Hvorfor havner enkelte mennesker i luksusfellen?

[Dronningen!]

Kan det kanskje ha en sammenheng med det matrialistiske forbrukssamfunnet vi lever i....

 

Om du er ung(13- 18 år) i dag må du ha di riktige klærne, dra på di riktige feriene og ikke minst, ha det riktige stæsjet (Mobil, ipod, pc osv) for å bli konge/dronning i gjengen. Da får du status, en god selvfølelse og et godt selvbilde på kjøpet!

 

Eller får man det??

 

Om du er voksen må du ha en grei leilighet/hus i det riktige strøket, ha den viktigste jobben med den beste lønna, ha hytte ved sjøen + et krypinn på fjellet (helst på et kult sted), du må ha bil, mannen din må ha en bil, dra på di riktige feriestedene (turistmaskiner er for den lavere arbeiderklasse- kun sydhavsøyer er bra nok), di riktige klærne fra alt annet enn kjedebutikker, barna må kles opp som miniatyrutgave av deg selv, osv, osv.... Da får du status, en god selvfølelse og et godt selvbilde!!

 

Eller får man egentlig det?

 

Jeg skjønner godt at enkelte mennesker går i luksusfellen. Når samfunnet rundt oss pøser på med reklame for dyre biler, klær, leiligheter ++ så gir det mange personer et inntrykk av vellykkethet. Men vil det å være vellykket si at man må kjøpe di dyreste tingene?

I mange miljøer måles vellykkethet i slike overfladiske ting som må kjøpes for penger - hvor ble det av den sunne fornuften? HVor ble det at det å kunne glede seg over di små ting? Vi har jo nesten ikke tid til å glede oss lenger i vårt jag for å "få" mest mulig....

 

Det er mennesker i dette samfunnet som må ty til hvitvasking av penger, trygdesvindel, forsikringssvindel, låne på det svarte markedet og tyveri for å opprettholde denne "fine" fasaden- fallet ned er langt den dagen alt blir borte...

 

Er det virkelig et slikt samfunn vi vil ha? Er vi tjent med det i det lange løp? Og ikke minst, er det en slik livsstil vi vil overføre til våre egne barn?

[*dum&deiLig*™]

Ifølge dib: fordi de er dumme og derfor fortjener det;-p

 

Jeg er helt med på tankegangen din dronningen. Reflektert og god:o)

[Dronningen!]

Skremmende tanke egentlig, for alt er ikke svart/hvitt!

 

Vi tenker egentlig ganske likt vi.... )

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er helt enig med deg!

[Gjest]

Jeg tror igrunnen ikke så mange normale oppegående voksne bryr seg så himla mye om "status" og sånt egentlig, men at endel tror mange gjør det og derfor oppfører seg og handler deretter? Jeg har heldigvis ikke noen særlig overfladiske venner og er lite overfladisk selv (joda, på noen ting sikkert) så jeg synes det høres rart ut dersom noen kjøper f.eks en dyr bil bare fordi de synes det er status (?!), vi kjøpte en dyr bil, men ikke en såkalt statusbil, dog ens tor bil som vi hadde behov for og valgte ny fordi da er det lite utgifter med den første tiden og vi har den i mange, mange år. Kan jo være endel andre også tenker slik? At skal man først ha, så kjøper en kvalitet og så slipper man å kjøpe nytt/bytte ut igjen med det første. Slik er det sikkert med klær og sånt også. At de som kjøper dyre merkerklær gjør det ikke nødvendigvis fordi de synes det er status, men fordi de liker de klærene og synes kvaliteten er god. Selv synes jeg det er penger ut vinduet, men her er vi jo ulike ;-)

 

Jeg vet ikke om samfunnet egetlig er så veldig overfaldisk jeg? Kanskje noen, men vil tro majoriteten ikke er det? eller så er jeg bare veldig forskånet med venner og bekjente som ikke passer inn i den benevelsen i det hele tatt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg tror alle har godt av å være "fattig" i en periode av livet. nå har jeg aldri vært en jente som skal ha alt eller som bryr med så mye om ting. men jeg vet hvor godt jeg har hatt av å gå fra normal lønn (250 000) i året til langt mindre og langt flere utgifter (fikk jo ett barn)

 

for har man penger så har man råd til så mye. man kan spise ute uten og tenke på at det koster. man kan kjøpe seg ting man egentlig ikke trenger osv. det er en ukultur. en ukultur som ofte gjør det lett å rømme fra verdagen ved å kjøpe seg ting.

 

nå er det ikke et alternativ og ha den nye tlf eller og kjøpe ny dvd spiller om den gamle ryker. det er litt deilig på en måte. jeg har det jeg har og ingen ting er verd noe serlig så det er ikke så mye og være redd for.

 

også har jeg jo da naturlig nok fått venner som heller ikke har så masse, og som heller nesten aldri kjøper seg noe. så de få gangene det skjer så blir det en stor følelse som alle koser seg over. i stedet for at det blir konkurangse om hvem som har mest.

