Fokus på seg selv!!!

[endaengang]

Blir litt inspirert av debatten om mannen som önsker at kvinnen skal väre hjemme...

 

Vi er egoister stort sett fra vi "plopper ut" og stort sett hele ungdomstiden. Fokuset står på oss selv og hvordan vi skal få det best i vår egen situasjon.

Så kan vi tenke at på våre "eldre dager", når barna våre blir voksne så kan vi fokusere på oss selv igjen...gjöre hva vi vil på fritiden, reise på ferieturer og nyte...(om vi nå er friske da...)

 

Hvorfor kan vi da ikke tenke litt på andre i småbarntiden?? Med andre tenker jeg da selvfölgelig på våre egne barn!!

Her inne er det stort sett "JEG" det handler om...jeg skal da hvertfall IKKE väre hjemme som husmor på fulltid, nei!! Jeg skal ut og utvikle meg selv og tilfredstille mine egne krav!! Her skal jeg gjöre som JEG vil!!

 

Jeg har mine barn på skole og barnehage, men ikke på heltid!! Jeg tar den jobben som passer best i min situasjon, med små barn i huset. Jager ikke etter en karriere ettersom jeg ikke syns at jeg kan sette meg selv på förste plass når de få år som barna er små.

Ja, jeg ofrer meg og kjenner at det er det mest naturlige for meg som MAMMA!

[Gjest]

Jeg har vært hjemme med begge mine til de var 20 mnd. Da begynte de i bhg og jeg i jobb igjen.

 

Jeg har heller ikke en "karrierejobb" (lærer), men jeg tror at man på et vis må tenke på seg selv også. Ikke av egoistiske grunner, men med tanke på at man kan måtte forsørge seg selv og sine barn. Jeg hadde fint klart å sitte alene med hus og bil hvis noe skulle skje...

 

Dessuten tror jeg at man er en god rollemodell for sine barn når man jobber og deltar i samfunnet.

Du får mene hva du vil selvsagt, men ikke tillegg andre motiv de ikke har...

[Gjest]

Er nå ikke nødvendigvis å ha fokus på seg selv når man ikke vil være hjemme. Vi kunne ha klart at jeg var hjemme dersom vi virkelig ville fordi man mann tjener realtivt godt (da kunne vi så klar tikke køpt bilen vi har nå eller tomt), men jeg har innsett at her vi bor og med slik personlighet barna har og min vantrivsel medå være hjemme så er det til BARNAS BESTE at de går i barnehagen fremfor å være hjemme. De er ikke best tjent med en mor som ikke eier husmorgener i det hele tatt eller er noe spesielt talentfull med småbarn (større barn derimot!) og dermed blir rastløs og deprimert av å være hjemme lenge (og dette kunne jeg faktisk ikke vite før jeg fikk barn, alle skulle jo fortelle meg at med egne barn er det noe helt annet, da er det bare kos å gå hjemme i mange år), eller med å få leke med andre barn siden de er svært sosiale og utadvente av seg og det verken finnes åpne barnehager eller andre hjemmeværende her vi bor. Jeg er faktisk helt overbevist om at barna mine har det bedre i barnehagen med mor i jobb hos oss enn omvendt. Vi tilbringer jo uansett mange timer sammen hver dag, 1,5-2 timer hver morgen og 4 timer hver ettermiddag + alle helger. Når 1 åringen er våken ca 10 timer i døgnet så synes ikke jeg det er ille at jeg "bare" ser ham ca 5,5 av de timene 5 dager i uken, og han løper like ivrig inn i barnehagen hver dag mens han glad vinker hade til meg og storkoser seg i de timene han er der :-) Noe også 4 åringen gjør.

[Gjest]

Signerer Spetakkel på denne....

 

 

[endaengang]

Jobber selv også...men ikke hel stilling, og med varierende arbeidstider som gjör at barna slipper å väre "ute" så ofte og lenge..

Min samboer jobber heltid.

Og dette betyr jo ikke at jeg sitter inne på kjökkenet og "stöver ned", heller....

Man kan faktisk også tenke litt på seg selv uten at det går utover barnas tid..

[kokosyklus]

Jeg signerer Spetakkel.

 

Forstår hva du mener HI, men jeg tviler på at mange er i jobb KUN for å få realisere seg selv... Jeg kunne godt tenkt meg å være hjemme med snuppa, men vår økonomi for tiden tisier at jeg er nødt til å gå ut i jobb igjen etter endt permsjon. Jeg er imidlertid så heldig at jeg har 80% stilling og at vi klarer oss med det. Da har jeg en dag i uka sammen med snuppa.

