1åringen min sliter meg ut..

[Anonym bruker]

Jeg er alene med omsorgen for min nydelige skjønne datter.

Jeg begynte på skole nå i august, fulle dager, eller 11mnds permisjon, og datteren min i bhg.

VI har vært veldig aktive hele permisjonstiden, stortsett gjort noe hver eneste dag, babysvømming, babysang, barseltreff, trilleturer ol. Frem til nå har hun vært verdens snilleste, veldig rolig, fornøyd, blid osv.

Men nå? Ja, det motsatte, hun sliter meg helt ut. Ingenting er godt nok, lekene går vegg i mellom, klatrer oppå sofaen, under sofaen, leker i do, ja, i det hele tatt.

Ta på en genser, eller skifte en bleie? glem det! spise? Kommer ikke på tale!

Sove? Joda, hvis jeg kan få ligge våken å sutre i to timer først så!

Slik er dagene, det er stygt å si det, men det er en lettelse når hun er i seng.

Jeg får så dårlig samvittighet av å tenke sånn, jeg står opp kl5 om dagene, kjempe sliten etter en lang dag på skolen, hjem med sur jente, lage middag, sur jente ikke fornøyd, sur jente vil ikke sove. En evig rundans!

 

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg. Det hørtes fryktelig slitsomt og litt fortvilet ut. Skjønner godt du er sliten og at det er en lettelse når freden senker seg i huset når vesla har lagt seg, ingenting å ha dårlig samvittighet for det, man "hører" jo lang vei at du er glad i jenta di for det!

Det er ikke så unaturlig at alt blir litt snudd på hodet når hverdagen forandrer seg. Fram til nå har jo du kunnet bruke nesten all din tid og energi på datteren din, men nå så er det plutselig meningen at du skal studere i tillegg. Kunne konsentrere deg, lese og lære og samtidig være tilstede for henne morgen, ettermiddag og kveld. En stor omveltning for deg. For henne er det også en stor overgang fra livet med deg hjemme. Selvom dere har gått på ting som svømming og barseltreff så er det sikkert veldig annerledes for henne å gå i barnehagen enn å være hjemme. Hun får tusenvis av nye inntrykk hver dag, blir kjent med mange voksne og barn og lærer å stole på nye voksenpersoner. Når hun kommer hjem om ettermiddagen er hun sikkert kjempesliten og oppleves som mye mer krevende og vanskelig enn hun gjorde før. Og du er jo sikkert sliten etter din dag også, og dere er tidlig oppe etc.

Kan ikke si annet til trøst enn at dette er helt naturlig og at det nok kommer til å gå seg til. Dere blir mer vant med den nye hverdagen og det vil fungere bedre etterhvert.

Kanskje du har noen som kunne avlaste deg litt en kveld eller en helg så du fikk sove ut skikkelig og komme deg litt ovenpå igjen?

 

[birrisj05.02.09]

Det er HELT normalt å bli sånn i begynnelsen når man begynner i barnehage.. det er jo totalt forandring i hverdagen for et lite barn. Tenk bare på hvordan du selv ville reagert om du bare ble putta et fremmed sted og måtte være der nesten hele dagen!

Er helt normalt at barna kriger, er trøtte, sure og vanskelige. Og mye syk. Det tar sin tid før de venner seg til det nye livet, alle de andre barna, andre voksne å forholde seg til og alle baseluskene i en barnehage.

Dagsrytmen blir brutalt opprevet.. kanskje de ikke får sove lenge nok, rett og slett fordi de ikke er hjemme sammen med mamma lenger.. det tar sin tid å venne seg til det.. så jeg regner med at om 2-3 mnd så er alt fint med dere, barnet får mer energi og blir mer opplagt.. og samme med mamma..

Lykke til!