Bør (/kan) jeg gå for full foreldrerett??

[Anonym bruker]

etter 2 TURBULENTE år med en psykisk ustabil eksnarkoman, sitter jeg igjen med to tette barn. Ikke spør hvorfor; jeg ante ikke at han var så langt ute somhan var, desverre......

nå er d altså helt finito, og han har allerede begynt med advokater osv; han påstår at jeg nekter han å se barna, hvilket ikke er tilfelle. Han vil at alt skal legges opp etter hans ønsker, ikke etter hva som er best for barna. Han er ufattelig egoistisk, som eksnakomane/alkoholikere ofte er..... Barna er små, så klart, den yngste veldig liten. Jeg stoler overhodet ikke på han i forhold til barnepass, da jeg flere ganger har tatt han i å ruse seg mens bana og jeg var hos han. En gang han skulle passe h*n eldste så jeg fikk sove ut, sovna han fra barnet, jeg våknet av hysterisk barnegråt. Da mistenker jeg at han tok tabletter e.l. Jeg har ikke vært i dette tunge miljøet, møtte x en heelt annen plass. Jeg vil selvsagt ikke at han skal ha barna, da jeg opplever han som voldsom, uberegnlig og rett og slett uegnet som barnefar. Ikke lenge siden han var innlagt på lukket avdeling..

 

Hva skal jeg gjøre? Pga at han har tatt seg advokat,må jo jeg gjøre d samme....men, dere er vel ingen sjanse for at han "får barna" ? Jeg tenker mer, samvær under tilsyn....

Er d lurt av meg å kreve full omsorg, alene? Vi har aldri vært registrerte samboere. Alt i alt har vi bodd svært lite sammen..

 

Per dags dato har jeg foreldreansvar og er alenemor.

 

Han har aldri vært interessert i å hjelpe meg, eller beskøe vårt eldste barn, da vi ikka har bodd sammen. Bare nå etter at jeg gikk fra han, at dette, plutselig, har blitt aktuelt......

 

Noen innspill?

 

TAKK

[Anonym bruker]

Go, girl, go!!

Han høres ikke ut som en som kan seg av barna alene. Kanskje samvær under tilsyn som du sier, kan være en løsning. Du kan kanskje starte med å ta kontakt med helseteamet i din kommune? Barnevernet vil sikkert bli koblet inn, men det skal jo strengt tatt ikke være farlig. Lykke til så mye, og fortell gjerne hvordan det går med dere.

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne annet enn at barnevernet må inn i bildet her, prat også med familievernkontoret og evt helsestasjonen. Du har krav på gratis rettshjelp, be om hjelp på familievernkontoret så du er sikker på å få en med erfaring i familierett.

 

Ikke fremstå som vanskelig, det faller tilbake på deg. Du må fremstå som er god mor som vil det beste for barna dine, dvs at du er enig i at de må få ha kontakt med sin far, men i stabile trygge rammer. I og med at han har vært lagt inn har du bevis på at han kan være ustabil, du må også forlange at han skal være rusfri. Det vil du med en gang få medhold i fra barnavernet og han blir pålagt å levere urinprøver for å bevise at han er ren. Foreslå samvær med tilsyn til å begynne med til dere ser hvordan det går...

 

Antagelig vil han sette seg helt på bakbena og fremstå som den egoisten han er, ikke vanskelig å forutsi hvem som får foreldreretten da. Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Du har full foreldrerett allerede, i og med at du ikke har bodd sammen med faren til barna ved deres fødsel(dvs dersom du ikke har skrevet under på delt ansvar) Foreldreansvar og foreldrerett er det samme. Det er omsorgen det her er snakk om, og den får ikke han. Dette begrunner jeg i at du allerede er en god omsorgsperson for barna og har hatt hovedomsorgen hele tiden, og ikke nektet faren samvær.

 

Han får ikke dette, da du er egnet, og han har den forhistorien/historien han har. Eneste du må passe på, er å ikke nekte ham å se barna. Tilby noe du og barna kan leve med av samvær, om det så er under tilsyn han må ha samværet.

