Er det noen av dere som har foreldre med psykiske problemer?

[Anonym bruker]

Hvordan påvirker det dere i dagliglivet? Selv om dere er voksne og har fått egen familie og ta hensyn til.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke det selv, men mora til sambo har psykiske problemer. Hun har tidligere forsøkt å ta livet av seg (mens sambo gikk på ungdomsskole). Hun har perioder der hun er svært deperimert, men hun går nå på medisiner.

[Anonym bruker]

Men er han mye bekymret for henne? Påvirker det familielivet deres på noen måte?

HI

[Anonym bruker]

Tja.. faren min er psykopat, ingen tvil om det. Han har bedratt mange rundt seg, svindlet, sloss, banket opp kvinnfolk og vært rett og slett en JÆVEL mot folk. Hadde kontakt med han noen år, men måtte bare kutte det ut. Han skulle kontrollere livet mitt, og gikk helt amok dersom han ikke fikk vite ALT som foregikk. I tillegg hater han mamma (de ble skilt for mange år siden) så mye at hvis han bare hørte navnet hennes, så knytta han nevene i sinne. Han la aldri en hånd på meg, men han visste nøyaktig hva han skulle si for å trykke meg ned.

 

Han er i tillegg ganske alkoholisert.

[Anonym bruker]

Ja, det skal lite til for at han blir bekymret. Hun har nylig fått seg kjæreste, og nå går sambo og er redd for hvordan hun vil bli og hva som skjer, hvis forholdet evt skjærer seg. Han blir også bekymret hvis hun ringer og sier at hun er sliten pga jobben.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det påvirker meg nå fordi jeg har en familie som aldri noen sinne er stabil, man vet ikke hva som skjer noen gang. å fordi barn av psykisk syke ofte ikke får det så lett som voksene, har jeg søsken som trenger støtte også.

 

men jeg personlig har det fint, selv om jeg skal inrømme at jeg mange mange mange ganger har tenkt "er jeg som henne? vil mitt barn føle for meg som jeg gjør for henne?"

 

men man kan ikke tenke sånn.

[:::) Frøken Velferdsrett]

(tar meg frihet til og svare på det spørsmålet)

nei jeg er ikke mye beskymret for henne. i stor grad likegjyldig ovenfor hennes sinstilstand. det er resten av røkla jeg er beskymret for

[Anonym bruker]

Min pappa er manisk og har psykopatiske trekk, det har jo påvirket meg/formet meg til den jeg er i dag. Det har vært mange tårer og vonde tider. Han nekter behandling, er jo ikke noe galt med han, det er bare alle andre som er ute etter han....!

 

I dag påvirker det meg ikke nevneverdig, vi har nesten ingen kontakt. Han er faktisk en fantastisk mann i sine gode perioder og veldig glad i barn, så på en måte er det synd ikke ungene kjenner bestefaren sin. Men jeg kan ikke utsette dem for uforutsigbarheten, jeg har i friskt minne at han bare dro fra min gråtende lillesøster alene på fortauet da hun var 5-6 år, at han kom inn til meg og sa "hadet, for godt, nå gjør jeg det slutt" og bodde i bilen i to dager uten å ta telefonen etterpå osv. Tusenvis av episoder, jeg synes det er leit at vi ikke ser mer til hverandre, men jeg kan ikke ta ansvaret for han heller, så lenge han nekter å ta imot hjelp. Det er ikke lett...

[Anonym bruker]

min mor har i flere år nå hatt "fast rom" på et "sykehjem"