 

 

[Gjest]

Selvsagt er det ikke så enkelt at folk er dumme, og selvsagt bør vi prøve å oppdra våre barn til å vektlegge andre ting enn det rent materalistiske (ikke minst for miljøets skyld)

Men vent bare 2 mnd - da er gavegalloppen i gang igjen...

 

Jeg syns likevel ikke man skal sy puter under armene på folk som selv setter seg i en situasjon der de lar være å betale regningene sine, og heller sløser det bort.

Som voksne er vi jo blant annet ansvarlig for vår egen økonomi. Klarer vi ikke det bør vi jo be om hjelp.

[Dronningen!]

Helt enig med deg Spetakkel...

 

Gavegalloppen hver eneste jul er skremmende- trenger vi egentlig alt?

[Gjest]

Nei, og jeg syns det sender helt feile signaler til ungene!

 

Mine er vel litt små enda, men jeg ble helt matt av å se på nevøen min på 7 år i fjor. Han har skilte foreldre (mye kompensering) og fikk så ufattelig mye at han ikke åpnet det opp engang. Bare stablet det langs veggene... Syns det blir helt meningsløst.

 

Er selv for å gi mindre gaver, med mer tanke bak fremfor halve lekebutikken...

[:::) Frøken Velferdsrett]

hm... vi har ikke noe volsom gavegallopp. alle i nermeste familie (altså far,mor, søsken og barna dems) får 1 gave av ver av verandre. de søsknene som har barn får ikke. da får barna i stedet.

 

ellers så kommer jeg til å gi noe hjemmelagde kaker og slikt til noen venninner.

 

syns det er greit sånn. når vi var barn var det volsomme greier og vi brukte hele kvelden på å pakke opp. men det er jo bare tøys. vil ikke at småen skal ha en sånn "pakke opp gaver" jul.

[Dronningen!]

mortilgunnar 86%

 

Var det på lørdagen vi måtte spare litt penger??

 

Tror du noen vil spandere på oss da....

[Gjest]

Akkurat jula har jeg ikke dårlig samvittighet for. Jeg kjøper virkelig ikke mange gavene, og de jeg kjøper er gjennomtenkte: folk ønsker seg det eller jeg har fått med meg at de har uttrykt at de mangler det før i året.

jeg kjøper kanskje 8-9 gaver til jul og det er til hele famlien (besteforeldre/onkel) og venner. Det er ikke ille, syns jeg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe... selvsakt vil folk spandere på oss... hallo, vi er jo de hotteste jentene i gata jo... hehe. trenger ikke ta med lommeboka en gang... hehe

[___]

Jeg tror du har delevis rett i det du skriver, mem jeg tror bildet er mye mer sammensatt.

Det forferdelige statusjaget som du beskriver er helt vesentlig for å forklare overforbruket vårt. Reklame og media har også om ikke et ansvar så i hvertfal en stor påvirkningsmakt for å få oss til å handle så idiotisk. De aller aller fleste av oss er med på denne galoppen. Vi kjøper ting vi ikke trenger, kjører dyre biler og bor i hus og leiligheter som er både større og mer lukseriøst inredet enn vi har bruk for. Om det gjør folk lykkeligere tviler jeg på, men det er vel egentlig irrelevant i denne sammenhengen. De fleste mennesker i den vestlige verden har et stort forbruk, men uten å ende opp i store økonomiske problemer. Det må derfor en tillegsforklaring til.

 

Her tror jeg det er mange ting som kan spille inn, hovedsaklig ting som går på det psykologiske og på oppdragelsen. Dårlig økonomisk oppdragelse hjemmefra, depresjoner, stress, gale venner (dvs venner som bruker mer penger enn man selv har råd til), lav selvfølelse osv er alt forhold som jeg tror spiller inn for at noen skel oppleve at luksusfellen klapper igjen.

[Dronningen!]

Jeg er veldig enig med deg Poamin...

 

Bare ta denne nettsiden. Her florerer det av påvirkning fra andre mødre om å kjøpe Reima, Troll, odenwalder, Brio, teutonia, nøstebarnull, avent og en hel haug med andre varemerker. Om man da har dårlig råd i utganspunktet men litt økonomisk sans allikevel, så vil man kanskje ikke hive seg over det dyreste alternativet. Men hva da med de som ikke tenker på morgendagen og at pengene skal holde en hel mnd, de vil muligens kjøpe den dyreste dressen med det merket som vinner alle tråder her inne. Eller hva?

 

Det er mange måter å kjøre seg selv på dunken på.....

[Gjest]

Mannen min var en sånn som lett kunne havnet i luksusfellen. Han vokste opp uten særlig mye, og var i perioder veldig opptatt av å ha det fineste av alt. Jeg kunne derimot ikke brydd meg mindre, og kommer fra et hjem hvor jeg vokste opp veldig priviligert.

 

Et tankekors er at da han døde sank det jeg hadde å rutte med i måneden med 25.000 kr. Utgiftene sank ikke med mer enn 2200 kr i måneden, likevel har jeg bedre råd nå...

[Dronningen!]

Ja det er et tankekors Teline....

 

Motsettninger tiltrekker hverandre.