snakket alltid om ham som om han snart skulle komme hjem igjen.

Men nå har det etterhvert gått opp for ham, og nå blir han av og til trist og, og han sier stadig hvor mye han savner ham, minnes det morsomme de gjorde sammen, og fortviler over at han ikke snart kommer tilbake igjen.

Den andre gutten skal flytte tilbake, men ikke før de skal begynne på skolen, og da begynner han på en annen skole enn gutten min, og skal bo i en annen bydel.

 

Det går jo over etterhvert, men det er jammen hardt for selv så små barn å miste vennene sine!