Jeg ser hva du mener, det kan sikkert være mange som tenker for mye på seg sel. Og jeg har selv tenkt tanken flere ganger. Særlig i perioder hvor jeg er sliten, blir jeg fort egosentrert og gleder meg til å komme tilbake i jobb og bare være meg. Gleder meg til å ha tiden til og fra jobb for meg selv, gleder meg til snuppa blir større og kan underholde seg selv, til hun blir enda større og flytter ut etc. I natt slo jeg på stprtromma etter er 3 timers skrikeøkt og tenkte at jeg faktsik ikke skal ha flere barn. DET er egoisme , med tanke på at jeg tar den avgjøærelsen basert på at jeg vil ha noen netter med søvn i livet...

 

Så tenker jeg jo at barna er små noen få år av livet og jeg kan klare mange mange netter til med kun få timers søvn for å få enda en liten person inn i livet mitt:)

 

Mange skulle nok vært mer hjemme med barna, men det er ikke mye trivelig å være hjemme med barnet hvis man ikke har mat på bordet...

[Gjest]

Ja, selvsagt..? Hva har sagt noe annet?

 

Jeg syns uansett det blir fjollete å gå hjemme og være husmor mens ungene er på skolen og i barnehagen. Det ser jeg egentlig ikke poenget med (men så er ikke jeg tidenes husmoremne heller..)

 

Jeg er heldig som har fine arbeidstider i min jobb, så mine gutter er i bhg fra 8 - 15. Det syns jeg er helt ok (og det syns det også ;-) )

[Gjest nickedokka]

I det innlegget var jo ikke tid med barna et tema, det var en dame som hadde en mann som ønsket at hun gikk hjemme.

 

Selv har jeg permisjon og stortrives for tiden, jeg vurderer åforlenge denne perioden for å ha tid til det som er viktig for meg og min familie.

Men om min mann hadde "bestemt" at jeg skulle gå hjemme,uten å vurdere muligheten for å jobbe mindre selv, hadde jeg blitt ganske sur.

[endaengang]

Vel...er man som deg helt overbevist om at barna har det bedre i barnehage enn i eget hjem med sin egen mor....da får jeg bare si: Ingen kommentar!

 

 

[endaengang]

Jeg går ikke hjemme når barna mine er på skole/barnehage...da er jeg som regel i jobb!!

Jeg får visst ikke fram det jeg mener, etter svarene på inlegget å dömme...

 

[Gjest]

Nei, det har vel noe med at du virker ganske firkantet og dømmende og gjøre... Hva med å respektere at andre gjør ting på sin måte?

[kokosyklus]

Endaengang: du skal være litt forsiktig med å dømme andre ut i fra deg selv... det er en LITE reflektert tankegang. Så fiorkantet kan du vel ikke være at du mener alle er like?

Slike ting har også sammenheng med hvor man bor, hverm man har rundt seg etc...

jeg har mistrivdes inntil nå med stor M. Mange av grunnene til det forstår jeg nå at er fordi jeg bor der jeg gjør, uten familie og venner i nærheten. Dagene bruker jeg med oss to og vi venter på at pappa skal komme seg hjem fra jobb.

 

Selv om man da gjør sitt beste for at barnet skal ha en bra dag, så merker barnet at man er fjern. Snuppa er alltid grinete de dagene jeg er skikkelig sliten og lei. Det betyr jo bareat hun merker at jeg ikke har det braog så blir hun fortvilet. Mener du virkelig at alle barn har godt av det i lengden??

 

Jeg trives mer med å gå hjemme nå, men har fortsatt dager innimellom som er tunge. Det har sikkert du også, men noen går med slike dager hver dag. Da kan jeg ikke se at det er til barnets beste...

 

 

[endaengang]

Jeg kan også föle meg helt "ko-ko" av ungemas iblant...og drömme litt om framtiden når barna er ute av redet...:-)

Men når jeg samtidig föler at det er "fredag hver dag" ettersom ukene fullstendig FLYR avgårde så er det ikke vanskelig å ofre seg selv litt!!

 

Ser at du har skjönt hva jeg mener, det var jo hyggelig...

Selvfölgelig er det ikke alle som er i jobb kun for å realisere seg selv. Men jeg tok utgangspunkt i noen kommetarer i et annet innlegg som provoserte meg litt...