 

Ikke krev full omsorg. Det har du allerede. Tilby heller samvær slik du mener det bør være for å være til barnas beste. Vis at du ikke er egositisk, og at du forstår og vil at barna skal ha kontakt med sin far.

 

Men jeg tror du kan slappe av. Ofte blir slike "forsmådde" ekser forbanna, og setter igang mye styr med advokat osv. Men det vil ikke si at de gjennomfører hele greia. Han har nok tenkt lite over hva det vil si i hverdagen, det han krever;) Han vil måtte stille opp til faste tider for barna, og det er ikke sikkert han klarer, tror du?

 

Uansett må dere til mekling, før han kan gå videre med dette evt til retten.

 

Du skal stå på ditt, være saklig og rolig, og gi han et tilbud som faktisk er realistisk slik situasjonen er. Tenk hele tiden på barna, for det kommer til å bli tøft for deg, om han holder på lenge nok. Det som kan gi deg krefter til å stå på ditt(det beste for barna), er nettopp tanken på at det du nå gjør er for dine barn og deres hverdag.

 

Fra hans side kan det høres ut som om dette er en hevnaksjon(som er vanlig), for å knekke deg og vinne over deg. Ikke tanken på barna.

[Anonym bruker]

Ja. d er jo nettopp d d er... en hevnaksjon, på et vis......

 

jeg har aldri nektet han å se barna. jeg leier en etasje hos mine foreldre nå mens vi venter på at huset mitt skal bli klart, og etter alt styret han har laget, kan jeg til dels skjønne at han ikke har veldig lyst å treffe mine foreldre...selv om han ikke har noen grunn til d, de har vært helt utrolige disse åra, og tatt imot han med åpne armer hele veien...med tanke på barna, da. så han er absolutt velkommen hit. han nekter jo på dette å, sier at mine foreldre har skjelt han ut osv. - d er jo blank løgn... barna bor her hos meg og d er her samværet skal foregå... på barnas premisser.jeg er ikke int i å stenge han ute totalt; men at barna mine skal være TRYGGE, rett og slett!! hvem vil ikke d?? han tror at han kan hente dem og ha dem på overnatting osv, selv om han aldri har hatt noen av dem i mer enn max 1 t i strekk...... han evner ikke å se barnas behov..... d er så trist !!!

 

 

skal til mekling nå snart. grur meg. han er som før nevnt, veldig voldsom, og har et vokabular enhver 'sjømann' kan misunne ham....jeg blir rett og slett helt satt ut av hele han ! og nå er han i tillegg RASENDE på meg huff.....

men d er jo som dere sier; jeg vil jo ikke ta fra barna pappan sin !! jeg vil jo bare at han skal "måtte" ta seg sammen såpass at han er kapabel til å ha dem på egenhånd, eller at d foregår med tilsyn........jeg vil ikke være 'den store stygge ulven'........

 

jeg føler hele småbarnsperioden bare blir stress å mas av hele greia... han sender mange (!) sms'er daglig, ringer osv; og alt er bare kjefting....

jeg går lissom på tå hev, jeg. er egentlig ikke vant med sånt.

 

elsker barna mine overalt på jord !! dumt jeg skulle få dem med han OG, veldig trist å tenke 'sånn'.......

 

takk for saklige, fine svar!!

 

jeg skriver mer når d kommer mer....

 

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er i en situasjon som er ganske lik deg og vil bare ønske deg lykke til. Faren her er ikke voldelig men det å beskytte barna mot narkotika er visst ikke så lett som det burde være desverre. Håper alt går din og barnas vei og blir veldig glad om du kan oppdatere oss;)

[Meesah og HattiFnattene♡]

minimal sjangse for at han får ungene..mikroskopisk

[Anonym bruker]

Han har aldri vært fysisk mot meg; men blir voldsom...kaster og knuser ting osv... temperament de luxe!! og, minimal kroppskontroll

 

ja skulle tro d var MYE lettere enn alt man faktisk må gjennom !!! :S

 

nei han 'får' jo ikke barna.......spm er vel om han får samvær uten tilsyn....

 

skal gi tilbakemelding!