Vil plutselig ikke

[Jea*]

Jeg er gravid 12+ 4. Vi har gått og gledet oss over at vi skal ha barn e stund nå, men nå vil han plutselig ikke lenger. Han sier at det er for tidlig, at han ikke vil dette.

Noen som ha noen råd for hva jeg/vi kan gjøre?

Jeg hadde jo trodd at jeg skulle oppleve dette sammen med han, men nå ser alt så mørkt ut..

 

[Anonym bruker]

Oi da, ja det var kanskje litt vel seint å ombestemme seg nå? Hørtes ut som en liten moden beslutning for hans del...

[Anonym bruker]

herregud for en TOSK sier jeg bare... altfor sent til å angre seg nå! nå ble jeg veldig oppgitt... han virker ekstremt umoden

[Jea*]

Ja, men det som gså er så rart er at han har jo ikke noe problemer med barn. Han har jo en sønn fra før, og han er veldig glad i han og gjør alt for han. Derfor føler jeg litt også at det står litt på meg også. At det er egentlig meg han ikke vil ha noe med å gjøre. Men han sier jo også at hvis jeg ikke hadde vært gravid, så hadde alt vært bra. Kan det være at han rett og slett har fått kalde føtter? At han er redd det skal skal skjære seg mellom meg og han slik som det gjorde med hun andre.?

[Jea*]

Men da ville han kanskje ikke skyve meg vekk og si at han ike vil det her. Huff, nei jeg vet ikke jeg.

[Anonym bruker]

I og med han har en sønn fra før så kan det jo godt hende at han er redd for at det kan skjære seg mellom dere.. å sitte med to barn med to forskjellige og ikke være sammen med noen av dem er jo ikke akkurat noen drømmesituasjon... Men i og med at han hadde et barn fra før, så burde han tenkt seg veldig nøye gjennom dette, om han virkelig ville ha et barn til eller hva... syns han oppfører seg veldig stygt ovenfor deg!!

[Anonym bruker]

Nyt graviditeten. Ta mannen med til familierådgivning. Kanskje kommer han til å sette pris på graviditeten etter en stund. Men en ting er sikkert, den dagen du sitter med en liten baby hånd i din hånd angrer du ikke og du kommer til å se at med eller uten din samboer går livet vidre og denne gang vil du aldri mere bli alene.

[Anonym bruker]

Hei hei, jeg var selv i den situasjonen a vi hadde kjøpt hus, pratet om å få barn, fjernet spiral og jeg ble gravid. Og da fikk mannen min panikk. Han ba meg ta abort, ene dagen sa han at forholdet ikke fungerte, neste dag sa han at vi kunne fortsette være sammen om jeg tok abort, han var rett og slett ikke til å kjenne igjen!

For min del var det uaktuelt å ta abort(og det er de jo for deg også, du er kommet for langt) jeg ønsket meg barnet. Hvorfor skulle jeg ta abort og så skulle vi heller prøve senere?? Nei, jeg var tydelig på at det gjorde jeg ikke. Og at jeg ikke trodde han heller egentlig ville det, jeg trodde han elsket meg! Jeg sa til han en dag at dersom han mente forholdet ikke fungerte, så fikk han flytte fra meg. Det gjorde han ikke. Han gikk ut på byen, var frekk i munnen til meg og behandlet meg dårlig i et par uker. Men så snudde han! Helt plutselig... Jeg bestemte meg for å vise han at vi hadde det bra, vi snakket ikke om graviditeten på en stund. Og mulig var det bare det som skulle til. Tid å tenke.. Han elsker barn, jeg har en fra før. Og nå er han overlykkelig over å skulle bli pappa. Han forteller det til alle. Han tar meg på magen og viser meg stolt frem.

 

Det jeg mener å si er, at han kan ombestemme seg... Han har kanskje fått panikk? Gi han tid, ikke snakk om graviditeten en stund. Vær kjæresten hans og la han se at han ikke vil fortsette uten deg. Men vær tydelig på at dette barnet ønsker du.

 

Skulle han ikke endre seg, så er jeg sikker på at du får det bedre uten han...

 

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva som skjer!!!

Klem:-)