[Gjest]

Fordi du synes det høres tris og for jævlig ut og jeg da aldri burde fått barn? Den har jeg nemlig hørt før. Vi er alle ulike, har ulike barn og ulike bosituasjoner, vi velger det vi synes er best for våresbarn. Barnehagen kan tilby mye jeg ikke klarer å tilby fordi de er eksperter på små barn, og viktigst, de har mange barn slik at ungene kan få laget seg et godt nettverk utenfor hjemmet og lære å forholde seg til flere voksne. Er jo ikke slik at jeg knapt ser ungene mine og at de aldri er hjemme med meg heller da, men ja takk begge deler rett og slett :-) Både barnehage og jobb og mange timer sammen hver dag.

[endaengang]

Skriver at jeg ble INSPIRERT av det innlegget om mannen som önsket at kvinnen skulle gå hjemme...

[Gjest]

Samme hva du ble inspirert av vel? Må vel kunne stå for det du skriver uansett?

[endaengang]

Syns vel at en del (og ikke alle!!) kunne trenge en wake up-call og innse at tiden går så innmari fort og snart er barna store...

Skulle ikke forundre meg om de personer som jager karriere kanskje ser tilbake når barna er store og tenker at de kanskje kunne ha ofret litt tid når barna var små.

 

Du kan jo ikke ta dette "personlig"...

[endaengang]

Har jeg ikke stått for det jeg skriver??

 

Begynner å skjönne hvorfor du kaller deg spetakkel...

[Gjest]

Jeg tar det ikke personlig i det hele tatt, men tror ikke akkurat at du kommer med noe nytt som ingen vet fra før...

De som jager etter karriere er neppe de samme som koper på denne siden en torsdags formiddag ;-)

(jeg har høstferie btw)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet ikke helt hvor sundt det er å ta på seg en offerrolle. der man baserer verdagslivet på ting man ikke vil fordi "barna kommer først".

[endaengang]

Skulle önske alle som leste innlegget kunne legge unna alle egoistiske tanker og se hva det egentlig handlet om!

 

Jeg drar IKKE ALLE over en kam her....det er på grunnlag av noen kommentarer jeg leste i ett annet innlegg som fikk meg til å tenke på egoisme..

 

Nå har jeg tilbragt såpass lang tid her inne så nå står faktisk veslejenta og drar meg i armen her....vi skal nemlig ut i skogen en tur og se på hösten....

[:::) Frøken Velferdsrett]

kos deg i skogen :-) dit skal vi etterpå også :-)

[endaengang]

Takk for det!!

Og btw...INGEN som tvinger meg til å gå ut i skogen!

[Brava]

(Vet ikke hvor du har det fra at " vi er egoister stort sett fra vi plopper ut.." , men nyere forskning viser at vi ser ut til å være født med empati.)

 

Etter at jeg fikk barn er det disse som er det viktigste for meg. Klart jeg har ofret både deler av egen karriere og sosialt liv. Noe offer i virkelig forstand er det uansett ikke. Jeg kjenner vel ingen småbarnsmødre som jager etter en karriere som ofrer barna. Så du må leve i et annerledes miljø enn jeg.

 

Du beskriver kvinner som sier .."jeg skal ihverfall IKKE være hjemme som husmor på fulltid...jeg skal tilfredstille egne krav...som jeg vil!" men jeg tror ikke barna har det best med en hjemmeværende mor som egentlig ikke ønsker å være det og lengter ut i arb.livet. Selv henter jeg energi og fornyet inspirasjon og glede ved å delta i arbeidslivet og dette gjør meg også til en fornøyd mamma som har masse å gi til mine barn.

 

[Gjest]

Har ikke inntrykk at det er så mange som jager etter karriere her inne. Virker som det er flest som har vanlige, middels betalte yrker, som lærere, sykepleiere etc. Jeg har begynt i jobb som sykepleier etter permisjonen. Kan ikke akkurat si at jeg jager etter en karriere, tviler vel også på at det er så store karrieremuligheter for meg. Jeg jobber hovedsaklig fordi jeg må, vi trenger to inntekter. For meg er dte også viltig å føle meg samfunnsnyttig. Foreløpig jobber jeg 50%, men må nok snart opp i stilling, med barn i barnehage. Tror ikke det er så mange som har barn i barnehage for at de selv skal drive med hobbyer..